Flyktninger: Hvor skal gjerdet gå?
EU-landene har unngått en felles politikk så lenge de kan og endrer neppe holdning.
Tysklands utenriksminister Steinmeier (Aftenposten 26. august) krever en felles EU-politikk for migrasjon og flyktninger. Samtidig er EU–landene fanget i en felles beslutningsfelle.
Det betyr at de på den ene side velger kortsiktig egeninteresse når de vil unngå å ta sin del av byrden ved en felles fordeling av flyktninger, mens de på den annen side går for felles løsninger når de selv merker at byrden øker. Samtidig er de integrerte med hverandre i en så stor grad at nasjonale løsninger ikke lenger er tilstrekkelig.
Hellas har gitt opp på å kontrollere sin yttergrense for Schengen-området for lenge siden og avslår 99,1 prosent av alle asylsøknader.
Migrantene vil heller ikke til Hellas. Derfor krysser de grensen til Makedonia; et land som busser flyktninger til Serbia, hvor de mot en bestikkelse blir hjulpet over til Ungarn av politiet.
Høye gjerder — raske løsninger
Viktor Orban, statsminister i Ungarn, har bygget et fire meter høyt grensegjerde, men migrantene fortsetter likevel ferden til Tyskland.
Siste nytt er at Storbritannias statsminister David Cameron og den franske president Francois Hollande planlegger et tilsvarende gjerde, ved Calais.
Det kan virke som om fysiske gjerder er forsøk på raske, enkle løsninger fordi fungerende politikk ikke finnes.
Den meget dårlige nyheten er at alle land i EU velger egeninteressen for å unngå byrder. Italia har ropt på felles politikk i årevis uten å bli hørt, fordi de er hardt rammet av antallet flyktninger som ankommer dit først.
Til og med Tyskland, med EU-forkjemperen Merkel, sa nei til en felles politikk tidligere, da EU foreslo kvoter. Det samme sa Frankrike. Først når Tyskland får hovedbyrden, vil landet ha en byrdefordeling, slik Italia ønsket helt fra starten.
Finnes det ingen løsning? Det interessante ved «beslutningsfellen» er at den fanger statene i samme båt. EUs medlemsland har en felles ytre grense og åpne indre grenser.
Hvis de lager murer mellom seg, stopper det indre marked og den økonomiske veksten opp.Varetransport blir veldig kronglete, og fordelene ved en åpen økonomi vil forsvinne.
Tysklands egeninteresse
Landene har interesse av og behov for å få oppnå en byrdefordeling, men da må de samarbeide.
EU forsøkte å få til en slik byrdefordeling to ganger i vår, først i april da drukningene i Middelhavet stod i fokus, så i mai. Begge gangene var alle EUs stater imot.
Nå er Tyskland på banen med samme forslag, også det motivert av egeninteresse, men med en makt som ingen andre EU-land har. Også Frankrike er med på dette; den gamle «motoren» i EU er i ferd med å starte.
Det er altså mulig at det blir en felles politikk for migrasjon og flyktninger i Europa nå, men det skjer ikke fordi medlemslandene har gitt opp egeninteressen, eller av humanitære årsaker.
Det skjer bare fordi problemet er blitt uhåndterlig for det enkelte land alene.
Alle har sabotert byrdefordeling så lenge de har kunnet slippe å være med på en felles dugnad, men når landene får vann over hodet, må det dugnad til.
Les reportasjen og se filmen fra Aftenpostens team på grensen til Ungarn:
– Vi gir aldri opp. Vi vil prøve igjen og igjen til vi kommer inn.
Nyhetskommentar:
EU har spilt fallitt i flyktningekrisen i Europa
Flere saker:
