Debatt

Rusreformen fortjener en bedre debatt

  • Håkon Skard
    President i Norsk Psykologforening

Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk Psykologforening, mener forslaget om ny rusreform representeres feilaktig. Foto: Fartein Rudjord

Det er forstemmende å se kunnskap bli ignorert.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er sjelden lovforslag som kommer til Stortinget, har et så omfattende utredet kunnskapsgrunnlag. Likevel ser det ut til at debatten om forslaget blir preget av følelser og retorikk, mens kunnskapsbasen gjerne blir ignorert.

Vi ønsker derfor å oppsummere noen kjensgjerninger som kan føre debatten tilbake på rett spor:

  • Det vil fortsatt være ulovlig å ruse seg på narkotika. Det vil bare ikke medføre en straffereaksjon. Stoffet vil beslaglegges og destrueres, brukeren vil henvises til en obligatorisk rådgivingssamtale med gebyr for manglende oppmøte.
  • Det vil, som nå, være anledning for helsevesenet og andre aktører, inkludert politiet, å bedrive oppsøkende aktivitet overfor brukere.
  • Det vil fortsatt være full anledning til å koble inn barnevern og andre tiltak, samt straffe for rusbruk hvor andre er skadelidende. Eksempler er omsetning, kjøring i påvirket tilstand eller rusbruk som rammer egne og andres barn.
  • Politiet vil etter reformen fortsatt ha anlening til å foreta visitasjon. De vil også kunne etterforske saker knyttet til omsetning eller andre straffbare handlinger.
  • Reformen vil ikke hindre arbeidsgivere i å vurdere egnetheten av ansatte i yrker der generell lovlydighet eller rusbruk spesielt er vesentlig. Heller ikke sikkerhetsklareringer.
  • Det er ikke dokumentert at straff har noen effekt på personlig rusbruk, hverken for å rehabilitere brukere eller forebygge.
  • Det er tvert imot funn som tyder på at trusler om straff har betydelige negative effekter, som negative holdninger til politiet. Man kan også vegre seg for å anmelde lovbrudd, som voldtekt og ran, av redsel for å bli straffet for rus.
  • Også såkalte alternative straffereaksjoner har gjerne dokumentert fravær av- eller negativ effekt, spesielt for barn og unge.

Alt dette er kjent for utvalget som utredet reformen og Stortinget som skal behandle den, og burde være fast felles grunn i debatten. Straff er den mest inngripende reaksjonen samfunnet har overfor individet. Det er et tilsiktet onde.

Fortjener redelighet

Vi straffer ikke annen adferd som direkte kun skadet individet, som spisevegring eller for den saks skyld alkoholisme. Vi mener derfor bevisbyrden ligger på de som ønsker å videreføre denne avvikende praksisen.

Vi finner i alle fall ikke dekning i rusforskning fra et halvt århundre for å si at straff er effektivt mot personlig rusbruk.

Vi mener som kjent at rusreformen må gjennomføres, men beslutningen ligger til Stortinget. En så viktig beslutning fortjener en redelig debatt i forkant.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Rus
  2. Politiet