Debatt

Debatt: Mat i fremtidens skole

  • Mari Helene Kårstad
  • Britt Unni Wilhelmsen
  • Lene Bakke
Unge med matkompetanse kan unngå å havne i fast food-fellen eller i trenddiettenes begrensende matfat. De er i mindre fare for å utvikle overvekt. De har mindre bekymring og stress rundt måltider i hverdagen. Matkompetanse handler om ta vare på matglede og matkultur. Det handler om å få et godt forhold til mat, skriver artikkelforfatterne.

Mat- og helsefaget i skolen må styrkes. Vi kan ikke satse på at Eyvind Hellstrøm skal rydde opp i halve Norges kjøkken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tidene har endret seg – kunnskap om mat og matlaging er ikke lenger noe som går i arv. Valgmulighetene er mye større enn før, og det er mange som vil påvirke våre valg. Faren for å trå feil er stor – både for foreldre og barn.

FNs barnekonvensjon plasserer et tydelig ansvar på samfunnet når det gjelder å sikre barn og unge grunnleggende kunnskaper om mat og ernæring.

Skolens rolle som formidler av matkompetanse er derfor viktigere enn noen gang.

Men det er noe som ikke stemmer. Mat og helse er det faget i skolen som har færrest lærere med faglig fordypning. Over halvparten av lærerne mangler utdanningskompetanse.

Ifølge Landslaget for mat og helse fikk størstedelen av de lærerne som søkte på videreutdanning i mat og helse våren 2014, avslått søknaden.

Mari Helene Kårstad.

Det er vanskelig å tolke dette på noen annen måte enn at mat— og helsefaget er kraftig nedprioritert.

Mer enn bollebaking

Mat- og helsefaget er mye mer enn bollebaking og kunsten å vaske opp. Det er et krevende fag å undervise i, og det skal mer til enn velutviklede husmoregenskaper for å lykkes med å utvikle matkompetanse hos de unge.

Matkompetanse er allmenndanning og en kompetanse i vid forstand.

Det er å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver rundt mat og måltidsvalg i ulike sammenhenger. Det omfatter teoretisk, praktisk og sosial læring. Det inkluderer holdninger og etiske vurderinger av mat- og måltidsvalg.

Les også: Mange hevder å kunne legge sannheten om kosthold og ernæring på bordet. Hvem bør du lytte til? spør Joacim Lund:

Les også

«De fleste selvmord begås med kniv og gaffel»

Unge med matkompetanse kan unngå å havne i fast food-fellen eller i trenddiettenes begrensende matfat .

De er i mindre fare for å utvikle overvekt. De har mindre bekymring og stress rundt måltider i hverdagen.

Britt Unni Wilhelmsen.

Matkompetanse handler om ta vare påmatglede og matkultur.Det handler om å få et godt forhold til mat.

Satsing på mat og måltider i skolen er i tillegg en viktig faktor for å fremme trivsel og elevenes læring.

For mye teori

Skolen er en arena med ypperlige faglige og miljømessige muligheter til å utvikle matkompetanse blant barn og unge.

De skolene som ikke lykkes med mat— og helsefaget, er de hvor elevene møter mest teoretisk matkunnskap. Der hvor det ikke avsettes ressurser til teori og praksis hånd i hånd.

Det er på skoler der timer fra mat- og helsefaget flyttes til andre fag, og der lærere uten utdanningskompetanse i faget har ansvaret.

Lene Bakke.

Det er særlig tre prioriteringer som må gjøres:

  • Rektorer og ledelse må legge til rette for en opplæring som gir elevene god praktisk-teoretisk matkompetanse .
  • Universiteter og høgskoler har ansvar for å utdanne nok lærere med fagkompetanse for arbeid med mat og helse i skolen.
  • Den tredje og viktige prioriteringen må skje på kommune— og skolenivå. Når sentrale myndigheter avsetter ressurser til etterutdanning av lærere, må kommuner og skoler benytte muligheten for etterutdanning i mat og helse .

Fellesmåltider er teambuilding

Hovedområdene mat og livsstil , mat og forbruk og mat og kultur viser tydelig den faglige bredden som elevene skal tilegne seg.

I mat- og helsefaget planlegges og gjennomføres mat- og måltidsaktiviteter gjennom samarbeid i mindre grupper. Dette stimulerer til både individuell og sosial utvikling.

Skoler som inkluderer mat- og måltidsaktiviteter i flere fag og aktiviteter gjennom hele året, er godt rustet for å lykkes med utvikling av matkompetansen blant elevene.

Barn og unge som inntar sunne skolemåltider i fellesskap med elever og lærere – som ved Apeltun skole i Bergen – opplever fysiske og sosiale rammer som utvikler matkompetanse.

Elever på slike skoler får muligheter til å praktisere og erfare gode måltider og måltidskultur.

Mat gir næring til læring, men vel så viktig er det som skjer når vi spiser sammen. Teambuilding kaller vi det i arbeidslivet, når det arrangeres matlagingskurs og hyggelige fellesmåltider.

Vi er optimister

Mange uttrykker bekymring over konsekvenser og problemer knyttet til mat og unge mennesker: overvekt, spiseforstyrrelser, et problematisk forhold til mat og egen kropp.

Ifølge WHO er overvekt og fedme blant barn én av vårt århundres alvorligste utfordringer – i alle land.

Les også: Det er ikke lenger matkulturen som skal disiplineres, men kroppen:

Les også

Mat handler om mye mer enn sunt og usunt, kalorier og tilsetningsstoffer. Det handler om følelser. | Elisabeth L'orange Fürst

Skolen har et samfunnsoppdrag i å ta denne problematikken på alvor, både gjennom mat— og helsefaget og ved skolen som fysisk og psykososial ramme for mat og måltider, for å fremme trivsel og læring.

Ludvigsen-utvalgets NOU (2015) «Fremtidens skole», definerer mat- og helsefaget som et livsmestringsfag.

Vi venter med optimisme på myndighetenes arbeid med nytt læreplanverk for grunnskolen og den plass opplæring for matkompetanse får i fremtiden.

Denne høsten kommer også nye Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skolen og SFO fra Helsedirektoratet. Retningslinjene vil bli et viktig og nyttig verktøy.

Vi vil innhente eksempler fra praksis i skolenes måltidsarbeid, slik at gode ideer og løsninger kan deles. Det er viktig at også kommunene og skolene støtter opp om dette arbeidet - for å fremme elevenes trivsel og læring.

Få med deg de viktige debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Framtiden i våre hender har lansert disse ni «matvettreglene»:

Les også

Maten nordmenn kaster kunne mettet 600.000 mennesker 

Krass kritikk mot matbransjen under debattmøte om mat og ernæring:

Les også

- Varer med mye sukker plasseres der det er mest kø

Dette er veien til etisk bedre mat i dag:

Les også

  1. Forskere: – Derfor bør vi spise som bestemor

Les mer om

  1. Debatt