Debatt

Vi har et skremmende arbeidsliv også i Norge | Einar Haakaas

  • Einar Haakaas
    Einar Haakaas
    Forfatter og journalist

Noen faller utenfor tryggheten i det norske arbeidslivet, først og fremst arbeidsinnvandrere prisgitt folk som vil utnytte dem, skriver Haakaas. Foto: Illustrasjonsfoto: Svein Erik Furulund

Briten James Bloodworths bok Innleid og underbetalt tegner et bilde av en arbeiderklasse som er satt 100 år tilbake i tid. Vi har lignende forhold her, for arbeidsinnvandrere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Sist uke ble James Bloodworths bok lansert på norsk. Forfatteren fortalte om et halvt års arbeid undercover i bunnen av Storbritannias arbeidsliv. Han berettet om en stressende hverdag som innleid arbeidstager på Amazons lager, i rollen som omsorgsarbeider i hjemmetjeneste, samt jobb på callsenter og som Uber-sjåfør.

Boken gjør inntrykk. Bloodworths historier forteller om arbeidere på luselønn under konstant kontroll. Samlet sett er det fortellingen om et arbeidsliv uten faglige og sosiale rettigheter opparbeidet gjennom de siste hundre årene.

Einar Haakaas, forfatter og journalist Foto: Morten Uglum

Arbeidsinnvandrere utnyttes

I debatten som har fulgt i kjølvannet av bokutgivelsen, er det stort sett oppsummert at vi fortsatt er langt unna slike «britiske tilstander» i Norge. Ja, vi har bestemmelser om minstelønn, retten til fagorganisering og et velferdssamfunn som fortsatt fungerer selv om vi ser tendenser til et løsarbeidersamfunn uten rettigheter også her.

Men noen faller utenfor tryggheten i det norske arbeidslivet. Som Bloodworth viser i sin bok, gjelder det først og fremst arbeidsinnvandrere prisgitt folk som vil utnytte dem. Boken er høyaktuell, også her hjemme.

Les også

Ønsker du å stoppe arbeidskrim, Erna? | Einar Haakaas

Menneskehandel

Under mitt arbeid med boken Svartmaling – kriminelle bygger Norge fant jeg mange grelle eksempler på hvordan folk blir utnyttet i arbeidslivet. Et eksempel er hvordan arbeidssøkere må gi fra seg sin identitet for å få en hardt tiltrengt jobb. Navnene deres blir så brukt til å opprette selskaper som aktivt brukes i kriminell virksomhet som skatte- og momssvindel. Egentlig snakker vi her om en form for menneskehandel.

Et annet eksempel fra min bok er en gruppe rumenere som forsøkte å få jobb i Norge. De sov ute, men på høsten måtte de trekke inn på Oslo S om natten på grunn av kulden. En dag kom en kar og tilbød dem jobb til luselønn. Den første måneden måtte de fortsatt pante flasker for å skaffe mat, og da lønnen kom, ble de trukket 15 kroner for innkjøp av kneippbrød til lunsj.

Les også

Da Einar Haakaas så bildet av mannen som skylder millioner, bestemte han seg for å ta opp jakten

Kastes ut av landet

I dag har vi et samarbeid mellom ulike kontrolletater i såkalte A-krimsentre som skal bekjempe arbeidskriminalitet i Norge. Disse har stadig aksjoner på arbeidsplasser. Suksessen måles ofte i hvor mange arbeidere som er tatt uten arbeidspapirer i orden. Svært sjelden blir bakmennene for arbeidskriminaliteten stilt til ansvar og dømt.

Enden på visa er ofte at arbeiderne, altså ofrene for kriminaliteten, blir sendt ut av landet. For dem som organiserer arbeidskriminaliteten, spiller det liten rolle. Om tusen arbeidere sendes ut, står flere titalls tusen klar til å ta jobbene.
Grunnen til at dette kan fortsette, er at dette er et arbeidsliv de færreste av oss kommer i kontakt med. James Bloodworth gikk inn i det frivillig og kom ut igjen med kunnskap han har delt i boken.

Einar Haakaas er forfatter av boken «Svartmaling – kriminelle bygger Norge».

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Arbeidsmarkedet
  3. Menneskehandel
  4. Rettigheter
  5. Svart arbeid