Debatt

Åpent brev til KrFs landsstyremøte: Ny partileder bør velges ved uravstemning

  • Svein Konstali
    Svein Konstali
    Tidligere KrF-politiker
Kristelig Folkeparti skal velge ny partileder etter at Kjell Ingolf Ropstad (bildet) trakk seg i helgen.

Dagens valgprosedyre er patriarkalsk og middelaldersk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Eg er djupt såra og vonbroten», sa KrF-politikeren Kjell Bondevik da håpet om å bli statsminister brast i 1971. Dette var i en tid da Kristelig Folkepartis oppslutning var tosifret.

Men hans nevø het Kjell Magne Bondevik. Riktignok hadde sistnevnte ingen resultater å vise til. Men han var likevel utvalgt i kraft av sitt familienavn.

Selv fikk jeg høre om den utvalgte da jeg gikk på gymnaset i Flekkefjord, en del år før jeg på vegne av KrF havnet i Samferdselsdepartementets politiske ledelse – under en statsråd som var den utvalgtes kompis. Men som manglet beslutningsevne.

Leverte ikke, men ble belønnet

Da Kjell Magne Bondevik gikk av som partileder i 1995, hadde han dradd KrF-oppslutningen ned til 7,9 prosent ved siste stortingsvalg i 1993. Så der tok de feil, de som valgte ham.

Hans Svarstad var blant partiets grunnleggere på 30-tallet. Og nå kom hans barnebarn Valgerd Svarstad Haugland. Som endte på 6,4 prosent i 2003. Feil igjen med andre ord. Hun var første partileder i KrF som ble tvunget til å gå av. Hvoretter hun ble fylkesmann i Akershus.

Så kom Dagfinn Høybråten, også han med rett familienavn: sønn av KrF-politikeren Per Høybråten. Da dumpet partiet ned til 5,5 prosent i 2009. Han ble den andre partilederen i KrF som motvillig måtte gå av. Deretter forfremmet til leder av Nordisk råd.

Om Ropstad hadde vært daglig leder i et aksjeselskap – eller medlemsvalgt partileder – ville han blitt byttet ut for ett år siden.

Hvoretter Knut Arild Hareide kom, og oppnådde 4,2 prosent i 2017. KrF var med dette resultatet et parti i ruiner. På sperregrensenivå. Før Hareide gjorde vondt (langt) verre og delte partiet i to, i det han la til grunn at KrF-velgeren defineres i valget av Høyre eller Arbeiderpartiet som samarbeidspartner.

Etter dette kunne han ikke fortsette, ei heller kunne Hordaland KrF gå til valg med Hareide som listetopp. Men hans etterfølger Kjell I. Ropstad lot ham bli landets samferdselsminister.

Hareides flokk – som tapte kampen om KrF – gikk med optimisme på egne vegne til partiet Sentrum. Og oppnådde 0,3 prosent ved årets valg.

Bondeviks sinnelagsetikk

Om Ropstad hadde vært daglig leder i et aksjeselskap – eller medlemsvalgt partileder – ville han blitt byttet ut for ett år siden. For allerede da var det klart at han ikke var den rette til å løfte partiet opp og bort fra sperregrensenivået. KrF kunne i så fall nå, for alt man vet – jf. Trygve Slagsvold Vedum og Bjørnar Moxnes – hatt en bedre partileder og et tosifret antall stortingsrepresentanter ved årets valg.

Representanter fra partiets landsstyre og sentrale organer uttaler seg nå som om de – etter fem mislykkede ledervalg – fortsatt bør ha en finger med i spillet om ny partileder. Men det er ikke gitt. Prosedyrene for partiledervalg må nå revideres. Dertil må Bondeviks sinnelagsetikk ut. Velgerens og den kristne etikkens konsekvensetikk må inn.

Blant kristendemokratiske partier – KrFs søstre – finnes noen av de største og mektigste partier i Europa. Og blant dem finnes også små og ubetydelige partier. Det er hverken enklere eller vanskeligere i Norge enn i andre land. Man kan ende i den ene eller den andre enden av skalaen, avhengig av de valg man gjør.

Privilegiene må bort

Når det gjelder den politikk KrF heretter bør føre, anbefaler jeg følgende: På fredagens landsstyremøte begynner man med å vedta at alle særregler og privilegier for stortingsrepresentanter, herunder de som gjelder skatt og godtgjørelser, skal bort. Og at folkets kårne heretter må forholde seg til det samme, gode regelverk alle vi andre innbyggere i dette landet må forholde oss til.

Jeg tenker at dette enkle og tillitsskapende vedtaket – mens det ennå er noen journalister som finner det verdt å dekke partiets uttalelser – alene kan gi partiet 1 prosents økt oppslutning.

Deretter kan man gjøre andre vedtak med tilsvarende effekt når det gjelder velgeroppslutning. Herunder alt det som nå må gjøres, for å unngå at dette landets majoritetsbefolkning marginaliseres i sitt eget land.

Valgprosedyrer utgått på dato

Men viktigst er dette: KrF velger partiledere basert på prinsipper fra middelalderen. Basert på forestillingen om at folket ikke vet, kan eller skjønner sitt eget beste. Og at en partielite (landsmøte og landsstyre) må velge for dem.

Man sjekker ikke gjennom en uravstemning blant partiets medlemmer – som for eksempel SV i Norge og andre partier i andre land gjør – om partilederkandidaten faktisk er salgbar. Dermed ender KrF gang på gang opp med partiledere som ikke er det!

Mitt forslag til vedtak på landsstyremøtet i KrF fredag 24. september er at valg av partileder i mellomvalgår heretter avgjøres ved uravstemning blant partiets medlemmer. Deretter måler medlemmene den valgte på sine resultater. Slik vil moderne folkestyreprinsipper og leveransekrav avløse middelalderens patriarkalske partiledervalg-prinsipp.

Innleggsforfatteren er tidligere KrFU-leder (1986–1988), politisk rådgiver for samferdselsministeren i Syse-regjeringen (1989–90) og leder av Akershus KrF (1991–2000).

Les også

  1. Aftenposten mener: KrFs problem er større enn et gutterom

  2. Dette er kandidatene som kan erstatte Ropstad

Les mer om

  1. Kristelig Folkeparti (KrF)
  2. Politikk