Debatt

Byantikvaren: 60 år for den gode byen | Janne Wilberg

  • Janne Wilberg, byantikvar
Uten Byantikvarens og andre aktørers aktive motstand mot riving, hadde Grünerløkka vært jevnet med jorden – til fordel for lamellblokker, skriver Janne Wilberg

Uten Byantikvarens aktive motstand hadde Kirkeristen vært borte, Rodeløkka vært erstattet med blokker og Grünerløkka jevnet med jorden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Byantikvaren startet som et halvkommunalt «ombud» for sakesløse gamle bygninger som sto i veien for «framskrittet». Med årene utviklet det seg til en kommunal etat som gir Oslo kommune råd i kulturminnespørsmål og ivaretar statlige oppgaver delegert fra Riksantikvaren. Byantikvarens arbeid er mangfoldig – fra byutvikling til gamle tapeter. Byutvikling står sentralt i jubileumsåret. Ny kommuneplan åpner for større endringer enn før i deler av byens sentrum, og foreløpig ser vi bare konturene av hvordan planen vil virke. Hvordan skal det sterkt voksende Oslo se ut i fremtiden?

Beholde attraksjonskraften i sentrum

Kulturhistoriske verdier bør vektlegges fremfor kortsiktige utbyggingsinteresser. Dermed beholdes attraksjonskraften i sentrum, med en langsiktig bærekraftsgevinst ved at folk ønsker å bo sentralt over tid. Byantikvaren ønsker å være en positiv bidragsyter i byutviklingen i fremtiden. Derfor jobber vi stadig mer prosessrettet med utbyggerne, for den beste byutviklingen skjer der vi utvikler verdier sammen.

I et jubileumsår er det naturlig å reflektere over etatens historie. Det er ikke første gang den historiske byen er under utbyggingspress. Ser vi tilbake på tidligere vernekamper og dagens hovedutfordringer, handler det grunnleggende om å hindre for store byinngrep, der det går unødig ut over byens kvaliteter – enten det gjelder riving eller oppføring av nybygg. Kulturhistoriske verdier bør vektlegges fremfor kortsiktige utbyggingsinteresser. Hvem skal få dominere byens uterom og silhuett?

Medvirke i byutviklingen

Fra et medvirkningsperspektiv er det vesentlig at det utvikles ulike alternativer av viktige planer, slik at mulighetene belyses og folk får et grunnlag for å kunne medvirke i byutviklingen. Raskere og færre planprosesser enn tidligere gjør dette enda viktigere. Byens evne til å etterleve bestemmelsene i egne bevaringsreguleringsplaner har også avgjørende betydning. For store og for mange dispensasjoner vil uthule planenes hensikt. Det nye må sikres kvaliteter i design, materialer og i måten det bidrar til byen på. I et vinterland må vurderinger knyttet til lys, luft og vind vektlegges, og i en småskalaby som Oslo vil sammenhengen mellom gatebredde og bygningshøyde ha betydning.

De færreste har angret på at viktige kulturminner ikke ble revet. Uten Byantikvarens og andre aktørers aktive motstand mot riving, hadde byen sett veldig annerledes ut. Kirkeristen hadde vært borte, i likhet med de fleste bygårdene fra 16- og 1700-tallet. Rodeløkka hadde vært erstattet med blokker og dagens Grünerløkka jevnet med jorden – til fordel for lamellblokker. Vi var nær ved å få motorvei rundt Slottet og høyhus eller terrasseblokker på Karl Johan. Når viktige byområder som Grünerløkka er bevart, skyldes det en sammensatt eiendomsstruktur og et reguleringsplanarbeid som strakte seg over år. Det er altså viktig med tid til gode prosesser og plankrav som sikrer bred medvirkning slik at unødig tap av kulturminner unngås.

Speile hele byens historie

Hjerneforskning viser at vår hukommelse avhenger av å kunne knytte tankene til fysiske objekter, Bevaring av bygninger er viktig for den kollektive hukommelsen. Som etat skal vi bidra til å bevare byens sjel og at utvalget som bevares speiler hele byens og hele befolkningens historie. Oslo hadde vært kulturhistorisk fattigere uten Byantikvarens stemme. Like viktig som de store rivekampene, er den vanlige saksbehandlingen der vi bidrar til kvalitetsheving og kvalitetsbevaring.

70 prosent av saksbehandlingen består av rådgivning overfor eierne, resten kommer via Plan- og bygningsetaten. Det er Plan- og bygningsetaten og politikerne som fatter vedtak, mens vår oppgave er å tale kulturminnenes sak. Gul liste er Byantikvarens merkevare og vår mulighet til å løfte frem kulturminneverdier. Derfor er det hyggelig at man nå vet at huseiere i Oslo får mer for eiendommer som står på Byantikvarens Gul liste enn for tilsvarende andre hus.

Oslos kulturminner utgjør en positiv ressurs, som kilde til historieforståelse og som grunnlag for opplevelse. Byantikvaren ønsker en by som kan vokse, men beholde en menneskelig skala. Ja til en høyere og tettere by, men ikke med høyder og en tetthet som reduserer miljø- og kulturminnekvaliteter slik at folk igjen velger seg bilbaserte forsteder. Målet er at Oslo tar langsiktig vare på historiske verdier, samtidig som vi erkjenner at en levende by alltid vil være i endring. Løsningene innebærer både bevaring og utvikling. Da blir både drabantbyer, industri, murgårder og funkis viktig, sammen med anlegg som har historisk betydning uten visuelt å utmerke seg. Kulturminnene skal leve side om side med den nye byen. Dessuten er gjenbruk av bygninger godt miljøvern!


Les mer om

  1. Oslo
  2. Byutvikling