Debatt

Beredskapssenteret skal trygge oss, ikke styrkene våre | Malin Stensønes

  • Malin Stensønes
    Forfatter

Beredskapstroppen kjører døgnkontinuerlig patrulje i Oslo politidistrikt, skriver innleggsforfatteren. Her har troppen rykket ut til en brann i Oslo der en vekter ble stukket med skrutrekker før nødetatene kom til stedet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Det er en misforståelse at de nasjonale beredskapsressursene kun er beredskapsstyrker og ikke bidrar i aktiv tjeneste.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter Stortingets høring om objektsikring og i statsbudsjettet kan man få inntrykk av at det nasjonale beredskapssenteret på Taraldrud nærmest er et objektsikringsprosjekt, iscenesatt for å sikre styrkene våre. Styrkebeskyttelse er viktig. Men den viktigste effekten av beredskapssenteret er at de settes bedre i stand til å trygge oss – ikke motsatt.

Beredskapssenteret vil for første gang samle fire av seks nasjonale beredskapsressurser under samme tak; beredskapstroppen, bombegruppen, helikoptertjenesten, samt krise- og gisselforhandlere. Tenkningen er at dette vil føre til tettere samarbeid, sterkere fagutvikling og kortere responstider.

Les også

Gradert rapport viser at Regjeringen fikk varsel om manglende objektsikring

Driverne bak er et sammensatt trusselbilde som krever både rask respons, kompleks koordinering, samt solid og differensiert fagkompetanse i den spisse enden av krisehåndteringsapparatet. Man står overfor aktører som både er potente og som kan påføre samfunnet vårt stor skade om ikke de stanses raskt. Livvakttjenesten og Teknisk og taktisk spaning, er også nasjonale bistandsressurser, men vil foreløpig ligge utenfor beredskapssenteret.

  • Statsminister Erna Solberg: En grunnstein for norsk trygghet

Beredskapsstyrkene er i daglig tjeneste

I debatten rundt beredskapssenteret har det vært mange påstander. En av de mest slitesterke er at ressursbruken ikke står i forhold til utbyttet. Når resten av Politi-Norge sliter med å få hverdagen til å gå opp, hvorfor skal vi da bruke så mye ressurser på styrker designet for å bekjempe ekstreme situasjoner som sjelden inntreffer?

Jeg går ikke inn i debatten her om politidistriktene har tilstrekkelig ressurser, noe jeg mener de ikke har, men i den misforståelse som ligger i at de nasjonale beredskapsressursene kun er beredskapsstyrker og ikke bidrar i aktiv tjeneste. Den norske modellen er unik. Vi bruker de skarpeste politiressursene vi har i daglig tjeneste.

I august la statsminister Erna Solberg ned grunnsteinen for Politiets nasjonale beredskapssenter. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Sterkt konsept når krise rammer

Den Kongelige Politieskorte står i kontinuerlige oppdrag. Beredskapstroppen kjører døgnkontinuerlig patrulje i Oslo politidistrikt. De hadde 502 bevæpninger i 2017 og løste 150 selvstendige oppdrag. Bombetjenesten løste 188 oppdrag i 2017. Helikoptertjenesten 1013. Teknisk og taktisk spaning løste 270 oppdrag. Den siste er antagelig den mest etterspurte enheten i norsk politi, fordi man blant annet sitter med ettertraktede spaningsressurser samt andre skjulte etterforskningsmetoder, og der mange av oppdragene går over langt tid.

De nasjonale bistandsressursene har ulike roller på en tidslinje før, under og etter en alvorlig hendelse. Sammen utgjør de et sterkt og potent konsept når krise virkelig rammer. Hver for seg er de en daglig ressurs i politiet. En ressurs som vil styrkes ved et ennå tettere samarbeid.

Kriseledelse er et eget fag

Vi har en tendens til å overvurdere alt som kan telles og måles og undervurdere den menneskelige faktor som sterkt preger all krisehåndtering. Det å ha ledere som fungerer når informasjonskaoset er stort og presset enda større, krever trening.

22. juli 2011 var Hege på Utøya. Da gjerningsmannen begynner å skyte ringer hun pappa´n sin som var på jobb i Oslo politidistrikt. Kloke mannen skjønner at han kan ikke være pappa og politi på en gang, så han gir telefonen videre til Helge Mehus som da var nestkommanderende i Beredskapstroppen. Mehus er aldri i tvil om alvoret, han hører skyting i bakgrunnen. Han ber Hege søke tilflukt og så bryter han inn i stabsmøtet som pågår og ber om at patruljene omdirigeres til Utøya umiddelbart.

Rommet er fullt av samtaler om vanskelige beslutninger. En av politilederne svarer «Nå Mehus, må vi ta en ting av gangen. Oslo først». Istedenfor å slå seg til ro med det, iverksetter Beredskapstroppen utrykning mot Utøya på egen hånd og blir den første patruljen fra noe politidistrikt som setter kurs mot Utøya. Når Mehus blir spurt om formell ordre for å sende patruljene dit svarer han at beslutningen er hans.

Kunnskapsnav for kriseledelse

Helge Mehus har sikkert mange gode egenskaper som gjør ham særlig egnet som leder av Delta, men først og fremst er dette et godt eksempel på kriseledelse i praksis. Å tørre å ta beslutninger i en kaotisk og uoversiktlig situasjon der det eneste man vet sikkert – er at man ikke har oversikt eller full informasjon, men hvor det er livsviktig at nettopp beslutninger tas. Steve Grosmans læresetning «You do not rise to the occation in combat. You sink to the level of your training», står seg fortsatt.

Det nasjonale beredskapssenteret vil være et kunnskapsnav i Norge for kriseledelse, og politidistriktene vil gjøre klokt i å koble seg mot denne kunnskapsbasen for å styrke egne distrikt, for det er i distriktene de ulike krisesituasjonene vil oppstå. I vår terrorfokuserte tid er det all mulig grunn til å minne om at kriseledelse kan brukes i hele skalaen av små og store hendelser som kan ramme samfunnet vårt. Beredskapssenterets struktur og organisering vil legge til rette for en fremtidig styrket operativ kriseledelse av norsk politi, som ligner mer på de strukturene vi kjenner fra Forsvaret og som kan videreutvikles til en helhetlig nasjonal ledelse på sikt.

Det gjør oss alle tryggere.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Beredskap
  2. Terror
  3. Politiet