Debatt

Ubåtstriden mellom USA og Frankrike feiltolkes

  • John Berg
    John Berg
    major (R), forsvarsanalytiker
Ubåtkjøpet har en lang historie, skriver John Berg.

Mange overser at Australia lenge har knyttet forsvaret stadig tettere til USA.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann, feiltolker striden mellom Frankrike og USA om Australias kjøp av nye ubåter (Aftenposten 23. september). Det er han ikke alene om.

Årsaken er at man overser at Australia i rundt 20 år har knyttet forsvaret stadig tettere til USA, tettere enn noen andre. Dette medfører meget store materiellkjøp i USA, blant annet av fly og teknologi til overflatefartøyer.

At dette nå krones med en forsvarsavtale, er bare naturlig. At britene også seiler inn på arenaen, understreker behovet.

Da Royal Navys nye hangarskip HMS Queen Elizabeth seilte inn i Sør-Kina-havet, brukte kineserne usedvanlig språk. Britene «ber om juling», «inviterer til nederlag» og vil bli «kastet ut». President Emanuelle Macrons ordbruk i ubåtsaken blir pyntelig i kinesisk selskap.

Ubåtkjøpet har en lang historie. Det begynte egentlig på 1980-tallet da Australia utlyste konkurranse om nye ubåter. Til stor skrekk blant de store vant lille svenske Kockums med sin 3300 tonns Type 471 og bygde opp ASC (Australian Submarine Corp.) i Adelaide. Her ble ubåtene bygget.

Da Collins-klassen, som ubåtene heter i Australia, skulle skiftes ut, vant som kjent franske Naval Group. Det begynte imidlertid snart å versere ymt om at franskmennene ikke kom like godt ut av det med australierne som svenskene da de bygde opp ASC.

Neumann bør regne med at en sterk drivkraft bak hevelsen av kontrakten har vært australsk industris lobbyvirksomhet i Canberra. Denne har falt pent sammen med den pågående sikkerhetspolitiske utviklingen. Så enkelt er nok dette.

Neumanns bekymring for Norges stilling bør få annet fokus. Da Norge valgte tyske ubåter, fikk svenskene ikke engang være med og konkurrere! Dette falt i tid kort etter en meget hard konflikt mellom tyske ThyssenKrupp og svenskene, der tyskerne fikk kjøpe Kockums for å kjempe sammen med svenskene på ubåtmarkedet. Det ble snart klart at tyskerne tvert imot planla å presse svenskene ut. Svenskene brukte muskler og selveste ThyssenKrupp måtte kaste kortene og selge tilbake, og verftet heter nå Saab-Kockums.

Da Norge skulle begrunne hvorfor svenskene ikke fikk være med i vår konkurranse, bygde vi helt og holdent på den tyske argumentasjonen i denne konflikten. Følg med, Neumann. Sterke norske krefter fremmer en todeling i Norden, med EU-landene Sverige og Finland som kjernen i et Østersjøsamarbeid og Norge utenfor med en stadig mer atlantisk orientering.

Les også

  1. Fransk ubåtverft sender faktura til Australia

  2. Krisen mellom Frankrike og USA kan splitte hele Vesten

  3. Macron og Biden skal ha samtaler om ubåtkrangelen

Les mer om

  1. Frankrike
  2. USA