Debatt

Er det slik man blir terrorist? Neppe.

  • Pål Grøndahl
    Psykologspesialist, ph.d.
Vi vet ikke nok om hvordan psykiske forstyrrelser påvirker voldelig ekstremisme, skriver Pål Grøndahl.

Det finnes mange som er traumatiserte, men de aller færreste begår skoleskyting av den grunn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten nylig påpeker forfatter Aage Storm Borchgrevink at det råder en manglende kunnskap om hvordan Anders Behring Breivik (Fjotolv Hansen) ble radikalisert i forkant av massedrapene han begikk 22. juli 2011. Borchgrevink kritiserer en angivelig vegring mot å se på hvordan Behring Breiviks bakgrunn, familie og psykisk sykdom påvirket ham i forkant av terroren.

Han beskriver Behring Breiviks tilknytningsforstyrrelse, narsissisme, dyssosialitet og sadisme og ender opp med å vise til at enkelte personer havner i et utenforskap på grunn av manglende beredskap mot omsorgssvikt. Er det slik man blir terrorist? Neppe.

Metodisk svake studier

Borchgrevinks analyse føyer seg inn i en tradisjon hvor vanskelig barndom og psykiatri forklarer hvordan en person blir radikalisert og ender opp som skoleskyter, terrorist og drapsmann. Men det er ikke nødvendigvis slik.

Vi vet ikke nok om hvordan psykiske forstyrrelser påvirker voldelig ekstremisme. Hvorfor blir noen med samme forstyrrelse voldelige og andre ikke?

En fersk systematisk litteraturgjennomgang fra 2019 (Misiak B, Samochowiec J, Bhui K, et al.) har konkludert med at man ikke kan identifisere noen unik profil av psykopatologi eller personlighetstrekk som gjør individer mer utsatt for radikalisering og terror basert på den kunnskapen vi har i dag.

Flere studier har forsøkt å typologisere skoleskytere. En vanlig inndeling har vært at de enten er traumatiserte, psykotiske eller psykopatiske. Men slike studier er metodisk svake, og de skaper såkalte falske positive (Grøndahl P, Bjørkly S., 2016).

Fører til stigmatisering

Det finnes mange som for eksempel er traumatiserte, men de aller færreste begår skoleskyting av den grunn.

Slik er det også med personer med psykiske forstyrrelser generelt. Det er bare en uhyre liten undergruppe av disse som tyr til ekstrem vold som drap og terror.

Galskap, sinnssykdom eller psykiske avvik er i årtusener blitt presentert som en nærmest naturgitt forklaring på voldsadferd. Denne oppfatningen fører til en feilaktig forenkling av årsakssammenhenger og stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser.

Les også

22. juli-terroristens historie er en historie om det norske utenforskapet

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Psykiatri
  3. Radikalisering
  4. Anders Behring Breivik