På tide å la innvandrerkortet ligge, Frp | Mani Hussaini

Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesviks påstander om innvandring er i beste fall misvisende, skriver AUF-leder Mani Hussaini.

Frp daler på meningsmålingene. Da må man børste støv av det gode, gamle innvandrerkortet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Frp tar igjen i bruk taktikken med å anklage Arbeiderpartiet for å lede oss alle inn i undergangen med sin innvandringspolitikk. Det er en historiefortelling uten rot i virkeligheten.

For det er ingen hemmelighet at de aller fleste partiene på Stortinget er enige om de lange linjene på dette feltet, hva enn Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik synes å mene.

Forskjellene finner vi derimot i integreringspolitikken. Der betaler Regjeringen innvandrerkvinner kontantstøtte for å holde seg utenfor arbeid, de kutter i norskopplæringen og de ønsker større midlertidighet. Arbeid, språk og forutsigbarhet er nøklene for å lykkes med integreringen. For Arbeiderpartiet er dette satsingsområder, for Regjeringen er det kuttområder.

Feil faktagrunnlag

Mandag 22. august i Aftenposten, og i Politisk Kvarter dagen etter, kommer Nesvik med en rekke påstander som i beste fall er tvilsomme.

At flyktningsituasjonen skal være årsak til økt kriminalitet, stemmer dårlig med tallene fra Statistisk sentralbyrå. De viser at av de rundt 6500 utenlandske statsborgerne som ble straffet i 2014, hadde 4300 et annet europeisk statsborgerskap, altså arbeidsinnvandrere fra EØS, ikke flyktninger.

Konfrontert med at påstandene hans var basert på feilaktig grunnlag var Nesviks svar: «Vi må tørre å ta debatten».

I sin kronikk sår Nesvik tvil om innvandreres betydning for norsk økonomi. Om vi derimot forholder oss til fakta er det åpenbart at vi trenger arbeidsinnvandring for å dekke opp arbeidskraftbehovet. Første- og annengenerasjons innvandrere sto for ⅔ av sysselsettingsveksten i Norge. Vi må tørre å ta debatten.

Fremskrittspartiets parlamentariske leder er ikke alene om å ha et løst forhold til fakta om innvandring. Tidligere i sommer prøvde FpU-leder Bjørn-Kristian Svendsrud seg på det samme i et massedistribuert leserinnlegg. Her kunne han fortelle om hvor urettferdig det var at nyankomne flyktninger fikk bedre trygdeordninger enn etniske nordmenn. Ja, det hadde vært urettferdig, om det bare hadde vært sant.

Sprer frykt

Å benytte seg av oppkonstruerte tall og et mildt sagt tvilsomt forhold til realitetene er ikke å «tørre å ta debatten» – det er direkte løgn, og det er synd at politikere velger å spre unødvendig frykt og mistenksomhet blant folk. Det siste folk trenger nå er en regjering som ber dem være mer mistenksomme og redde for folk de møter på gaten.

Frp og Nesvik er glade i å snakke om Sverige, eller rettere sagt, advare mot Sverige. Særlig skal vi frykte kriminelle asylsøkere og flyktninger, til tross for at tallet på lovbrudd i Sverige begått av asylsøkere og flyktninger ligger på under én prosent, ifølge Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet. Med dette faller argumentet om at økt kriminalitet primært kan knyttes til flyktninger og asylsøkere, på stengrunn. Vi må tørre å ta debatten.

Myte at Ap har ansvaret for antallet flyktninger

Det er også sjokkerende at en representant for et regjeringsparti fortsatt velger å holde liv i en myte om at det er Arbeiderpartiet som har ansvaret for hvor mange flyktninger som kommer til Norge, uten et fnugg av bevis for at det stemmer.

Vi kan forstå at det er tøft å lede i vanskelige tider, men det er betimelig med noen kontrollspørsmål til Frps parlamentariske leder: Frp sa selv ja til å ta imot 7500 syriaflyktninger. Ble de invitert eller ble de ikke invitert? Og når Erna Solberg i vår sa til VG at Norge kunne ta imot og bosette 30 000 flyktninger, inviterte hun flere eller færre?

Har egentlig Frp og Tom Harald Nesvik noen annen strategi enn å skylde på Arbeiderpartiet og mennesker på flukt hver gang de daler på meningsmålingene? Jeg mener vi må tørre å ta den debatten.


Les også:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter