Nye Oslo universitetssykehus vil bety mye for fremtidens pasientbehandling

  • Svein Stølen
    Rektor, Universitetet i Oslo
  • Alexandra Bech Gjørv
    Konsernsjef i Sintef
Vi ønsker en mest mulig fremtidsrettet løsning for å utvikle norsk medisinsk forskning på høyt nivå til pasientenes beste, skriver debattantene. Bildet viser Rikshospitalet på Gaustad.

Investeringen i Livsvitenskapsbygget viser vei. Potensialet er stort. Det må vi utnytte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den vedtatte fysiske plasseringen av nye Oslo universitetssykehus (OUS) i innovasjonsdistriktet på Gaustad vil bety mye for fremtidens pasientbehandling. Det vil bidra betydelig til norsk forskningsstyrke, innovasjonsevne og verdiskaping.

Rask teknologisk utvikling

«Fremtidens lege er en realist» er et sitat satt på spissen av professor Erik Fosse. Han ledet Intervensjonssenteret ved OUS. Det er mye sant i sitatet. Den teknologiske utviklingen er raskere enn noensinne. Målrettet kreftterapi, kunstige organer og de aktuelle problemstillingene rundt vaksineutvikling er bare tre eksempler.

Den medisinske behandlingen er i ferd med å tilpasses den enkelte pasient ved hjelp av genomkartlegging og avanserte algoritmer.

Nye metoder og teknologier vil gi bedre behandling til den enkelte pasient

Dette er bare starten på en utvikling. Nye metoder og teknologier vil gi bedre behandling til den enkelte pasient. Det vil samtidig gjøre det mulig for samfunnet å kunne tilby god omsorg til en voksende eldre befolkning, uten at dette knekker nasjonaløkonomien.

Vi må forvente at de store gjennombruddene kommer i krysningspunktet mellom ulike tradisjonelle fagdisipliner og institusjoner. Derfor samarbeider OUS, Universitetet i Oslo (UiO) og Sintef, tre sterke og komplementære institusjoner som leder an i kunnskapsutviklingen i Europa, stadig tettere.

Likevel vil den vedtatte lokaliseringen av nye OUS bety svært mye.

Nytt norsk næringsliv

Investeringen i Livsvitenskapsbygget viser vei. Samlokaliseringen av UiO og OUS i det som blir Norges største og mest avanserte universitetsbygg, vil legge til rette for utstrakt tverrfaglig forskning og utdanning. Men det vil være mer enn bare det.

Investeringen vil gi betydelig merverdi for anvendelse av forskningsresultater som gir ny behandling, samt kommersialisering og næringsetablering. Det skjer allerede i dag.

Utviklingen av legemiddelet Xofigo gjennom Algeta som så ble kjøpt opp av Bayer, er et eksempel. Ultimovacs og Vaccibody (nå Nykode) er to andre eksempler på grunnleggende langsiktig forskning innen bioteknologi som tas i bruk.

Tilsvarende har vi sterke miljøer innen biomaterialer, nanoteknologi, fotonikk og digitale teknologier, som sammen med viktige bidrag fra samfunnsvitenskapene, vil bidra til et nytt norsk næringsliv.

Fremtidsrettet løsning

Potensialet er stort. Det må vi utnytte. Et avgjørende suksesskriterium er nettopp et utstrakt samarbeid mellom forskningsmiljøer, sykehus og næringsliv.

Derfor har UiO og Sintef engasjert seg sterkt sammen med OUS i oppfølgingen av Oslo kommunes campusstrategi som ble vedtatt med tverrpolitisk applaus i 2019.

Rundt UiO, OUS og Sintef utvikles nå Oslo Science City. Den umiddelbare fysiske nærheten vi kan oppnå i kompetanseklyngen fra Rikshospitalet, via Sintef i Forskningsveien, til universitetets livsvitenskaps- og informatikkmiljø i Gaustadbekkdalen/Blindern, er svært viktig. Det er erfaringen fra tilsvarende innovasjonsdistrikter internasjonalt.

Vi ønsker en mest mulig fremtidsrettet løsning for å utvikle norsk medisinsk forskning på høyt nivå til pasientenes beste og for å bidra til utviklingen av norsk helsenæring og verdiskaping.