Debatt

Nonsens, Bjerrum Nielsen? | Kristian Gundersen

  • Kristian Gundersen, professor i biologi, Universitetet i Oslo
Kristian Gundersen (t.h.) svarer Harriet Bjerrum Nielsen i den såkalte guttedebatten.

Slik jeg ser det, har vi en statistisk kjønnsskjevhet i høyere utdanning som er ganske stor og økende.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Harriet Bjerrum Nielsen mener det er nonsens når jeg sier at hun forklarer kvinnedominansen i utdanningssystemet med kognitiv underlegenhet hos guttene. Men hun skrev «Kvalifikasjonskravene i det moderne samfunnet – som formidles via skolesystemet – har beveget seg i retning av mer prosesskompetanse, og her ser jentene ut til å ha en fordel», og hun gjentar nå «jeg sier at noen gutter trenger litt ekstra støtte for å tilegne seg moderne prosesskvalifikasjoner i grunnskolen, slik at de stiller sterkere i konkurransen med jenter senere.»

Kognitive ulikheter

Selv om hun altså setter dette i en utviklingsbiologisk sammenheng, kan jeg vanskelig tolke dette annerledes enn at hun mener det er kognitive ulikheter mellom kjønnene som bidrar til kjønnsskjevheten i utdanningssektoren.

At det finnes slike kjønnsforskjeller er nok riktig, men at jenters kognitive egenskaper er bedre tilpasset det moderne samfunn krever en nærmere analyse enn den vi får fra Bjerrum Nielsen.

Kjønnsskjevhet i høyere utdanning

Dessuten er de kognitive ulikheter mellom kjønnene som er dokumentert, i det minste hos voksne, sannsynligvis for små til å forklare den store kjønnsskjevheten vi nå ser i gjennomført høyere utdanning.

Vi snakker ikke bare om ulikheter i skolen, men altså slutten av utdanningsløpet. Færre menn starter høyere utdanning, og mens kvinner rapporterer større subjektive plager når det gjelder å mestre studiene, er menn de som oftest faktisk faller fra.

Studieprogrammer

Bjerrum Nielsens omgang med tall kunne ellers vært viet en egen Uvitenspalte. Når jeg snakker om at 35 prosent menn fullfører studieprogrammer, altså resultatet, så pruter hun det til at 40 prosent av alle studenter er menn, og denne skjevheten omtaler hun som «noen flere gutter enn jenter».

Når hun derimot omtaler faste vitenskapelige stillinger på «kvinnestudiet» psykologi, hevder hun at kvinner «fortsatt er sterkt underrepresentert blant de fast vitenskapelig ansatte». Ved en rask opptelling på psykologisk institutts hjemmesider ved Universitetet i Oslo, fant jeg 49 prosent kvinner.

Underrepresentasjon

Jeg er enig med Bjerrum Nielsen i at det er underrepresentasjon av kvinner på endel andre samfunnsområder. Men jeg er ikke kjent med at skjevheten på noe annet viktig området øker slik den gjør i høyere utdanning.

For eksempel har andelen av kvinner i kommunestyrene som nå er på 39 prosent vært jevnt økende siden 70-tallet. Man skal også huske på at vi snakker om en skjevhet som gjelder store deler av ungdomskullene, nesten halvparten av befolkningen tar høyere utdanning og bare i fjor var det altså snakk om nesten 70 000 uteksaminerte.

Strukturell diskriminering

Slik jeg ser det, har vi en statistisk kjønnsskjevhet i høyere utdanning som er ganske stor og økende. Om denne skyldes frie valg, kognitive kjønnsforskjeller eller strukturell diskriminering, vet vi ikke. Strukturell diskriminering har vært et viktig begrep i feminismen. At dette også kan gjelde menn, bestyrkes av at karaktergapet til jentene er større når lærere subjektivt setter standpunktkarakterer enn når karakterer gis for eksamener som er blindet for kjønn.

Professor Einar Lie har også deltatt i den såkalte guttedebatten med Harriet Bjerrum Nielsen. Her er debatten dem imellom:

Les også

  1. Å finne sin plass i utdanningssamfunnet | Einar Lie

  2. Hva mener du egentlig, Einar Lie? | Harriet Bjerrum Nielsen

Einar Lies svar til dette innlegget fra Harriet Bjerrum Nielsen finner du nest nederst i denne rekken av kortinnlegg.

Les også

Guttedebatten: En oversett årsak til guttenes karakterproblem | Harriet Bjerrum Nielsen

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Diskriminering
  3. Skole og utdanning