Debatt

Helsehjelpen uteblir. Men årsakene er sammensatte.

  • Rose Mari Olsen
    Førsteamanuensis, Nord Universitet, Senter for omsorgsforskning
  • Siri Andreassen Devik
    Førsteamanuensis, Nord Universitet, Senter for omsorgsforskning
  • Aud Uhlen Obstfelder
    Nestleder forskning ved NTNU, Institutt for helsevitenskap Gjøvik og professor, Senter for omsorgsforskning
  • Nina Beate Andfossen
    Førsteamanuensis, NTNU i Gjøvik, Senter for omsorgsforskning
Fremtidsutsiktene skaper bekymring. Oppgavene blir ikke færre, og vi trenger at de som har valgt yrket, blir værende, skriver innleggsforfatterne.

På sykehus og i kommuner er det oppgaver som ikke blir utført godt nok eller utelatt. De er ikke ubetydelige. Og nå er smertegrensen nådd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sykepleiere er slitne av å beklage, skriver Maria Fallsen i Aftenposten 2. november. Tiden strekker ikke til, og viktige oppgaver må vente eller blir ikke gjort. Forskningen viser det samme. En ny kunnskapsoppsummering om utelatt helsehjelp viser at dette påvirker både kvalitet og pasientsikkerhet, og etiske dilemmaer brer om seg.

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Senter for omsorgsforskning skrevet en kunnskapsoversikt om utelatt helsehjelp. I internasjonal forskning er dette omtalt som blant annet «missed care», « unfinished care» eller «unmet needs». Oversikten er publisert denne uken på Omsorgsbiblioteket.

Kunnskapsoversikten viser resultatet av søk og analyse av forskningsartikler som omhandler utelatt helsehjelp i internasjonale tidsskrifter.

Utelatt helsehjelp – et symptom på hva?

Vi leser om det daglig. Sykepleiere og andre helsearbeidere haster mellom oppgavene, gjør bare deler av oppgavene eller faktisk også utelater dem. Dette er realiteten både i sykehus og kommuner. Oppgavene som ikke blir utført godt nok eller utelatt, er ikke ubetydelige. Smertegrensen er nådd. Pasienter får ikke dekket ernæringsbehovet sitt, viktige medisiner blir ikke gitt eller gis feil, pasienter må dø alene, informasjon formidles ikke, og sykepleiere vil ikke lenger være sykepleiere. Listen synes uendelig.

Utelatt helsehjelp er et voksende forskningsfelt. Internasjonalt hevdes det at utelatt helsehjelp kan fungere som et barometer på arbeidsintensiveringen i helsetjenesten. Oppgavene er faktisk blitt for omfattende både i antall og kompleksitet til at de som jobber der, makter å løse dem.

Opplevelsen av at det ikke er tid nok til å utføre alle arbeidsoppgavene, kjenner vi igjen i de fleste yrker. Samtidig er det få bransjer der utelatelse får så store konsekvenser, ja, til og med fatale, som i helsetjenesten. Fremtidsutsiktene skaper dessuten bekymring. Oppgavene blir ikke færre, og vi trenger at de som har valgt yrket, blir værende.

Klager på kvaliteten

Utelatt helsehjelp blir riktignok problematisert, men oftest sett på som et uttrykk for dårlig kvalitet eller en trussel for pasientsikkerheten. Over halvparten av klagene til Pasient- og brukerombudet i 2020 omhandlet nettopp dårlig kvalitet på hvordan tjenestene ble utført. Herunder nevnes lite omsorgsfull behandling, mangelfull informasjon, kommunikasjonsproblemer og svikt i pasientforløp. Andelen klagesaker som omhandler kommunale helse- og omsorgstjenester, øker.

Satsinger på kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet har samtidig vært omfattende, og nye rutiner og systemer tas stadig i bruk av tjenesten. Tiltak for å sikre hensiktsmessig behandling har også vært gjennomgangstema for helsemyndighetene siden begynnelsen av 90-tallet, men problematikken er fortsatt uløst.

Forsøk på å fastsette bemanningsnormer i sektoren har til nå vært mislykket

Mer enn kun en kvalitetsbrist

Tiden synes overmoden for å se at utelatt helsehjelp er mer enn et symptom på kvalitetsbrist i tjenesten. Det handler også om folkene som jobber der. Ikke om den enkeltes dugelighet eller ansvarsfraskrivelse, men om hvilke betingelser de jobber under.

Forsøk på å fastsette bemanningsnormer i sektoren har til nå vært mislykket. Kompleksiteten i helse- og omsorgstjenestene og variasjonen i pasientgrupper gjør dette til en nesten umulig oppgave.

Forskning viser dessuten at sammenhengen mellom antall personer på jobb og forekomst av utelatt helsehjelp ikke er absolutt. Hvorvidt bemanningen oppleves tilstrekkelig eller ikke, kan for eksempel være like utslagsgivende som den faktiske bemanningen. Dette har gitt grunnlag for å se nærmere på hvilken rolle arbeidsmiljøet spiller.

«Slakk» i organisasjonen

Det hevdes at gunstig arbeidsmiljø oppstår i organisasjoner som gir «slakk». Mer bestemt handler dette om arbeidsplasser som gir ansatte mulighet til å påvirke arbeidsdagen, til å oppleve fellesskap og eierskap til både ressurser og oppgaver.

Grunnbetingelser for å oppnå «slakk» i organisasjoner angår utvilsomt både antall personer og riktig kompetanse på jobb, men betinger også ledere som tilrettelegger for ansattes involvering.

Om «behandlingen» av utelatt helsehjelp skal bli mer enn symptomatisk, trengs mer kunnskap om de bakenforliggende årsakene. Det er også avgjørende å få innsikt i hvordan ledere forstår kapasitets- og kvalitetsutfordringene i helse- og omsorgstjenestene og hva de trenger for å sikre at deres ansatte evner å utføre oppgavene i tråd med forventningene.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Maria Fallsen: Jeg er sykepleier, og jeg er sliten. Av å beklage.

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Helse