Debatt

Mislykket integrering eller uansvarlighet? | Ubah Aden

  • Ubah Aden
    Medlem av Foreldreutvalget for grunnskolem

Dronning Sonja la vekt på innvandrerkvinners muligheter til å delta i det norske samfunnet da hun i november åpnet Mira-senterets nasjonalkonferanse, «Utdanning for likestilling og integrering» om karrièreutvikling, utdanning og yrkesopplæring blant kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. Mariam Butt/NTB scanpix

Etter NRKs reportasje om hjemsendelse av somaliske barn og tortur på koranskoler, har jeg savnet foreldrestemmen. Hvor er den blitt av? Hva mener de somaliske foreldrene om torturen som hevdes?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg har undret meg over hvilken type foreldre som utsetter sine egne barn for en slik behandling. Det er brudd på norsk lov og selvsagt i strid med Barnekonvensjonen som Somalia har nylig ratifisert. Men etter ti års yrkeserfaring på feltet vold i nære relasjoner, er det ingenting som overrasker meg.

Hittil har de som har uttalt seg i mediene, argumentert med mislykket integrering eller mistillit til det norske systemet. Begge deler kan stemme. Men årsakene er komplekse og kan ikke bare forklares på en måte. Tilbakesendingen har to dimensjoner.

Uansvarlige eller uvitende

Noen reiser på lange opphold eller ferie for å lære om sin identitet og utvikle sin tilhørighet. Denne gruppen er også sammensatt.

Noen i denne gruppen reiser dit oftere, de behersker språket godt nok og slipper unna mobbing. Mens andre kan være ungdommer som ikke kan språket godt nok. De regnes som utlendinger i sitt eget land og blir utsatt for trakassering. Senskadene som slike reiser påfører barna må frem i lyset.

Foreldre som sender barna på kulturrehabilitering kan deles i to grupper: de uansvarlige og de uvitende.

  • De uansvarlige er foreldre som fjerner seg fra problemet ved å sende barna til koranskoler. De tyr til en slik drastisk løsning når barna er blitt ulydige og ukontrollerbare. De kan være ressurssterke og integrerte, men den kollektive tenkningen veier tyngre enn barnets behov.
  • De uvitende foreldrene ønsker det beste for barna sine, men føler seg maktesløse, er lite orienterte, redde og naive og følger rådene de får. ICDP er et kurs som mange i denne gruppen kan ha stor nytte av.

Språket er inngangsnøkkelen

Integrering forutsetter kommunikasjon, da er språket en nøkkel. Felles språk åpner dører og skaper tillit og tilhørighet.

Mange foreldre er analfabeter. Forventningene om å lære et nytt språk før du kan ditt eget, kan synes umulig. Det å ikke forstå språket og å være alene med barn i et fremmed land, med redsel og angst, er en stor, psykisk belastning.

Vi har en flott integreringspolitikk som er tilpasset de beleste. Har du skolebakgrunn er sjansen for å bli integrert mye større enn for dem som mangler skolegang.

Og når språket blir et uoppnåelig mål for noen, går det utover egeninnsatsen. Gode støtteordninger kan bli en sovepute.

Manglende egeninnsats

Manglende farsfigur er også en utfordring.

Fedrene lever i sin egen boble og bruker offerkortet når den hierarkiske maktfordelingen i hjemmene er borte.

De klarer ikke å opprettholde den tradisjonelle rollen som forsørger, men ønsker heller ikke å bidra i husarbeidet. Det ender ofte med skilsmisse, som igjen fører til at han fjerner seg fra barna.

Moren blir alene med alle bekymringer og ansvaret for å oppdra barna. Hun mangler språk og tilhørighet, til tross for at barna finner seg til rette. Mor og barn lever i to verdener og alt hun ikke kjenner fra deres hverdag blir farlig.

Men vi kan ikke skylde på andre at integreringen ikke har lykkes. Vi må først erkjenne vår manglende egeninnsats.

Feministisk integrering

Somaliere i USA opplever de samme utfordringene som i Norge, selv om de regnes som bedre integrert. Men de har ikke som i Norge, en integreringspolitikk som demotiverer. I USA får de statlig støtte de første månedene. Etter det er du «on your own».

Den største forskjellen ligger i samfunnets forventning. I USA blir du veldig fort en del av samfunnet, mens du i Norge tilhører kategorien «De andre». I USA avgjør hverken din bakgrunn, botid eller etnisitet din suksess, som her.

Dette kan illustreres med skjebnen til min mor og hennes søster. De kom til henholdsvis Norge og USA på samme tid. Begge var forretningskvinner og partnere i Somalia før krigen. De drev stort i mat- og klær og begge var nesten analfabeter.

I dag driver min tante i Minnesota samme forretning som i Somalia og kjører sin Volvo med et tilfreds smil. Mens min mor, snart 60, ikke klarte å lære seg språket og utnytte sine ressurser. Hun ble syk og uføretrygdet.

Kvinnene som betraktes som en byrde her var ressurssterke før de kom til Norge. Vi må få til en individuelt basert integreringspolitikk som løfter kvinnene til å bli økonomisk selvstendige borgere.

Integreringen bør gå gjennom kvinnene. En integrert mor er en handlekraftig mor som søker hjelp når det trengs.

Hun er trygg på sin omsorgsrolle. Vi trenger en feministisk integrering som løfter kvinneperspektivet høyt.


Les flere saker der innvandrere fra Somalia sier sin mening:

Les også

Somaliske innvandrere: Bruk oss – vi vet hvor skoen trykker

Les også

– Foreldrekurs bør bli obligatorisk for flyktninger

Les også

Somaliske foreldre er livredde for det norske barnevernet. Det utnytter barn for å få frie tøyler.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les mer om

  1. Somalia
  2. Oppvekst
  3. Barn og unge
  4. Innvandring
  5. Likestilling
  6. FNs barnekonvensjon
  7. Integrering

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Foreldrekurs bør bli obligatorisk for flyktninger

  2. NORGE

    – Barn truer foreldrene med barnevernet for å slippe grensesetting.

  3. NORGE

    Skole i særklasse: Har egne foreldremøter på somali

  4. DEBATT

    Sysselsettingen blant innvandrere er for lav

  5. NORGE

    – Foreldre som ikke møter på foreldremøter, bør få hjemmebesøk av læreren

  6. NORGE

    Analfabeter som ikke kan stave, tilbys CV-kurs