Byantikvaren i Oslo har gått løs på Groruddalens skjulte perle. Vi er fortvilet over situasjonen.
Skal folk bo i museer uten selv å ha påvirkning på egen bosituasjon?
Byantikvaren i Oslo har gått løs på atriumhusene på Ammerud med en akademisk tilnærming til kulturminnevern. At bygningene først og fremst skal fungere som boliger, fremstår som underordnet.
Boligområdet med 236 hus blir omtalt som Groruddalens skjulte perle. Mange bor her hele livet. Inntil nylig var sjargongen at man ble boende til man ble trillet over til Ammerudhjemmet et steinkast unna.
Byantikvaren har vist liten interesse for bomiljøet
Det var arkitekten Håkon Mjelva som tegnet borettslaget med atriumhus. Det sto ferdig i 1967. Atriumhusene lager et teppe av identiske boliger i terrenget. Det gode bomiljøet er et resultat av kvalitetsmessig arkitektur og engasjerte beboere.
I fjor varslet Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) oppstart av detaljregulering. Så langt har byantikvaren vist liten interesse for bomiljøet. Byantikvaren fremstår ikke som talerør for hverken funksjon, trivsel eller arkitektonisk verdi.
Forringer særegenheten i borettslaget
Det er tilbyggene som ble tegnet av arkitektene Torbjørn Sletvold og Anne Berit Berg i 1985, som har fått byantikvaren til å sette på bremsene. Historisk kan tilbyggene sees på som en motreaksjon på opplevde mangler i husenes funksjonalitet.
De har pulttak og kan tilpasses til hvordan boligen ligger i terrenget. De kan også varieres med vinduer. Byantikvaren mener tilbyggene forringer særegenheten i borettslaget.
Deres forslag er å tillate et helt nytt tilbygg med flatt tak uten vinduer i fasaden. De ønsker dermed å rydde opp ved å innføre enda et nytt uttrykk. Hva disse tilbyggene, som fremstår som tette bokser, skal tilføre, har ikke byantikvaren noe godt svar på. For oss fremstår det som en dårligere løsning også estetisk.
Barnefamilier sendes ut på boligmarkedet igjen
Borettslagets historie viser også at vinduer har vært et sterkt ønske. Vinduer i fasade ble tillatt 11 år etter innflytting. Det var klare og begrensende retningslinjer for dette.
I sin nye plan ønsker ikke byantikvaren å tillate noen form for vindu i fasade. Det helt uavhengig av om fasaden vender ut mot et skogholt eller om det er snakk om et kjellervindu som blir tilnærmet usynlig.
Det omtales som et prinsipp. Barnefamilier som ønsker å tilpasse boligen sin til ulike livsfaser, sendes ut på boligmarkedet igjen. Det må være praktisk for byantikvaren å sette bestemmelser i et bomiljø der tradisjonen for å ringe etter advokathjelp ikke er til stede.
Beboere tør ikke å sette inn varmepumper
Byantikvaren har begrenset erfaring med å jobbe med store borettslag. Det har vi forståelse for. Vi hadde likevel håpet på en grundigere og bedre oppfølging i den langdryge prosessen.
Området har vært underlagt byggestopp siden 2018. Det er nå søkt utsatt med to nye år fordi etatene ikke har hatt tid til å jobbe med planen. I mellomtiden tør ikke beboere sette inn varmepumper i de uisolerte boligene fra 1960-tallet.
Byantikvaren uttalte i et beboermøte at deres mandat er å verne byggene. Vi mener etaten må evne å sette sine egne vurderinger inn i en større sammenheng.
Om byantikvaren i større grad ønsker å verne hele bomiljøer, så må fleksibilitet, bruk og utvikling over tid prioriteres. Vern gjennom bruk er en tom floskel om det betyr at folk skal bo i museer uten selv å ha påvirkning på egen bosituasjon.
Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.
Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.
