Debatt

Dagens kortinnlegg, fredag 18. mai

  • Debattredaksjonen

I dagens kortinnlegg diskuteres mangel på båtramper, dugnadsånden, prising av legemidler, sykefravær og profitt fra barnehagedrift.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Prekær mangel på båtramper i Oslo

Båtlivsundersøkelsen angir at 32,6 prosent av båteiere i Norge hadde båten på land eller på henger i 2017- sesongen. Det betyr tusenvis av båter på tilhenger i Oslo.
Disse båteierne trenger et egnet sted å sette ut båten. Det kan man se langt etter i Oslo. I Oslo finnes det vel nå kun én offentlig utsettrampe. Denne ligger på Kongen marina, men er kun mulig å bruke hvis bilen har kraftig nok motor for den bratte rampen (forhjulstrekk anbefales ikke). Kommunen har også satt ut containere som vanskeliggjør bruken.
Tidligere kunne man benytte utsettrampe på Sjølyst. I vinter har kommunen imidlertid brukt en formue på å bygge en ro- og padlebane i Bestumkilen, og dermed fjernet den siste egnede muligheten for sjøsetting fra henger i Oslo.
Nå er båteierne prisgitt slippmannskaper og båtforeninger for å få satt båten sin på vannet. Det er meget dyrt å få satt båten sin på vannet med kran, hvis man i det hele tatt får adgang som ikke-medlem.
Politikerne må sørge for offentlig tilgjengelige båtramper i Oslo. Eller har bystyrepolitikerne glemt at Oslo er en kystby?

Martin Tvedt, advokatfullmektig


Svidde pølser og forsømte blomsterbed

I mitt borettslag er om lag 30 av 250 leiligheter representert på den årlige dugnaden.

Styrets representant deler ut oppgaver og løvriver, utstyrt med refleksvest, notisblokk og betydelig munterhet.

Lokkemidlene til dugnaden er pølser, småsvidde.

Det er ikke de tyngste løftene som frister mest. Og det finnes oppgaver som er for kompliserte til at man får til noe på to timer. Vi hopper over det store bedet bak langblokken i år også. Det blir for mye.

I sin Jeløy-erklæring har regjeringen oppfordret til arbeidsinkluderingsdugnad. For første gang er flere tilrettelagte jobber til utviklingshemmede og andre som trenger bistand til å finne sin plass i arbeidslivet, en prioritert oppgave.

I borettslaget må styret motivere ved å være gode forbilder og gyve løs der etterslepet er størst.

Sånn er det også når vi skal gjøre arbeid mulig for flere – en vellykket dugnad kommer ikke av seg selv. Og det må være luft i hjulet på trillebåren.
Regjeringen har begynt dugnaden lovende, med å bevilge penger til noen hundre tilrettelagte jobber i 2018. Det skal den ha ros for. Men behovet er mange tusen jobber. Minst 2.000 nye jobber må på plass i denne stortingsperioden.

Det er bare å brette opp ermene.

Flemming Trondsen, informasjonssjef i ASVL (og borettslagsbeboer)


Med øye for mer enn profitt

Lørdag 28. april publiserte Aftenposten en lengre artikkel om Novartis og vår lansering i 2008 av øyemedisinen Lucentis, og sykehusenes bruk av kreftmedisinen Avastin, en medisin som ikke er godkjent til behandling av øye, «off label-bruk». Novartis er uenige i Aftenpostens fremstilling av «off label-bruk» som triviell og uproblematisk.

En av hovedutfordringene tilknyttet «off label-bruk» er pasientsikkerheten. Selskaper som Novartis er påkrevd en rekke kliniske studier for å kunne dokumentere effekt og sikkerhet for behandling av konkrete sykdommer. Det er ikke sikkert at medisin godkjent for eksempelvis diabetes er like trygt å bruke til behandling av lungekreft. Like fullt bør «off label-behandling» aksepteres når det ikke eksisterer godkjente behandlingsalternativer. Dette var ikke tilfelle med Avastin.
Risiko for øyeinfeksjon
Videre stilles det krav til legemiddelselskaper om forpakning og administrasjon. Det er påkrevd at injeksjonsbehandling i øyet skal produseres i enkeltdoser. Avastin produseres i hetteglass som må deles opp før injeksjon, noe som øker risikoen for infeksjoner i øyet. Selv om dette er en svakhet tilknyttet administrasjonsform og ikke medisinens virkestoff, mener vi i motsetning til flere av dem som har uttalt seg i artikkelen at dette er et faktum som ikke bør tones ned.

I tillegg utfordrer «off label-bruk» legemiddelindustriens forretningsmodell. Legemiddelindustrien tar risikoen der forskning ikke gir resultater, men belønnes med patent i en avgrenset periode når forskningen resulterer i godkjent medisin. Hvis det tilrettelegges for behandling uten dokumentasjonskrav, mener Novartis det undergraver helsemyndighetenes godkjenningsinstitutt og industriens incentiver for å bedrive forskning.

Prising av legemidler

Vi mener på samme tid at Aftenpostens artikkel mangler en reell forståelse for prising av legemidler. Legemiddelverket konkluderte med at behandling med Lucentis kunne ansees som kostnadseffektiv. Prioriteringsmeldingen var ikke gjeldende i 2008, men det fantes klare føringer for vurdering av kostnadseffektivitet. Ulike sykdommer utløser ulik betalingsvillighet.

Novartis har et øye for profitt. Profitt er lik fortjeneste og vi er en kommersiell aktør. Til orientering er Lucentis aldri blitt introdusert i Norge med prisen som artikkelen omtaler. Den norske listeprisen ligger i dag på underkant av 8000 kroner – anbudsrabatter ikke tatt i betraktning.

I artikkelen heter det at «Det kunne ha vært en solskinnshistorie av de sjeldne. Et eksempel på hvordan forskning og innovasjon fører verden fremover.» Etter min mening er dette en solskinnshistorie. Pasienter som tidligere ville ha mistet synet har fått beholde det som følge av forskning og utvikling.

Morgendagens forskning vil være en videreutvikling av dagens medisinske tilbud. Hvordan kan vi garantere denne utviklingen i fremtiden?

Veronica Barrabés, Country Manager Novartis Norge


Villeder om kommersielle barnehager

Debatten om profitt i barnehagesektoren er blitt aktualisert etter at Aftenposten avslørte at den kommersielle barnehagekjeden som eier FUS-barnehagene, har tatt nesten en milliard ut av barnehagene.

I to debattinnlegg i Aftenposten 14. mai forsøkes det å så tvil om ufravikelige fakta om profittdrevne barnehager.

PBLs administrerende direktør og de kommersielle barnehageeiernes fremste våpendrager Arild M. Olsen hevder at jeg tar feil når jeg sier at kommunale barnehager har både høyere voksentetthet og høyere kompetanse i snitt enn private barnehager.

Voksentettheten er godt dokumentert gjennom en rapport bestilt av Regjeringen, som fastslår at de store kommersielle kjedene har lavere bemanning og høyere overskudd enn andre barnehager. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at utdanningsnivået til grunnbemanningen i kommunale barnehager er høyere. Her er det over tre prosentpoeng flere barnehagelærere enn i private barnehager, samtidig som andelen barne- og ungdomsarbeidere er nesten dobbelt så høy.

Uansett gir det ikke et helt riktig bilde å se på «private barnehager» under ett, ettersom denne kategorien også består av mange ideelle barnehager. Disse har, i motsetning til de kommersielle, ikke mål om å tjene mest mulig penger på driften og bruker antageligvis mer penger på bemanning og kompetanse enn de store kommersielle barnehagekjedene.

Inger Marie Guddal Einan, daglig leder for den kommersielle barnehagekjeden Kidsa konsern, forsøker å hevde at det ikke er blitt tatt penger ut av barnehagekonsernet. Til dette vil jeg bare minne om sakene som provoserte foreldreutvalget i en Kidsa-barnehage i Bergen i 2016. De kunne lese i avisen at tidligere direktør for Kidsa, Trine Samuelsberg, fikk en privat bonus på 875.000 kroner i forbindelse med salg til nye eiere. Salget besto i at eieren av kjeden solgte barnehageplassene for 200 millioner kroner til eierne av Norlandia-konsernet. Dette skjedde to år etter at foreldrene hadde fått vite at selskapet hentet ut 53 millioner på to år i utbytte.

Dessverre er ikke saken om Kidsa-kjeden enestående. Derfor er det på tide å stoppe profittjakten i barnehagene og la alle pengene komme barna til gode.

Ida S. Wangberg, utreder, Manifest tankesmie


Myter om svensk sykefravær

Jørgen Skavlan tar i Aftenposten 13. mai opp spørsmålet om velferdsstatens fremtidige bærekraft. Her vil jeg bare kort kommentere det ene forslaget Skavlan konkretiserer: Et svensk system for sykelønn, med én karensdag og 20 prosent egenandel. Han hevder Norge har et sparepotensial på 15–18 mrd. kroner pr. år ved å innføre det samme. Her begås det to feil.
For det første bygger det på en total misforståelse som særlig utbres av Bedriftsforbundet og også noen politikere om hva karensdager og egenandel har betydd i Sverige. Den store nedgangen i svensk sykefravær har ikke noe med dette å gjøre. Det ble lavere fravær i perioden 2003–2008 mest av beregningstekniske årsaker, som følge av at sykelønnens varighet ble satt kraftig ned til seks måneder som et utgangspunkt. Lavere varighet gir lavere sykefravær. Karensdag og egenandel har svenskene hatt siden 1993, altså i perioder med både høyt og lavt fravær.
For det andre har konsulentselskapet Ny analyse, som står bak tallfestingen, regnet på to tall som ikke er sammenlignbare. Man kan ikke anta at NAVs tall over sykepengedager skal kunne reduseres til svensk nivå på selvrapportert sykefravær i SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU), når norske NAV-tall ligger nesten dobbelt så høyt som norske AKU-tall. Man kan ikke utbetale sykepenger etter hva folk svarer i AKU.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom, Landsorganisasjonen i Norge (LO)


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Båtsport
  3. Legemiddelindustrien
  4. Legemiddelverket
  5. Bemanning
  6. Dugnad
  7. Medisin

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober