Debatt

Størrelsessystemet blir fort en merkelapp på kroppen og ikke klærne | Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala

  • Ingun Grimstad Klepp
    Seniorforsker, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met
  • Kirsi Laitala, forsker, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met

I vår studie sa 85 prosent av kvinner og 62 prosent av menn, som selv sa de var større enn gjennomsnittet, at de hadde problemer med å finne klær som passer, skriver forbruksforskerne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Det er lettest å finne klær jo nærmere du er idealene for skjønnhet. I demokratiets navn burde det være omvendt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Diskusjoner om klesstørrelser kommer stadig opp. Nå sist i et velformulert og hjerteskjærende innlegg fra en 15 år gammel jente på Si;D.

Ingen ønsker gråtende tenåringer i prøverommet og slanking av slanke kropper i vekst. Størrelsesmerking er ikke enkelt, men en forutsetning for klær som ferdigvareindustri.

Som så mange nyvinninger i klesindustrien, er størrelsesmerking fra det militæret. Det gjorde det lettere å produsere store mengder uniformer, uten at soldatene måtte måles, klærne prøves og tilpasses.

I dag produseres nesten alle klær som ferdigvarer, og systemene er laget for at mennesker med ulike kropper lett skal finne klær som passer. Men i praksis er det ikke fullt så enkelt, særlig ikke for kvinner.

  • Les også: Det er flere kleskjeder enn Bik Bok som må skjerpe seg

Ingun Grimstad Klepp Foto: Eivind Rohne / images@beyondthei

Kirsi Laitala Foto: Eivind Rohne / images@beyondthei

Forvirrende system

For snart 10 år siden gjennomførte SIFO en undersøkelse av buksestørrelser som bekrefter det 15-åringen forteller. BikBok og noen andre butikker rettet mot unge kvinner hadde også da bukser som var for små. Størrelsessystemene ble oppfattet som forvirrende og varierende av forbrukerne, og ble bekreftet med målingene av bukser i butikk.

Forskjellen mellom bukser merket med samme størrelse var enorm. Bukser merket med størrelsen L, var i noen tilfeller mindre enn bukser merket S. Variasjonene var større for bukser til kvinner enn for menn, og spesielt kvinnebukser i store størrelser var merket i hytt og vær.

I sitt tilsvar til 15-åringen legger BikBok vekt på at de er i ferd med å legge om størrelsesmerkingen. Det er bra, og på høy tid. Det er viktig at systemet bygger på målinger av mennesker slik vi ser ut i dag, og ikke slik vi i gjennomsnitt var for 50 år siden. Men enda viktigere er det at systemet faktisk følges, og dermed er forutsigelig.


Ønsker seg slanke kunder

Det er flere mulige grunner til feilmerking. En viktig er slurv. Hastighet, prispress og mer vekt på markedsføring enn kvalitetskontroll preger denne bransjen.

Mer feil i store størrelser er en konsekvens av at mønstrene konstrueres små og graderes opp. Men det er også mulige strategiske årsaker til feilmerkingen. Butikker som har små størrelser, ønsker seg slanke kunder i tråd med markedsføringen ellers på sylslanke modeller.

Andre butikker vil tjene på å ha klær som er store i forhold til størrelsen så kundene kan fortsette å bruke klær i «sin» størrelse (selv om de er blitt større), og dermed være mer fornøyde både med butikken og seg selv.

Problemer med å finne klær som passer

I vår studie sa 85 prosent av kvinner og 62 prosent av menn, som selv sa de var større enn gjennomsnittet, at de hadde problemer med å finne klær som passer. Tynne og små kvinner fant lettere klær enn de normalvektige, mens dette var motsatt for menn.

En annen måte å si det på, er at det er lettest å finne klær jo nærmere du er idealene for skjønnhet. I demokratiets navn burde det være omvendt.

15-åringen skriver: «Kan dere være så snille og lage flere og større størrelser? Men ikke kall dem «extra-large».

Kvinner ønsker ikke å være «large». Størrelsessystemet blir fort en merkelapp på kroppen og ikke klærne. En kvinne kan godt bruke XL uten å være overvektig, bare hun er høy, men det føles ikke alltid slik.

Det hjelper ikke å bruke tilsynelatende nøytrale tall i stedet for ord. 36, 38 og 42 er ikke bare tall som referer til mål på klær (om produsentene har gjort jobben sin), men også på idealer mange kvinner har felt tårer over.

Dette kan ikke bekjempes gjennom nye størrelsessystemer eller bedre oppfølging av dem, men gjennom et oppgjør med undertrykkende skjønnhetsidealer.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kropp
  3. Klesindustrien
  4. Markedsføring