Debatt

Et uavhengig utvalg bør granske Statoils utenlandsvirksomhet | Aage Borchgrevink

  • Aage Borchgevink
    Aage Borchgevink
    Forfatter av «Giganten. Fra Statoil til Equinor: Historien om selskapet som forandret Norge».

I 20 år har massive inntekter fra Norge dekket over elendigheten ute, skriver innleggsforfatteren. Her fra Statoils skifergassvirksomhet i USA i 2012. Foto: Charles Eckert

Mye tyder på at staten er en dårlig eier for norske selskaper som går utenlands.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statoil (i dag Equinor) gikk utenlands i 1990 for «å spille i internasjonal førstedivisjon», som konsernsjef Harald Norvik uttrykte det.

I boken Giganten skildrer jeg det fargerike toktet utaskjærs. Selskapet måtte takle mafia, svindlere og terror og allierte seg med Thor Heyerdahl i kampen om operatørskap i Kaspihavet.

En generasjon senere er fasiten dessverre ikke bare imponerende, slik Dagens Næringsliv (DN) viser i en mye omtalt reportasjeserie om 200 tapte milliarder i USA.

Historien kan minne om en popstjerne med høyt hår som drar til Hollywood for å bli svær og kommer hjem med halen mellom beina etter å ha sløst bort mammas penger.

Hva gikk galt?

Troverdig med gyllen fremtid?

En oversikt jeg siterer i boken, viser at selskapet ute hadde en negativ kontantstrøm på 250 milliarder kroner i perioden fra 2001 til 2019. Equinor innvender at inntektene vil komme, og at selv om USA er dårlig, går det bra andre steder.

Aage Borchgrevink er forfatter av boken «Giganten. Fra Statoil til Equinor: Historien om selskapet som forandret Norge». Foto: Morten Uglum

Til det er det å si at de beste investeringene skjedde på nittitallet, da Statoil var i allianse med BP. Inntektene herfra trekker opp resultatet nevnt over.

Etter børsnoteringen i 2001 er det mer enn USA som trekker ned: Canada, Iran, Tanzania, Irak, Russland, for å nevne noe. Nye andeler i Brasil kan trekke opp.

Grunnleggende er det etter tretti år litt vanskelig å tro på selskapets løfter om en gyllen fremtid. Equinor forventer at oljen i 2025 koster 77 dollar fatet.

Kan hende får de rett, men gjennomsnittlig oljepris de siste fem årene før koronakrisen var 57 dollar fatet. Legges det tallet til grunn, blir nedskrivningene enda større.

Les også

Flere partier krever at Equinor selger seg ned i utlandet

Internkontrollen fungerte ikke

USA-historien viser at internkontrollen ikke fungerte på begynnelsen av 2010-tallet.

Historisk har en av konfliktlinjene i selskapet gått mellom internrevisjonen og utenlandssatsingen. I 2003 måtte konsernsjef og styreleder gå etter at internrevisjonen varslet om at Statoil hadde bestukket sønnen til en iransk politiker.

Equinor bedyrer at de har tatt et oppgjør med kulturen som DN beskriver. Men så sent som i 2018 konkluderte revisor KPMG med at Equinor «ikke hadde effektiv intern kontroll over finansrapporteringen per 31. desember 2017».

Dette er flere år etter at den angivelige opprydningen startet og nok et varsku som tilsynelatende har gått eier og styre hus forbi.

Å tro at dette bare er konserndirektørenes feil, eller at et nytt styre vil fikse problemet, er naivt. Problemet stikker dypere.

Grunnleggende tror jeg historien viser at kombinasjonen av å ha staten som passiv hovedeier, en gullkalv i form av norsk sokkel og lite kritisk dekning av utenlandssatsingen har vært gift for Equinor.

Les også

Venstre-topp vil utrede å flytte eierskapet av Equinor fra Tina Bru (H) til Iselin Nybø (V)

Småkongedømmer og sløseri

Ute har selskapet operert i et vakuum, og det ser ut som de dårligste trekkene ved Statoil-kulturen blomstret: småkongedømmer, rot og sløseri.

Selskapet er spaltet: I 20 år har massive inntekter fra Norge dekket over elendigheten ute.

Eksempelet tyder på at staten er en dårlig eier for norske selskaper som går utenlands.

Tafatte styrer er et resultat av sløvt eierskap.

Konsernledelsen får dermed stor makt og kan ha andre interesser enn eieren. Så sent som i januar i år kjøpte Equinor seg opp i oljeskifer i Argentina. Investeringen tyder på at den gamle vekststrategien ikke er skrinlagt.

Den nåværende statlige eierskapsmodellen har bestått i to tiår og feirer seg selv i årlige eierskapsmeldinger. Både Høyre og Arbeiderpartiet står bak kompromisset om at staten skal holde en armlengdes avstand til selskapene vi eier. I Norge har modellen fungert godt.

Les også

Delprivatiseringen av Statoil var god sosialdemokratisk politikk | Kjell Roland

Konspirativ stillhet

Det er påfallende hvordan konfliktene som preget de første tiårene av norsk oljehistorie, døde hen da de to store partiene fant hverandre i oljen.

Det ble aldri debatt om det var klokt av staten å eie et selskap som driver forretninger i noen av verdens mest undertrykkende stater med noen av verdens minst åpne selskaper. Ei heller om Equinors tvetydige rolle i klimakrisen.

Det er denne nærmest konspirative stillheten som gjør at hundrevis av milliarder blir borte uten at det får konsekvenser.

DNs avsløringer er en påminnelse om at tiden er inne til å spørre om selskap og eierskap kan fortsette som før.

Bør staten selge seg ned?

Equinor har en lang og stolt historie som lokomotiv for norsk industriutvikling og innovasjon. Johan Sverdrup-utbyggingen har gått på skinner. Selskapet har åpenbart en fremtid i olje og gass og kan også spille en rolle i det grønne skiftet.

Den flytende vindmøllen Hywind er ett eksempel på grønn Equinor-teknologi som etterspørres mange steder i verden.

Samtidig mente et fransk analyseselskap i vinter at verdien av Equinors fornybarvirksomhet var underpriset med 90 milliarder, siden den grønne avdelingen er lenket fast til det svarte moderskipet.

Er dette er et argument for å skille fornybarvirksomheten ut som et eget selskap?

Regjeringen bør sette ned et utvalg for å se på hva som har gått bra og mindre bra i Equinors internasjonale virksomhet, hvilke lærdommer som kan trekkes av det, og om eier og selskap fremdeles har samme interesser.

Hvis ikke, bør staten vurdere å dele opp eller selge seg ned i Equinor.

Aage Borchgrevink er forfatter av «Giganten. Fra Statoil til Equinor: Historien om selskapet som forandret Norge».

  1. Les også

    Equinor – en hest uten rytter | Therese Sollien

  2. Les også

    Fagforeningsleder spår Equinor-sjefs avgang

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Equinor
  2. USA
  3. Thor Heyerdahl
  4. Statoil
  5. Norsk sokkel
  6. Debatt

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Venstre-topp: Oljedepartementet bør ikke lenger eie Equinor

  2. NORGE

    Investeringsdirektør om Equinors USA-skandale: Fellesskapet kan ha tapt summer som nærmer seg et helt forsvarsbudsjett

  3. ØKONOMI

    Oljeministeren etter møte med Equinor: – Har vært en dårlig forretning

  4. ØKONOMI

    Equinor-styreleder: USA-tapene har økt til 190 mrd.

  5. ØKONOMI

    Flere partier krever at Equinor selger seg ned i utlandet

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Staten må kreve åpenhet fra Equinor