Debatt

Den enestående sølvskatten i Pompeii | Cato Guhnfeldt

  • Cato Guhnfeldt, journalist og forfatter

Nærbilde av dekorasjonen på et sølvkrus som inngår i skatten fra Pompeii. Det viser en gudeskikkelse under en løpskonkurranse i antikken. Cato Guhnfeldt

Et sensasjonelt funn i en byvilla begravd av vulkansk aske i nesten 2000 år. Opp i dagen kom et overdådig romersk servise i sølv på 118 deler.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er desember 1930. Under utgravning av et hus i Pompeii kommer arkeologer over en trekiste som i sin tid ble skjult mellom to gulv under bygningens bad.

Da kisten åpnes, avdekkes på toppen først familiesmykker av gull, videre en pose med gull- og sølvmynter. Et flott funn, likevel ikke et som skaper de største overskrifter. Men under smykkene og myntene ligger noe mer.

Komplett enestående

Innpakket i restene av et tykt klede, trolig et teppe, kommer først noen få, så mange store og små sølvgjenstander til syne. Snart sitter arkeologene med hele 118 gjenstander i sølv. Det er et komplett romersk middagsservise for åtte personer – angivelig det eneste av sitt slag i verden, tilvirket av svært dyktige håndverkere, både like før og like etter Kristi fødsel.

En del av sølvserviset funnet i Pompeii er utstilt i Napolis arkeologiske museum. Mange detaljer vedrørende utformingen, bl.a. gripeflatene på hver side av fat og boller, går igjen på tilsvarende gjenstander i dag, nesten 2000 år senere. Cato Guhnfeldt

Sølvskatten ble funnet i det som i dag er kjent som Menanders hus. Herskapsvillaen, som dekket et område på rundt 1800 kvadratmeter, lå i den sørlige delen av Pompeii, mellom amfiteateret i sør og byens arena i den sørøstlige utkant.

Skjult for plyndrere

Villaen ble i likhet med resten av Pompeii begravd av vulkansk aske da Vesuv hadde sitt utbrudd i år 79 e.Kr. – ikke i august som ofte blir opplyst, men trolig i oktober-november, dette fordi vinhøsten var godt i gang.

Menanders hus var tydeligvis under reparasjon og oppussing da utbruddet fant sted. Derfor var familiens dyrebare sølvservise pakket bort og gjemt. Dermed ble sølvskatten også reddet unna plyndring på et senere tidspunkt.

Menander?

Et segl og graffiti funnet i en korridor i tjenerdelen av villaen antyder at det kan ha tilhørt Quintus Poppaeus, muligens en slektning av keiser Neros andre kone Poppea Sabina. Hun eide en herskapsvilla ikke langt unna, nærmere kystbyen Herculanum som i dag også er utgravd.

Men det er også antydet at byvillaen kan ha tilhørt en dommer. Det er heller ikke sikkert at eieren var en fastboende borger av Pompeii. Mange rike romere kjøpte eiendommer nær kysten for bruk i sommerhalvåret.

Uansett eier, huset ble under utgravningene oppkalt etter en freske som noen mente viste den greske dramatikeren Menander sittende i en stol. Andre har antydet at det kan være husets eier som er avbildet, eller bare en som leser fra Menanders verker.

Menanders hus – der sølvskatten ble funnet – er oppkalt etter denne fresken. Men det er ikke enighet om personen som er avbildet. Det kan være den greske dramatikeren Menander sittende i en stol – eller husets eier – eller bare en som leser fra Menanders verker. Wikimedia Commons

Fresken ble avdekket i en nisje på baksiden av husets åpne, indre gårdsrom kranset av søyler. Byvillaen ble oppført på 200-tallet f.Kr. Den ble både utvidet og endret flere ganger før vulkanutbruddet til slutt begravde den.

24 kilo sølv

Utgravninger av Menanders hus ble påbegynt i november 1926 og skulle pågå i nesten seks år frem til juni 1932. Utgravningsarbeidet hadde således pågått i fire år da sølvskatten ble funnet.

I første etasje hadde arkeologene da for lengst avdekket flere rom på alle sider av den innelukkede gårdsplassen, de fleste dekorert med fresker og ulike veggmønstre. Flere av veggene var rødmalte i tråd med datidens keiserlige stil.

De tilsammen 118 delene av sølv viste seg å inkludere bl.a. kanner, boller, vinbegre, skjeer og saltbeholdere – dessuten to sølvspeil. I alt veide sølvskatten 24 kilo. Mange romere betraktet sølvgjenstander som mer verdifulle enn dem av gull.

Flere av gjenstandene var rikt dekorert med relieffer som viste landskaper, mytologiske scener, scener fra løpskonkurranser og dessuten fugler og olivengrener, det siste et symbol på fremgang, grøde og seier.

Et større utsnitt av bildet i toppen av artikkelen. På toppen av portalen bak ses modeller av store egg som anga hver løpsrunde. For hver gjennomført runde i arenaen ble et egg tatt ned. I stadionet Circus Maximus i Roma ble eggene på et tidspunkt erstattet med modeller av delfiner. Cato Guhnfeldt

Sølvgjenstandene fra Menanders hus representerer noe av det fineste sølvsmedarbeidet man har funnet fra slutten av den romerske republikk og begynnelsen av keiserdømmet, det vil si rundt midten av det siste århundret f.Kr.

I tillegg til smykkene og sølvserviset oppdaget arkeologene keramikk: tallerkener, fat, kopper, boller og eggeglass. Man fant også et brett med et gullemblem i midten, øyensynlig benyttet til å bære mat til festbordet.

Til ære for gjester

– Menanders hus tilhørte tydelig en meget velstående familie, forteller Amelia Menna ved Napoli arkeologiske museum hvor sølvskatten i dag er utstilt. – Sølvserviset var ikke i daglig bruk, men ble hentet frem ved spesielle anledninger, store familiebegivenheter eller for eksempel når man skulle gjøre ære på gjester med høy status.

Også andre, mindre sølvskatter er funnet ved Pompeii. Så sent som i år 2000 ble 16 sølvgjenstander på tilsammen fire kilo, i form av blant annet boller, vaser og begre, funnet under arbeidet med å bygge en motorvei nær byen.

Sølvet lå i restene av en kurv i en tidligere trappenedgang tilknyttet det som angivelig var et offentlig bad. En person forsøkte tydeligvis å flykte med sølvgjenstandene da vedkommende ble innhentet av den dødelige askeskyen fra Vesuv.

Det tok konservatorer fem år, med bruk av blant annet røntgenfotografering, å skille gjenstandene fra hverandre og frigjøre dem fra den vulkanske massen de var blitt en del av. Funnet ble presentert ferdig restaurert i 2005.

Flere skatter ligger utvilsomt fortsatt uoppdaget i Pompeii – en tredjedel av oldtidsbyen er ennå ikke utgravd.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les flere historiske artikler av Cato Guhnfeldt:

  1. Les også

    Romas skjulte kjempestadion | Cato Guhnfeldt

  2. Les også

    Hyde Park - Londons lunge der nesten alt kan skje - og har skjedd | Cato Guhnfeldt

  3. Les også

    Kronikk: Kodejakten før Pearl Harbor | Cato Guhnfeldt

  4. Les også

    Den dødelige streiken | Cato Guhnfeldt

  5. Les også

    Kronikk: Da klodens vær ble snudd på hodet | Cato Guhnfeldt

  6. Les også

    Slik ble Sarpsborg maktsenter på Østlandet | Cato Guhnfeldt

Les mer om

  1. Gull
  2. Vulkanutbrudd
  3. Historie
  4. Italia

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Fem intakte skjeletter funnet i Pompeii

  2. KRONIKK

    Vi kjenner den bare som Barcelona. Men en gang het byen Barcino – grunnlagt av romerne.

  3. DEBATT

    Hans Olav Lahlum: Med sin aggressive retorikk bryter Trump - ikke bare med Obama, men også med to Bush og en Reagan.

  4. DEBATT

    Fredningslisten må fortelle alle typer historier om Norge og det norske | Jørn Holme

  5. DEBATT

    «Borgersruds gjentatte insinuasjon mot fagkolleger er ødeleggende for hans troverdighet»

  6. DEBATT

    En tysk baron med bombekofferter på Grünerløkka