«Koronagenerasjonen» fikk god undervisning og bedre karakterer
«Koronagenerasjonen» fikk sine vitnemål endret fordi eksamen ble avlyst våren 2020. Hvilken betydning får dette for elevenes vei videre?
På Malta blir det sagt at leger som ble uteksaminert under krigen, fikk et dårligere renommé fordi de ikke fikk vist sin kompetanse på eksamen på vanlig måte. Medisinstudentene fra krigsårene ble beheftet med svekket tillit i flere tiår siden. Vil det på samme måte hefte ved legitimiteten til koronagenerasjonens vitnemål at eksamen ikke ble gjennomført?
Avgangselevene 2020 fikk både russetiden og faddertiden ved studiestart ødelagt. En alvorlig følge av korona vil være om det både svekket kvaliteten og legitimiteten på utdannelsen deres. Dette er blant spørsmålene som diskuteres i forskningsprosjektet om Den nordiske utdanningsmodellen på vårt webinar ved Universitetet i Oslo 24. september.
Hvordan er bildet i andre europeiske land?
I Tyskland ble de 16 forbundsstatene enige om å gjennomføre eksamen på vanlig måte. Frankrike avlyste sine Baccalauréat-eksamener for første gang siden Napoleon introduserte dem i 1808. Italia avlyste skriftlige eksamener, men gjennomførte de muntlige. Spania utsatte inntakseksamen ved universitetene og forskjøv studiestart.
Felles for landene som avlyste eksamen, er legitimiteten til vitnemål. Den kan rokkes ved på minst to måter: Var det slik at elevene fikk et dårligere utdanningstilbud? Og slapp de enklere igjennom enn om de hadde hatt eksamen?
Et ja på ett eller begge disse spørsmålene vil kunne manifesteres i forestillinger om at en femmer våren 2020 ikke har like stor verdi som for andre kull.
Et dårligere utdanningstilbud?
Marte Blikstad-Balas og forskerkolleger ved Universitetet i Oslo påviste store variasjoner i foreldrenes opplevelse av grunnskolenes gjennomføring av hjemmeskole. Særlig de yngste elevene fikk for lite oppfølging. På noen skoler besto «undervisningen» av store mengder individuelle oppgaver, mens andre benyttet Teams og Zoom til å skape undervisningssituasjoner i sanntid.
Lise Vikan Sandvik og forskerkolleger ved NTNU fant ut at elevene i videregående skole fikk arbeide med ett fag over lengre tidsrom og i eget tempo. Mange var glade for at de ikke måtte skynde seg fra time til time. Elevene fikk mer ansvar for egen læring og brukte mer tid på skolearbeidet enn før. Flere opplevde å bli urettferdig vurdert. Men de ga også uttrykk for at eksamensavlysningen økte motivasjonen for skolearbeidet og førte til mindre stress.
Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli: Hvordan ser livslang læring ut etter koronaen?
Slapp elevene enklere igjennom enn med eksamen?
Til Sandvik og kollegene oppga 35 prosent av lærerne at de var usikre på om vurderingene var rettferdige. Over 40 prosent av elevene var usikre på hvordan de ble vurdert og hva som lå til grunn for karakterene. Roger André Federici og kolleger ved NIFU fant ut at lærerne ved skolene som kun tilbyr studiespesialisering, var mest bekymret for forståelsen av vurderingspraksis ved skolearbeid hjemme.
Elisabeth Hovdhaugen og Astrid Marie Jorde Sandsør ved NIFU har pekt på at elever som får 6 i standpunkt i norsk skriftlig hovedmål, har 85 prosent risiko for å gå ned i karakter på eksamen. Fraværet av eksamen kan således gi 2020-avgangskullet en fordel.
Utdanningsdirektoratets årlige statistikk viste at karaktersnittet økte i 41 av 46 fellesfag i videregående skole. Dette er en kjent trend, men som fremsto sterkere i 2020. Det skal derfor undersøkes om karakterinflasjonen kan forklares med avlysningen av eksamen.
Koronagenerasjonens vei videre
Vi kan konkludere med at det gikk rimelig bra med avgangselevene. Det er ikke grunnlag for å hevde at koronagenerasjonen fikk et vesentlig dårligere utdanningstilbud.
Avgangselevene fikk et noe høyere karaktersnitt som de snarere kan ha en fordel av ved opptak til høyere utdanning.
Mest betydningsfylt er kanskje likevel den unike erfaringen de fikk med å arbeide selvstendig og samarbeide digitalt. Den vil de få god bruk både hos oss på universitetet og i arbeidslivet.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
