Debatt

Verdiene i varsling er både menneskelige og samfunnsøkonomiske. Dårlig håndtering gir store tap. | Helle Stensbak

  • Helle Stensbak
    Helle Stensbak
    samfunnsøkonom og krimforfatter

Helle Stensbak er samfunnsøkonom og krimforfatter. Foto: Ole Gunnar Onsøien/NTB scanpix

Dagens varsler har altfor lav effekt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ved påsketider sprakk en hybrid varslings- og personalsak i Vårt Lands eierkonsern, Mentor Medier. Samtidig, og helt uavhengig, avga Varslingsutvalget en NOU der de beskrev forhold som var svært like mediekonsernets.

Å varsle er å si fra om opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Utvalget påpeker at det ligger enorme potensielle gevinster i godt håndterte varsler. De er lønnsomme blant annet fordi kostnadene ved avdekking av kritikkverdige forhold er mye lavere enn ved ytre kontroll.

Les også

Dramatikk i Mentor Medier da Kristin Veierød ble valgt til ny styreleder

For lav effekt i dag

Dagens varsler har altfor lav effekt. Utvalget skriver at varsling unnlates i om lag halvparten av alle opplevde kritikkverdige forhold. Den andre halvparten, varslingssakene, fører i de fleste tilfeller (65 prosent) ikke til en forbedring av de kritikkverdige forhold det varsles om.

Oslo Economics beregnet at andelen av kritikkverdige forhold som avdekkes av dagens varsler sparer oss for en halv til tolv milliarder årlig. Bare i avdekkingskostnader. Det sier noe om potensialet hvis varslingsinstituttet blir velfungerende.

Varslingsreglene skal gi arbeidsgiver vern mot ytringer som kan skade hans saklige og tungtveiende interesser. Men det er store incentivproblemer her. Siden det er ledelsen som har makt til å rette opp kritikkverdige forhold, blir det varslingssak kun der ledelsen ikke løser forholdene.

Les også

Offentlig utvalg: Varsling er lønnsomt. Kan spare samfunnet for inntil 12 milliarder kroner.

Proppen i toppen

De ansvarlige for forhold det er varslet om, fordeler seg ifølge Fafo slik: 42 prosent er nærmeste leder, 24 prosent er toppleder eller styret, mens 34 prosent er kolleger.

De hyppigste kritikkverdige forhold er «destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet». Dernest kommer «annen trakassering/mobbing» og «fare for liv/helse», alle problemer som det må ledelse til for å løse. Eventuelt fastholde. Ifølge tallene sitter proppen oftest i toppen.

Mentor Medier-saken er ikke den eneste av denne sorten, skriver Helle Stensbak. Foto: Espen Hansen

Med slike forskningsfunn er det lett å se at varslingssaker kan være truende og gjøre ledelsen inhabil. Incentivene til selvbeskyttende unnamanøvre og motangrep kan fortrenge ordentlig håndtering av varsler.

I Mentor Medier mottok styrelederen et varsel om at konsernsjefen trakasserte redaktøren. Styrelederen sendte varselet rett til konsernsjefen, men beklaget senere feilen. Det forhindret imidlertid ikke konsernsjefen fra å reise en personalsak mot den trakasserte og si henne opp.

Fremgangsmåten er som å be den anmeldte dømme den som anmeldte ham.

Les også

Hilde Charlotte Solheim: Det er nye tider. Nå slår varslerne tilbake

Sanksjoner etter varsling

Dårlig håndterte varsler kan, som her, bli rene gjengjeldelser. Det er forbudt, men Fafo fant i 2016 at hver fjerde har opplevd sanksjoner etter varsling.

Fra fagbevegelsen kjenner vi at ledelsen, for å beskytte seg selv og ikke driften, omgjør varslingssaker til personalsaker. Mentor Medier-saken er ikke den eneste av denne sorten.

Selv om det er langt frem til både menneskelig og samfunnsøkonomisk optimalt varslervern, bør vedtakene etter Varslingsutvalgets forslag gi flere et godt arbeidsliv.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Varsling
  2. Samfunnsøkonomi

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Oslo-skolen: Varsel om storviltjakt?

  2. NORGE
    Publisert:

    Ni trakasseringssaker ved OUS i fjor: – Varsler om trakassering bør behandles utenfor sykehuset

  3. NORGE
    Publisert:

    Tre mistet jobben ved OUS etter trakassering i fjor: – Enkelte varslere har opplevd prosessen som svært belastende

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 26. februar

  5. KULTUR
    Publisert:

    Uro på Kunsthøgskolen i forkant av rektorvalget

  6. KULTUR
    Publisert:

    #Metoo i arbeideryrkene: – Jeg har opplevd at en kollega brøt sammen i gråt. Hun trodde trakasseringen var hennes feil.