Debatt

Ja til moderat plan for åpen tilgang til forskningsresultater | 27 forskningsledere

  • 27 forskningsledere

Planen om åpen tilgang til forskningsresultater kan gjennomføres på en bedre måte, skriver 27 forskningsledere, deriblant nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser. Foto: Ned Alley, NTB scanpix

Tanken er god, men gjennomføringen av «åpen tilgang» dårlig. Vi foreslår en endring som fjerner svakhetene ved planen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Se nederst i debattinnlegget for navn på alle innleggsforfatterne.

Norges forskningsråd og andre europeiske forskningsråd vil endevende modellen for vitenskapelig publisering ved å tvinge gjennom «åpen tilgang» for vitenskapelige arbeider.

Les også

Forskere skal over på åpen publisering alt i 2020

Tanken er god, men gjennomføringen dårlig. Vi foreslår en endring som fjerner svakhetene ved planen.

Hovedproblemene

Dagens modell for publisering av vitenskapelige arbeider er under press. Vi mener det er flere hovedproblemer:

1. Det publiseres for mye forskning som ikke har nødvendig kvalitetssikring.

2. Kommersielle forlag tar seg for godt betalt i form av skyhøye abonnementsavgifter. Dette innebærer at offentlige midler brukes til å betale «dobbelt opp» for samme forskningen: Først for selve forskningen, deretter for å lese om den.

3. Allmennheten har dårlig tilgang til vitenskapelige publikasjoner. Det er viktig og rimelig at alle får tilgang til resultater av forskning som er finansiert av offentlige midler, og hjelp til å skille god og dårlig forskning.

For å gjøre noe med problem 2 og 3, har Norges forskningsråd (NFR) og 12 andre europeiske forskningsråd nylig vedtatt den såkalte «Plan S».

Bærebjelken i denne europeiske planen er at forskning som finansieres gjennom forskningsrådene, må publiseres i tidsskrift med åpen tilgang («Open Access»), altså tidsskrift uten abonnementsavgift. Dette er en dramatisk endring.

Den internasjonale logoen for «åpen tilgang» (open access)

Vårt forslag

Plan S har møtt krass kritikk i universitets- og forskningsmiljøer. Vårt formål her er ikke å kritisere planen, men å legge frem et konkret forslag til hvordan planen kan gjennomføres på en bedre måte.

Vårt forslag er at publisering av forfatterversjon i et åpent tilgjengelig arkiv bør godtas som åpen tilgang.

Med «forfatterversjon» mener vi forfatternes endelige versjon av sitt vitenskapelig arbeid etter avsluttet fagfellevurdering, men før forlagets formatering av artikkelen for publisering.

Forfatterversjonen skal offentliggjøres parallelt med at artikkelen publiseres. En lignende ordning (REF 2021) har vært godt praktisert i Storbritannia i flere år. Vårt forslag vil ivareta de viktigste målene og prinsippene bak Plan S.

Forslaget har to store fortrinn:

Først: denne moderate versjonen av Plan S kan faktisk realiseres innen 2020, som er det ambisiøse målet man har satt seg. Uten denne endringen kan overgangen ta lang tid og gi stor usikkerhet.

Dernest: en slik moderat implementering vil skåne forskningen i Europa og Norge for mye av de alvorlige konsekvensene av Plan S kritikerne har advart om.

Mange frykter at implementeringen av Plan S kan bli langt mer ekstrem enn vårt forslag, nemlig at ingen som mottar midler fra NFR eller en rekke andre europeiske forskningsråd, vil kunne publisere resultatene i tradisjonelle tidsskrifter med abonnementsavgift.

Et slikt radikalt forbud ville avskjære muligheten til å publisere i nesten alle ledende og mellomnivå tidsskrifter i bortimot alle disipliner.

Hvem vil ha råd til å betale kanskje 40.000 kroner for å få forskningsartikkelen på trykk? spør innleggsforfatterne. Foto: PolyPloiid / Shutterstock / NTB scanpix

Denne ekstreme implementeringen ville ha svært negative konsekvenser:

  • Plan S vil da undergrave dagens system for kvalitetssikring av vitenskapelige publikasjoner, og dermed forverre hovedproblem 1 ovenfor. Dagens system er et uerstattelig verktøy basert på en arbeidsdeling i forskersamfunnet som er utviklet over lang tid. Ingen har kapasitet til å lese tusenvis av artikler for å finne de beste. Man trenger den hjelp som tidsskriftene gir til å finne den forskningen som holder vitenskapelig mål og som har aller høyest vitenskapelig verdi.
  • Plan S vil da skade unge forskere. Et velfungerende system for kvalitetssikring er demokratisk: Unge og dyktige forskere ved mindre anerkjente institusjoner kan få sine arbeider utgitt på et godt sted og dermed få en anerkjennelse de ellers ikke ville fått. Uten slik kvalitetssikring vil vitenskapssamfunnet måtte benytte seg av subjektive og uheldige kriterier som for eksempel om en forsker har stilling ved et prestisjetungt universitet.
  • Plan S kan da ende opp med å koste mye. Dagens kommersielle forlag vil utnytte sin markedsmakt til å ta betaling fra forfatteren når manuskriptet skal vurderes eller publiseres. Og hvem vil ha råd til å betale kanskje 40.000 kroner for å få forskningsartikkelen på trykk? Ikke fattige land eller fattige universiteter.
  • Plan S vil da undergrave mulighetene for forskere i Norge og Europa til å konkurrere i et stadig mer globalt forskersamfunn hvor veien til oppmerksomhet og gjennomslag er knyttet til publikasjoner i høyt rangerte tidsskrift. Å bli fratatt denne muligheten vil svekke anledningen til å delta i forskningsmiljøet på linje med forskere i land som ikke er underlagt Plan S, f.eks. USA.
  • Plan S vil da gjøre det vanskelig å rekruttere de beste forskerne til Norge, fordi de sterkeste søkerne vil foretrekke land som ikke er underlagt Plan S.

Hvis Plan S implementeres på vår moderate måte, vil de sentrale formålene med Plan S ivaretas, innføringen vil kunne foretas raskt nok, og skadevirkninger ved en ekstrem implementering vil i all hovedsak unngås.

Man kan da samle kreftene rundt styrking av kvalitetssikring og å presse forlagenes priser ved bruk av kollektive forhandlinger og konkurransetilsyn.

Følgende forskningsledere (hvorav 19 ledere av et Senter for fremragende forskning) står som medforfattere av artikkelen:

May-Britt Moser, Edvard Moser, Halvor Sommerfelt, Harald Alfred Stenmark, Stefan Krauss, Trygve Ulf Helgaker, Mats Carlsson, Ole Andreassen, Carmen Gaina, Elizabeth Lanza, Andreas Føllesdal, Geir Ulfstein, Bertil Tungodden, Lars Akslen, Nikolai Østgaard, Bernt-Arne Sæther, Terje Espevik, Alexander Cappelen, Kjell Salvanes, Karl Ove Moene, Inger Sandlie, Dag Olav Hessen, Bård Harstad, Kjetil Storesletten, Herman Wright Cappelen, Øystein Linnebo og Olav Gjelsvik.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Forskningsrådet
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Forskningsrådet blir beskyldt for nærmest å rasere kvalitetssikringen fordi vi vil ha åpen tilgang

  2. DEBATT

    Forskningsrådet svarer: Åpen publisering vil åpne nye dører for forskningen

  3. NORGE

    Forskere skal over på åpen publisering i 2020. - For dramatisk, for raskt, sier professor Kristian Gundersen

  4. KRONIKK

    Fem professorer ved Økonomisk institutt advarer: Åpen tilgang fjerner ikke forlagenes makt

  5. NORGE

    Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning

  6. DEBATT

    Forskningsreformen svikter fortsatt