Kort sagt, 28. februar

Ruter og holdeplasser, krefttall, storkommunen Oslo, klimakunnskap, Nordisk Råds litteraturpris, digitalisering, E6 og «Newspeak».

Dette er dagens korte leserinnlegg.

Holdeplasser, Ruter og politikere

Politikerne vil at alle skal reise mere kollektivt. Det høres jo greit ut. Det ser ut til at de ikke har tatt inn over seg at en stor del av befolkningen i Oslo er eldre mennesker, og da er det helt uforståelig at de fjerner bussholdeplasser både her og der. Dette gjør det ikke lettere for oss så da blir bilen et alternativ.

Solveig Harriet Lid, Niels Juelsgate, Oslo

Hva betyr tallene?

Erik Dalen fra Ipsos klager 23. februar over måten krefttall blir presentert i en reportasje der temaet er vår forskning om kreft hos innvandrere.

Noe av forklaringen vår om rater falt dessverre ut, muligens av plasshensyn.

Insidensrater brukes for å belyse hvor vanlig en sykdom er, og for å kunne sammenligne på tvers av tid og sted. Insidensraten for tarmkreft blant menn født i Norge er 38.8.

Det betyr at av 100 000 menn får 38.8 av dem tarmkreft i året. Til sammenlikning får 7.2 av 100 000 menn med fødeland Sør-Asia tarmkreft. Menn og kvinner født i Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder tarmkreft - en utfordring det er viktig å belyse.
Selv om kreft er et ubehagelig tema for mange, så kan vi ikke la være å snakke om det, eller å legge fram ny viten. I beste fall kan opplysningene i denne artikkelen bidra til bedre forebygging.

Kirsti Vik Hjerkind, forsker og Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret

Storkommunen Oslo

Aftenposten hadde 23. februar to interessante artikler om sammenslåing av kommuner, men ikke noe er nevnt om Oslo, som har et virkelig behov. For det har vært skrevet mye om hvordan vi kan få plass til nye tusener som hvert år kommer til byen. En meget god løsning må være å integrere nabokommune rundt Oslo.
Det vil løse mange utfordringer som plass til flere boenheter, lettere å planlegge veier inn til byen, lettere å planlegge jernbanespor, bussruter og T-baner.
Men for å komme frem til denne løsningen må den vedtas av Stortinget, for flere av nabokommunene er ikke interessert i en slik løsning. Men i en vurdering av hva som er best for hele området, er det ikke tvil om at dette forslaget er den beste løsningen, for i år 2030 kan området ha en befolkning på ca. en million.

Wollert Rud, Oslo

Hva mener Erna Solberg om klima?

Carl I. Hagen forteller stadig nye eventyr i Aftenposten om sin skepsis mot at klimaendringene er menneskeskapte. Hans siste påstand er at skepsisen er kunnskapsbasert. FNs klimapanel og verdens klimaforskere farer med løgner og kvasivitenskap, og det er han som har rett.

Erna Solberg bør gå i rette med folk fra regjeringspartiet Frp som får spalteplass til slike alternative fakta. Hun bør også svare på hvorfor Regjeringen fremmer forslag om å øke klimaendringene ved å utlyse nye leteområder for olje og gass, og hvorfor oljeindustrien subsidieres med 78 prosent av letekostnadene for felt som ikke bør bygges ut.

Det er nødvendig å trappe ned oljevirksomheten. Nå må økonomiske midler og dyktige ingeniører fra olje- og leverandørindustrien kanaliseres inn i den nye fornybarindustrien vi må utvikle.

Bente Bakke, gruppeleder, Vestby Miljøpartiet De Grønne

Lite raust om litteraturpris

Da jeg fikk høre at Henrik Nor-Hansen var nominert til Nordisk råds litteraturpris ble også jeg overrasket, og jeg tenkte det var et spenstig valg. Det er flott når en lenge oversett forfatter får anerkjennelse.

Aftenpostens hovedanmelder, Ingunn Økland, fokuserer derimot negativt på at feil forfatter er nominert. Hun slår fast at Karl Ove Knausgård er forbigått. Ikke bare nedvurderer hun norske jurymedlemmers arbeid og kompetanse, hun trekker også deres integritet i tvil ved å si at Knausgård «kanskje blir et for kjedelig valg». At Knausgårds roman rett og slett ikke ble funnet god nok til å nomineres er utenkelig for Aftenpostens anmelder.

Jeg har selv sittet i litterære utvalg. Det lærte jeg mye av. Blant annet innså jeg at mine kollegers lesninger ofte var vel så gode og relevante som min egen. Jeg tenker at en god kritiker bør operere ut ifra en konstruktiv usikkerhet.
Øklands skråsikkerhet, derimot, er så lite raus at den kan føre til at mange ikke lenger finner hennes stemme verd å lytte til. Det ville imidlertid være synd, for Ingunn Økland er egentlig en god leser.

Thor Arne Sæterholen, spesialbibliotekar ved Deichmanske bibliotek, tidligere leder av Norsk kulturråds vurderingsutvalg for prosa

Alle kan ta del i det digitale løpet

Åshild Ulstrup tar opp viktig tematikk når hun skriver at mange eldre opplever et teknologigap hvor utviklingen tar overhånd og generasjonen sliter med å følge med. Tjenestetilbydere må ta på alvor at brukerne ofte finner tjenestene krevende.

Samtidig forenkler digitalisering tilværelsen vår. Å bekjempe denne utviklingen er fåfengt. Jeg tror også det er mange eldre som omfavner utviklingen.
Hvis Ulstrup håper utviklingen vil snu, må jeg skuffe henne. Offentlig sektor har startet velferdsteknologiske anskaffelser. Det handler ikke bare om innsparing, men å sikre livskvalitet over tid.

Kjøperne – norske kommuner – må stille krav til oss leverandører om brukervennlige tjenester. Vi plikter å levere løsninger som setter den eldre i sentrum og sikrer trygghet til en bedre hverdag.

Nils Ola Bark, markedsdirektør i Atea Norge

Flere liv kan spares

E6 er en av Norges viktigste veier. Men E6 er også en vei hvor altfor mange liv blir revet vekk. Nesten åtte busslaster – hele 375 mennesker – har enten blitt hardt skadd eller drept siden 1990 mellom Biri og Otta i Gudbrandsdalen.

En fersk rapport om E6 gjennom Østfold konstaterer at flere liv kan spares ved raskere veiutbygging. Rapporten, utarbeidet av Menon Economics, slår fast at Norge undervurderer lønnsomheten av å bygge veier som E6, ikke minst fordi dødsulykker koster samfunnet store summer. Ferske tall fra TØI viser at et dødsfall i trafikken koster 38 millioner kroner.

Mellom Ringebu og Otta gjenstår det å bygge ut 22 kilometer. Store deler av denne nasjonale hovedveien er svingete, smal og ulykkesutsatt. Tungtransport og skolebarn kjemper om plassen.

De siste strekningene av E6 gjennom Gudbrandsdalen er ikke prioritert i transportetatenes grunnlagsdokument til ny Nasjonal Transportplan (NTP). Hvis dette blir utfallet i Stortinget, blir veiutbyggingen utsatt i flere år.
Veien er klar for videre utbygging. Første etappe, som åpnet i desember, finansieres av bompenger. Forutsetningen var at de resterende strekningene skulle bygges ut kontinuerlig og med statlige midler (St. prop. 51 S).

Skal vi nå nullvisjonen, spare flere liv og følge opp gjeldende NTP, må Regjeringen og Stortinget innfri tidligere løfter og prioritere utbygging av andre etappe av E6 i Gudbrandsdalen i første fireårsperiode i NTP for 2018–2029.

Even Aleksander Hagen, Vegforum E6, Ivar Ringen, Trygg Trafikk Oppland, Svein Rune Sunde, Gode Vegar AS og Nils Petter Støyva, LO Sogn og Fjordane

Moderne «Newspeak»

I George Orwells dystopi «1984» beskrives det totalitære regimet i landet Eurasia. Her har makthaverne utviklet et nytt språk – «Newspeak». På «Newspeak» er det umulig å si at diktatoren Storebror er ond, fordi selve ordet «storebror» er synonymt med ordet «god». Og de har et departement som heter «Sannhetsdepartementet». Der driver de med historieforfalskning. Et annet departement heter «Barmhjertighetsdepartementet». Der driver de med tortur.

I alle land i virkelighetens verden anno 2017 kalles militærdepartementene for «Forsvarsdepartementet». Men om alle land i verden bare drev med forsvar, ville det ikke bli krig. Hvilket land har noen gang hatt det de kalte «Angrepsdepartementet»?

I Norge kalles et departement for «Innvandrings- og inkluderingsdepartementet», selv om det også håndterer ekskludering. Og en omorganisering av politiet kalles for «nærpolitireformen», selv om den faktisk innebærer at politiet kommer fjernere fra folk.

Det moderne Norge er tydeligvis på full fart inn i Orwells «Newspeak». Hva med å kalle utdanningsdepartementet for «Godskoledepartementet»? Eller utenriksdepartementet for «Vennlighetsdepartementet»? Eller kommunaldepartementet for «Superkommunedepartementet»?

Navn på politiske institusjoner og reformer bør være gørr kjedelige og verdinøytrale.

Gerd Brantenberg, forfatter