Debatt

Kort sagt, mandag 13. juli

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Barn og narkotikapolitikk. Permitteringsordningen. Eldreomsorg. Fotgjengernes trafikksikkerhet. NHOs kompetansebarometer og norske bedrifters kompetansebehov. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke «uten videre»

Aftenposten skriver 29. juni at permitteringsperioden ikke bør forlenges «uten videre». Det er vi helt enig i – for det er ikke «uten videre» når reiselivsbedrifter, busselskaper, luftfart, kantinedrift, og vaktselskaper måtte stenge ned og permittere i hopetall på grunn av smitteverntiltak.

To ganger tidligere på 2000-tallet har regjeringen benyttet seg av forlenget permitteringsordning. Begge ganger har krisen vært mindre enn den vi opplever nå.

Da permitteringsordningen ble forlenget i 2009 og 2016, under finanskrisen og oljekrisen, gikk de fleste av de permitterte tilbake til samme jobb. Den andelen var noe lavere i årene hvor maksimal permitteringsperiode var kort.

Storparten av de permitterte kommer fra virksomheter som skal i gang igjen, men det tar tid. For krisen er ikke over. Utsatte bransjer som luftfart og reiseliv må vente mange måneder før vi igjen får normal aktivitet. Permitteringslengden bør derfor tilpasses den virkelige situasjonen.

Oppsigelsesprosesser er tid- og ressurskrevende Disse prosessene starter nå i mange bedrifter. Det å vente til etter sommeren vil være for sent.

Vi vil ikke forlenge permittering «uten videre». Vi vil ha med de ansatte videre.

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO


Barna og narkotikapolitikken

I Aftenposten 25. juni kritiserer Hans F. Marthinussen prosjektet Foreldreoppropet mot narkotika. Han påstår at det for oss handler om å skremme folk på den mest effektive måten: Å fortelle folk at barna deres er i fare. Men det er de jo.

Marthinussen hevder at det er liten grunn til å frykte økt bruk og økte skader som følge av Rusreformutvalgets forslag om avkriminalisering av alle narkotiske stoffer, under det som er svært høye mengdegrenser. For cannabis vil den foreslåtte mengden på 15 gram kunne representere flere dagers tung hasjbruk.

Rusreformutvalget mener en avkriminalisering vil medføre en «ikke nevneverdig økning». Faginstanser som Folkehelseinstituttet spør om dette for eksempel betyr en økning på fem eller to prosent? En økning på to prosent vil for eksempel bety at ca. 20.000 flere unge voksne mellom 16 og 30 år vil prøve cannabis.

Siden den foreslåtte modellen inkluderer avkriminalisering av alle typer ulovlige rusmidler, mener FHI at en ikke kan utelukke at antallet brukere av både cannabis og andre typer illegale rusmidler, vil øke.

Vi er bekymret for hvor den antatte økningen vil forekomme. Dersom økningen skjer i aldersgruppen under 25 år, der rusbruken gjør størst skade, vil det være alvorlig. Ungdom i Norge er i dag blant dem som bruker minst narkotika i Europa. Det viser at mye i vår politikk fungerer.

Politikken legger vekt på å forebygge, ikke å straffe. Den gir samtidig et tydelig signal til unge. Dette må vi ta vare på, for å unngå at unge får fremtiden ødelagt.

Kristine Olsen Moss og Knut T. Reinås, Foreldreoppropet mot narkotika


Eldre skal være sjef i eget liv

I et innlegg 8. juli skriver tidligere medlemmer i eldrerådet i Oslo om utfordringene innen eldreomsorgen i Oslo. Jeg er enig med avsenderne om at det ikke er godt nok når eldre kun får dusje én gang i uken.

Oslo får 50.000 flere eldre de neste 20 årene. Derfor har vi de siste fem årene økt bemanningen i hjemmetjenesten i Oslo med 500 årsverk. Med flere ansatte blir det bedre tid til god omsorg. Vi har også innført aktivitetstid. Det er en time i uken som den eldre selv bestemmer hvordan skal brukes.

Vi har sikret åpenhet om kvaliteten på sykehjemmene. Mye av dette var hemmeligholdt under det borgerlige byrådet. Nå spiller vi med åpne kort, fordi det er kun når du tør å snakke om utfordringene, du kan gjøre noe med dem.

Ting går i riktig retning. Vi er i gang med en storstilt omlegging av eldreomsorgen, og vi er ikke fornøyde før vi har en verdig eldreomsorg for alle. Bystyret ønsker et aktivt råd for eldre, som skal være den vaktbikkja vi politikerne trenger at det er.

Jon Reidar Øyan, helse- og sosialpolitisk talsperson, Oslo Arbeiderparti


Fotgjengernes rettsløshet

Stian Sørlie tar i Aftenposten 23. juni for seg spørsmålet: «Hvilke rettigheter har vi som fotgjengere, om noen?» Han svarer selv: «Alle!»
Ja, om det var så vel! Men den regelen som han siterer til støtte for sitt syn, Trafikkreglenes paragraf 18, pkt. 3, er utformet slik at den gir én trafikantgruppe, syklistene, ubegrenset adgang til å ta seg til rette på fotgjengernes bekostning. I motsetning til hva Sørlie hevder er denne paragrafen aldeles ikke klinkende klar. De tilsynelatende begrensningene som paragrafen nevner, er ikkemålbare, skjønnsmessige hensyn. Det er bare å ta seg en spasertur på byens fortau for å se at her er det syklistenes skjønn som gjelder. (Hvilken fotgjenger velger å pukke på uklare paragrafer når alternativet er å bli kjørt ned?)

Sørlie stiller to betimelige spørsmål: «Hvorfor overholdes ikke dette klare regelverket? Og hvorfor håndheves det ikke?»

Svaret på begge spørsmålene er nettopp at regelverket er så uklart at det vanskelig kan overholdes og derfor knapt kan håndheves. Og regler som ikke håndheves, blir heller ikke respektert.

Odd Gunnar Skagestad, Oslo


NHOs kompetansebarometer og norsk utdanningspolitikk

Abelia-direktør Øystein E. Søreide tror norske bedrifter styrkes hvis universiteter og høyskoler finansieres etter hvorvidt studentene får «relevant arbeid». NHOs kompetansebarometer er fasit: «Ser vi på teknologi- og kunnskapsbedriftene, er situasjonen alvorlig. 69 prosent av dem har et udekket kompetansebehov på mastergradsnivå.» Da leser han forkjært. Tallet viser behovet for å rekruttere personale de neste fem årene, ikke udekket behov nå. Ifølge barometeret mener bare 10 prosent av bedriftene at de i stor grad har et udekket kompetansebehov i dag.

Bedriftene må selv være attraktive arbeidsplasser og ikke bare forvente at samfunnet skal utdanne flere som passer en nøyaktig profil. Bedriftenes valgte løsning for å dekke sitt kompetansebehov er klokelig nok å utvikle egne ansatte, viser barometeret. En stor andel av Abelia-bedriftene samarbeider godt med akademia, og det er bare 3 prosent som tydelig mener utdanningene ikke er relevante nok. Dette gode samarbeidet kan videreutvikles, uten å ty til en byråkratisk og fordreid omlegging av studiefinansieringen.

For få år siden brukte NHO-direktøren kompetansebarometeret til å advare mot «mastersyke» og be myndighetene redusere antallet mastergrader betydelig. Vi kan være glade for at politikerne ikke var like lydhøre da.

Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Abelia
  3. Forskerforbundet
  4. Trafikksikkerhet
  5. Høyere utdanning
  6. Debatt
  7. Koronaviruset

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 8. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august