Kort sagt, onsdag 1. juni

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Narkotikapolitikk. Utenlandsstudenter. Dette er dagens kortinnlegg!

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Surr om rus i Aftenposten

Aftenposten har i lang tid flagget støtte til avkriminalisering av besittelse av narkotika til eget bruk, senest på lederplass 26. mai.

Artikkelen omhandler tre høyesterettsdommer med signal om markant endring av straffutmålingspraksis i saker vedrørende rusavhengiges befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Lederskribenten fremstiller det som uriktig at KrF er motstander av endring i straffutmålingspraksis.

Det Aftenposten er utydelig på, er skillet mellom hva som skal være straffbart, og hvilke reaksjoner en lovovertreder skal møtes med.

Etter Stortingets behandling av rusreformen er det fortsatt straffbart for alle, uavhengig av om man er rusavhengig eller ikke, å erverve, oppbevare og bruke narkotika. Heller ikke høyesterettsdommene medfører avkriminalisering av befatning med narkotika, hverken store eller små mengder.

Riksadvokatens nye retningslinjer virker å gå lenger enn det som kan utledes av dommene i Høyesterett. Internt i politiet mener flere at retningslinjene stiller polititjenestepersoner i en umulig situasjon i arbeidet mot narkotikakriminalitet.

Retningslinjene betyr etter deres oppfatning en avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika, det kan bety en nedgang i politiets innsats mot narkotikakriminalitet. Det er beklagelig.

KrF vil ikke senke terskelen for ungdom inn i bruk av narkotika. Vi vil bidra til en rusreform som gir tunge rusmisbrukere en god oppfølging fra helsevesenet. Dét lar seg gjøre uten avkriminalisering og begrensninger i de virkemidlene politiet har etter straffeprosessloven.

Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant (KrF)


Medisinstudenter i utlandet lider

Årlig kan man lese artikler om hvordan det er høyrisiko å studere medisin i utlandet og om utenlandske universiteters strategier for økonomisk vinning. Hvordan skal dette løse seg?

Hovedårsaken til at omkring 50 prosent av norske medisinstudenter studerer i utlandet, er at det er få plasser i Norge. De som har et bra snitt, men ikke bra nok, må dra til utlandet. Mange av disse universitetene er bevisste på den økonomiske støtten vi får fra Lånekassen. Dette gjør oss enda mer sårbare.

En representant burde ha blitt sendt for å inspisere hvordan det er på de ulike universitetene. Det kan virke avskrekkende på universitetene og betryggende for studentene. Vi er norske studenter i utlandet. Vi bør ha krav på trygghet. Urettferdig behandling i utlandet er noe hele systemet taper på.

Ritika Jaswal, student