Debatt

Riving av Y-blokken er dramatisk | Caroline Støvring

  • Caroline Støvring
    Sivilarkitekt MNAL
Regjeringskvartalet med Y-blokken til venstre.

Stortinget bør påse at demokratiske prosesser og avveininger i tråd med Plan- og bygningsloven er overholdt før bevilgning til riving av Y-blokken behandles.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bevilgning til riving av Y-blokken skal opp i Stortinget i høst som en del av statsbudsjettet. Riving er dramatisk. Saken bør tas alvorlig, også fordi det kan stilles spørsmål til planprosessen for kvartalet.

Den statlige reguleringsplanen utgjør det juridiske grunnlaget som blant andre Plan- og bygningsetaten er pålagt å forvalte etter. Det bør ikke være tvil om planens legitimitet. Vedtak om en samling av departementer og en riving av Y-blokken fremstår imidlertid som et premiss for reguleringens utfall. Vedtaket ble fattet i mai 2014 basert på en konseptvalgutredning som er et økonomisk styringsverktøy, og altså ikke et verktøy for arealplanlegging.

Les også

Landets byantikvarer: Vi slår ring om Y-blokken!

Samfunnsmessige hensyn

Dette ble påpekt av Oslo kommune i februar 2014, der rådet for byarkitektur blant annet skrev: «Metoden og gjennomføringen klarer dessverre ikke å ivareta alle samfunnsmessige hensyn. Den håndterer blant annet miljømessige, kulturminnefaglige, arkitektoniske og ikke-målbare samfunnsmessige verdivurderinger på en svært ufullstendig måte. (…) Rådet for byarkitektur mener derfor at konseptvalgutredningen ikke gir et godt nok grunnlag for å fatte endelige beslutninger om byutviklingsvalg, kulturhistoriske og arkitektoniske verdier, eller spørsmål rundt bevaring og rivning.»

Likevel viser departementet i vedtak av den statlige reguleringen i 2017 til at «Spørsmålet om bevaring og gjenbruk av bygningene i regjeringskvartalet ble drøftet både i konseptvalgutredningen og i den etterfølgende kvalitetssikringen.»

Les også

Alt klart for riving av Regjeringskvartalet

Alternativer til rivning

Det blir feil. Bevaring og gjenbruk av bygninger skal drøftes og vurderes i selve reguleringsprosessen, som er underlagt Plan- og bygningsloven og som forutsetter mer grundige utredninger og større grad av medvirkning.

Departementets håndtering gjør det betimelig å spørre om alternativene til en riving av Y-blokken har vært tilstrekkelig vurdert.

Til sammenligning: Skal Oslo rådhus rives hvis det ikke kan sikres i tråd med nye retningslinjer og hvis bystyret samtidig skulle se behov for større lokaler? Skal protester møtes uten videre utredning av alternativene, uten avveininger og med henvisning til at vedtak allerede er fattet forut for planprosessen? Tanken er absurd.

Demokratiske prosesser

En eksepsjonell statlig regulering sentralt i Oslo, der staten både er eier, sluttbruker, forslagsstiller og den som vedtar reguleringsplanen, burde tilsi at kravet til en fyldestgjørende prosess i tråd med Plan- og bygningsloven skjerpes.

Les også

Slik blir det nye Regjeringskvartalet

En grundig utredning av mulighetene for å bevare Y-blokken i et nytt regjeringskvartal ville vært en normal planprosessuell konsekvens av innkomne høringsuttalelser. Implisitt ligger spørsmål om forvaltning av kulturminner og potensiell miljøgevinst.

Stortinget bør påse at demokratiske prosesser og avveininger i tråd med Plan- og bygningsloven er overholdt før bevilgning til riving av Y-blokken behandles. Ansvar påhviler kommunalminister Monica Mæland, men også statsminister Erna Solberg og øvrig regjering ved en så symbolsk viktig utvikling.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Regjeringskvartalet
  2. Byutvikling
  3. Monica Mæland