Debatt

Nei, offshorefartøy kan ikke rense havet for plast | Rachel Tiller

  • Rachel Tiller
    Seniorforsker SINTEF Ocean SINTEF Center for Clean Ocean Research (SCORE)
94 prosent av all plasten i havet er på havbunnen – der vi ikke ser den og ikke aner hvilke effekter den har på dyrelivet, skriver artikkelforfatteren.

Den synlige plasten i havet representerer kun én prosent av totalen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Paulo Coelho skriver «Det er bedre å fortelle sannheten og la noen gråte, enn å fortelle en løgn og få noen til å smile». Slik tenker jeg når jeg leser de siste dagenes spektakulære oppslag om at nå skal vi rense havet for plast med hjelp av offshorefartøy. For da løser vi problemet med plast i havet? Right.

Dette er mitt forsøk på å fortelle sannheten og la dere gråte – slik at vi kan jobbe konstruktivt mot en realistisk og global løsning isteden.

94 prosent av all plasten i havet er rett og slett allerede på havbunnen – der vi ikke ser den og ikke aner hvilke effekter den har på dyrelivet.


Havet et fullt av plast – og det visualiseres sterkt i mediene. Vi vet vi må gjøre noe. Vi må feie for egen dør, begrense plastbruken, ansvarliggjøre industrien, bytte plasttannbørsten til en i bambus, bruke papirsugerør etc. etc. etc. Det er små løsninger – men mange bekker små gjør en stor å.

Men så kommer en stor løsning som får alle til å smile – det er stortingsflertall for å se på muligheten for å bruke norske offshorefartøy til ikke bare å plukke opp plast fra havet – men rense det, faktisk. Dette må da løse utfordringene vi har med marin forsøpling!

  • Offshorefartøy: Vurderes til å rense havet for plast

Sannheten er dessverre – og dette er gråtedelen – at den synlige plasten i havet kun representerer én prosent av totalen. Andelen på strender over hele verden ligger på fire prosent.

Men, både en prosent og fire prosent høres lite ut. Alle har jo sett bildene av sjøfugler som mater fugleungene med plastbiter og skilpadder som er deformerte av plastemballasje fra brusbokser og ikke minst gåsenebbhvalen på Sotra med over 30 plastposer og plastflak i mage og tarm. Så om bare fem prosent av all plasten er på strender og på havoverflaten – hvor er resten?

Det meste er på havbunnen

94 prosent av all plasten i havet er rett og slett allerede på havbunnen – der vi ikke ser den og ikke aner hvilke effekter den har på dyrelivet. Vi vet heller ikke hvilken effekt det vil ha om vi faktisk skulle bestemt oss for å rense bunnen for plasten heller – vil det gjøre vondt verre?

Vi vet jo at plastflasker bruker 450 år på å brytes opp. Engangsbleier også. Et fiskegarn bruker 600 år. Er det noe i uttrykket «let sleeping dogs lie»?

Så hva kan vi gjøre da? SVs Lars Haltbrekken kommenterte til Aftenposten nylig at « – Vi må rense opp, men også bremse bruk og forsøpling på land før plasten havner i havet». Dette har han helt rett i. Alle kjenner nå til standardfrasen om at før 2050 så kommer det til å være mer plast enn fisk i havet. Om vi dissekerer denne setningen litt, så kommer vi frem til kjernen av problemet: Fiskebestandene er fisket til kapasitet, og det er ikke en jevn tilførsel av fisk til havet.

Plasten må gjenbrukes

Men det er det av plast. Oppsamling av marint søppel er et bidrag, og så lenge vi fortsetter å sende plast ut i havet som vi gjør nå, kommer det til å være mer enn nok jobb for både offshorefartøy og «fishing for litter» og andre initiativ for å samle den opp.

Men vi klarer mer. Norge må være pådriver på globalt nivå for å fremskynde en avtale som investerer tungt i avfallsteknologi, sirkulær økonomi, verdiskapning og resirkulering av plast – slik at plasten kan gjenbrukes istedenfor at den sendes ut i havet. Da, og først da, kan det hjelpe å sende ut offshorefartøy for å samle opp plast.

Interessert i å lese mer? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Miljø
  2. Forsøpling
  3. Dyrevern