Vi er enten far eller mor. Det finnes ingen alternativer. | Onsrud, Ottosen og Sævik.
Roller i reproduksjonen tilsier at kjønn ikke er en flytende konstruksjon.
Ketil Slagstad presenterer interessante innsikter fra forskningen på kjønnsutviklingens biologi. Kjønnsutvikling er en kompleks prosess, der genetiske og kromosomale variasjoner samt hormonpåvirkning og miljøforhold kan forstyrre normal differensiering.
Vi mener like fullt at han ikke har grunnlag for den radikale konklusjonen om at «biologisk sett befinner vi oss alle på et spekter av kjønn, der mann og kvinne er ytterpunktene».
Det gir fortsatt god mening å fastholde biologisk todeling av kjønn ettersom en overveldende majoritet av norske kvinner og menn både genetisk og hormonelt fremstår som enten menn eller kvinner. Kjønnenes roller i reproduksjonen tilsier også at kjønn ikke er en flytende konstruksjon: Har vi barn, er vi enten fedre eller mødre. Det finnes ingen andre alternativer.
Ketil Slagstad: Ikke begge kjønn. Alle kjønn.
Bør være ukontroversielt
Å tenke at svaret på spørsmålet: «Hvor mange fingre har et menneske?» er ti, selv om det finnes mennesker som har flere eller færre, bør være ukontroversielt.
Heller ikke at menneskets biologiske kjønnskarakteristika er «et resultat av en balanse mellom ulike faktorer», endrer på det overordnede bilde: Det typiske for mennesket er å være enten mann eller kvinne.
I Norge fødes hvert år om lag 10-12 barn hvor det er vanskelig å fastsette kjønnet basert på ytre kjønnsorgan. Mildere grader av kjønnsorganavvik forekommer hos rundt 300 årlig. På denne bakgrunn finner vi det underlig at Slagstad formulerer seg slik at 99,5 prosent av befolkningen representerer «ytterpunkter».
Helene Uri om kjønnsnøytralt pronomen: Vil hen visne hen?
Omdefineres til ulike normalvarianter
Samtidig anerkjenner vi at enkelte opplever diskrepans mellom sitt biologiske kjønn og sin kjønnsidentitet. Vi vil ikke underslå at de som opplever kjønnsdysfori eller kjønnsinkongruens, befinner seg i en sårbar og vanskelig situasjon, og vi er helt enig med Slagstad i at samfunnet har en plikt til å være opptatt av deres fysiske og psykiske helse. Men det betyr ikke at det er tjenlig å innføre en språkbruk der ulike avvik omdefineres til ulike normalvarianter.
Til slutt vil vi påpeke at argumentasjonen fra Slagstad fremstår noe uklar. Innledningsvis skriver han: «Kjønnsforskere og historikere har lenge argumentert for hvordan kjønn er historiske, kulturelle og sosiale konstruksjoner».
Like fullt handler det meste av artikkelen om hvordan fysiske forhold påvirker kjønnsutviklingen i fosterlivet. Men det gir ikke god mening både å hevde at biologiske kjensgjerninger tilsier at alle befinner seg på et spekter av kjønn og å hevde at kjønn bare er en sosial konstruksjon.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
