En rasist i oss alle!

"Jeg har aldri hatt rasistiske tanker", skriver en av ambulansesjåførene som forlot Ali Farah i Sofienbergparken, i Aftenposten.

Ali Farah-saken. Hvis det er riktig, tilhører han et eksklusivt mindretall. Det er vel få eller ingen av oss som med hånden på hjertet kan si at vi aldri har hatt negative, stereotype forventninger til en person med annen hudfarge enn oss selv.Det er vanskelig å komme i skuddlinjen og være utpekt som en av dem som personifiserer norsk rasisme. Det er derfor forståelig at den ene av ambulansesjåførene føler behov for å understreke at han aldri har tenkt en rasistisk tanke eller at han ikke er rasist.

Redde for å innrømme.

Rasist forstås som et skjellsord og har kun negative konnotasjoner. Men hvorfor er vi så redde for å innrømme at vi alle kan være skyldige i rasistiske fordommer og handlinger? En rasistisk handling innebærer ikke at man er rasist på sin hals, at man støtter et apartheidlignende samfunn eller at man ikke kan endre sine forutinntatte holdninger. En rasistisk handling kan derimot være en ubevisst handling som at man lar være å sette seg ved siden av en mørkhudet person på bussen, at man krysser gaten når man møter en mørkhudet mann sent om kvelden eller at man ikke innkaller en person med fremmedklingende navn til jobbsamtale fordi man automatisk tror at vedkommende ikke er født og oppvokst i Norge og derfor ikke snakker så godt norsk. Dagligdagse handlinger som for oss ikke betyr så mye, men som for andre oppleves diskriminerende og rasistisk — spesielt når man opplever det gjentatte ganger. Det viktige er at vi erkjenner at rasisme eksisterer og blir bevisste omkring egne og samfunnets fordommer mot mennesker som ser annerledes ut enn oss selv.

Stereotype oppfatninger.

Første gang jeg ble kjent med en muslimsk kvinne med slør, ble jeg overrasket over at hun tok en høyere utdanning, selv hadde valgt å bruke slør og at hun ikke hadde tenkt å gifte seg og få barn før hun var ferdigutdannet.Før jeg ble kjent med henne, forventet jeg meg en kvinne som ikke selv traff egne valg og som hadde ekteskap og barn som eneste mål i livet. Jeg hadde stereotype og kanskje rasistiske oppfattelser av kvinner som lignet henne.

Fremmedfrykt.

Det er viktig at denne debatten blir en debatt om samfunnet som helhet hvor vi blir bevisste hvor rasisme finnes og i hvilke former rasismen kommer til uttrykk i dagens Norge, enten det er i helsevesenet, i politiet, blant journalister eller i politiske partier som har bygget en popularitet blant annet på fremmedfrykt.Det gavner ingen at vi personifiserer debatten og utpeker rasistene iblant oss. Det er ikke sånn at det er noen få rasister som skal utryddes.Det finnes nemlig en rasist i oss

alle.