Debatt

Skremmes pasientene fra å sjekke seg? | Syv norske urologer i lederstillinger

  • Øyvind Modalsli
    Avdelingsleder, Avdeling for urologi, Oslo universitetssykehus
  • Nicolai Wessel
    Seksjonsleder, Avdeling for urologi, Oslo universitetssykehus
  • Viktor Berge
    Overlege, Avdeling for urologi, Oslo universitetssykehus
  • Rolf Wahlqvist
    Overlege, Avdeling for urologi, Oslo universitetssykehus
  • Christian Beisland
    Avdelingsleder, Urologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus
  • Stig Müller
    Avdelingsleder, Urologisk avdeling, Akershus universitetssykehus
  • Erik Skaaheim Haug
    Overlege, Sykehuset Vestfold
Påstanden om at vi holder tilbake kunnskap, er alvorlig og mangler begrunnelse, skriver urologene.

Vi er alvorlig bekymret for at det nå gis inntrykk av en for høy risiko ved prostataprøver.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pasientene skal informeres korrekt om risiko knyttet til prosedyrer og behandling i sykehus. Vi er alvorlig bekymret for at Truls E. Bjerklund Johansen og Per Henrik Zahl gjennom sine innlegg gir inntrykk av for høy risiko knyttet til prostatabiopsier og dermed skremmer pasienter fra å få gjennomført nødvendig utredning.

Johansen og Zahl følger opp sin tidligere kronikk og vårt svar med et nytt innlegg i Aftenposten 5. desember. De argumentene som fremføres, søker å trekke i tvil både faglighet og holdbarhet av innholdet i vår kronikk 23. november. Vår kronikk er skrevet av avdelingsledere og urologer ved de fire største urologiske avdelingene i Norge.

Påstanden om at vi holder tilbake kunnskap, er alvorlig og mangler begrunnelse.

Når Johansen og Zahl konsekvent omtaler oss som ledere, er dette egnet til å skape et inntrykk av at vi er fjernt fra pasientbehandling og fag. Vi er alle urologer som møter pasienter og som også har faglig ansvar for den virksomheten som drives i våre avdelinger.

  • Les den første kronikken: En varslet katastrofe i norsk helsevesen
Tall fra pasientregisteret må tolkes med varsomhet, skriver syv urologer.

Fortsatt feil tall

Det er feil når Johansen og Zahl skriver at «3,5 prosent av pasientene innlegges med mistanke om sepsis og oppvekst av bakterier» og deretter anslår at innleggelsesprosenten med infeksjonstilstander etter prostatabiopsi er 21 prosent.

Andelen som blir innlagt på Oslo universitetssykehus (OUS) med en eller annen infeksjonsdiagnose den første måneden etter prostatabiopsi, er under 3,5 prosent. Det viser tall fra OUS' pasientdatabase, som er grunnlag for tallene som sendes til Norsk pasientregister (NPR).

Sepsis utgjør en del av disse, oppvekst av bakterier påvises hos flere. Men det er ikke oppvekst av bakterier som er grunnlag for våre tall, derimot antall innleggelser med én eller flere infeksjonsdiagnoser.

Krever varsomhet

Det er feil når Johansen og Zahl skriver at vi ikke har noen tall som estimerer dødelighet, å vise til. 1377 pasienter fikk utført prostatabiopsi ved OUS Aker i perioden 2016–2018.

Blant disse var det bare ett dødsfall de første 30 dagene etter biopsi og ytterligere ett dødsfall de neste 30 dagene, viser pasientdatabasen (som inneholder dødsdato fra Folkeregisteret). Det betyr at 0,15 prosent av pasientene døde (av alle årsaker) i løpet av de første 60 dagene etter biopsi.

Det gir feil inntrykk når Johansen og Zahl skriver at det er en overdødelighet på 300 prosent etter biopsi.

Administrative data fra NPR må tolkes med varsomhet. Antallet døde er nok riktig, men det finnes ikke grunnlag for å fastslå at overdødeligheten skyldes biopsien.

Bytte debattarena?

Korrekt informasjon som grunnlag for pasientens valg om utredning og behandling er en hjørnestein i medisinsk virksomhet. Informasjon om bivirkninger og komplikasjoner er viktig, men også informasjon om nødvendigheten av utredning og behandling og konsekvenser av å avstå fra dette.

Pasientene kan fortsatt ha stor tillit til de råd de får fra sin lege når de kommer til utredning, og vi oppfordrer pasientene til å ta opp spørsmål med lege og helsepersonell de møter.

Vi tror ikke ytterligere debatt om dette i Aftenpostens spalter bidrar til avklaring. En bedre arena for videre debatt vil være i et fagfellevurdert medisinsk tidsskrift der metoden og tallgrunnlaget som Johansen og Zahl har benyttet i sitt arbeid, vil bli grundigere belyst.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Medisin
  2. Sykehus