Debatt

Befolkningens krav på vern mot kriminalitet og alvorlige krenkelser blir glemt | Thomas Stærk

  • Thomas Stærk, leder for Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte, Kripos

Personvern: Som politimann er jeg opptatt av å finne den skyldige når en fortvilet jente risikerer å få ungdomstiden ødelagt fordi noen sprer bilder av henne som aldri var ment for offentligheten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forståelsen av hva personvern handler om, er blitt ganske fordreid.

Personvern er en grunnleggende menneskerettighet vi hele tiden må ha et sterkt fokus på. Særlig fordi teknologiutviklingen kontinuerlig utfordrer personvernets vilkår.

Spørsmålene som derimot sjelden er fremme i debatten er:

  • Hvem sitt personvern kjemper vi egentlig for?
  • Og hva skal vi verne oss mot?

Fra mitt ståsted fremstår debatten om personvernets vilkår å være avgrenset til å handle om politiets og andre myndigheters tilgang til personopplysninger alene.

Den blir avgrenset til at det er politiets egeninteresse av å ha innsyn i personopplysninger som står mot din og min rett til å få privatlivet vernet.

Det som ofte glemmes:

  • Befolkningens krav på vern mot kriminalitet og alvorlige krenkelser blir glemt.
  • Tilgang til- og bruken av personopplysninger for alle andre aktører enn myndighetsorganer, er like glemt.

Som politimann er jeg opptatt av å kunne bidra til å finne og stanse den skyldige når en fortvilet ung jente risikerer å få hele ungdomstiden ødelagt fordi noen sprer og deler bilder av henne som aldri var ment for offentligheten.

Det er hennes rett til vern som bør legges på vektskålen når man skal veie personvernhensyn mot hverandre. Ikke politiets «interesser».

Den private trusselen mot personvernet

At norsk politi, under streng rettslig kontroll, får tilgang til opplysninger om personer som med skjellig grunn kan mistenkes for et straffbart forhold, fremstilles som trusselen mot personvernet . Ikke det faktum at en lang rekke private aktører uten regulatorisk tilsyn og kontroll har fri tilgang til hele vårt digitale liv.

For ikke å glemme at de i tillegg kan tjene gode penger på å dele denne informasjonen med andre tilsvarende selskaper, eller ved å sammenstille den og profilere oss ut fra hvordan vi lever våre liv. I praksis helt uten kontroll med hvordan informasjonen brukes og hva dette betyr for personvernet vårt.

Vi oppsøkes av fortvilte mennesker

Hver dag opplever jeg og mine kolleger å komme stadig mer på etterskudd i kampen for å oppklare kriminalitet begått mot de fortvilte menneskene som oppsøker oss og trenger hjelp.

Da er det frustrerende når vi møtes av lettvinte og insinuerende påstander om «massiv overvåkning», «tankepoliti», «storebror ser deg» og «politistat».

Jeg kan ettertrykkelig avkrefte at det er politiet som er storebror i den digitale tidsalder vi lever. Den rollen har store multinasjonale og nasjonale selskaper tatt.

Politiet settes på sidelinjen

Politiet står stadig oftere på sidelinjen, prisgitt gammeldagse bestemmelser og uegnede internasjonale utleveringsordninger. Det er selvsagt bekvemt og lettvint å fremstille David som Goliat, og innrette den hederlige kampen mot ham. Men det er dessverre ganske perspektivløst.

Så kan man muligens erkjenne at kampen mot Facebook og andre private forvaltere av personopplysninger er en tapt kamp for personvernet.

Ofrene for kriminalitet bærer det største tapet

Men det er vanskelig å se den helhetlige tanken bak at man da innretter all kraften i kampen for personvernet til å dreie seg om et vern mot politiets tilgang til målrettede opplysninger og metoder, på strenge vilkår og etter streng rettslig kontroll. Da er det ofrene for kriminaliteten og politiets evne til å bekjempe den som må bære det største tapet. Ikke politiets egeninteresse.

At dette i enhver sammenheng fremstilles som en seier for personvernet fremstår snevert og trangsynt og vitner om manglende erkjennelse av at personvern er en rettighet og et gode som har mange trusler og flere interessenter.

Konkret eksempel: Sletting av IP-adresser?

La meg ta ett konkret eksempel som illustrerer hvor bakpå politiet har kommet på dette området. For ordens skyld kan jeg jo også presisere at akkurat denne problemstillingen ikke løses av de lovforslagene som nå skal behandles.

Datatilsynet har slått fast at tilbydere av internett-tilgang ikke har hjemmel til å lagre knytningen til din IP-adresse lenger enn 21 dager. I praksis lagres denne informasjonen ofte mye kortere, eller ikke i det hele tatt.

Den praktiske konsekvensen av at det mangler en hjemmel (altså adgang) til å lagre, er at det foreligger en plikt til å slette denne informasjonen.

At en norsk virksomhet, under norsk regulatorisk kontroll og tilsyn besitter denne informasjonen, er altså en vedtatt trussel mot personvernet. Og igjen, det har aldri vært meningen at politiet skal «overvåke» denne informasjonen – vi ønsker å få den utlevert i konkrete tilfeller, på visse vilkår, underlagt rettslig kontroll.

Avgjørende for å oppklare kriminalitet

Denne informasjonen er sentral, og da mener jeg helt sentral og ofte avgjørende, for å oppklare stadig flere former for kriminalitet: id-tyverier, bedragerier av alle slag, trusler, seksuelle overgrep, grov mobbing og sjikane, datainnbrudd, dataskadeverk, narkotikaomsetning, straffbare hatefulle ytringer, bombetrusler mot skoler og andre institusjoner, spredning av overgrepsmateriale osv. Listen er lang.

Informasjonen kan også ha stor betydning, og vi har eksempler på at den også er avgjørende som bevis, i alvorlige straffbare forhold som grov vold, drap og terrorhendelser. Informasjonen er altså sentral for å oppklare også den helt ordinære og svært utbredte kriminaliteten som rammer den befolkningen vi er satt til å hjelpe og beskytte hver dag. I stort omfang. Er deres rett til vern en del av personvernet?

Uforståelig

Det er ganske uforståelig at vi fortsatt mangler en plikt til slik lagring, etter at Datatilsynet fastslo at vi manglet slik hjemmel helt tilbake i 2008.

I praksis står vi altså fortsatt uten mulighet til å oppklare svært mange krenkende og alvorlige straffbare handlinger mot norske borgere. Det er et faktum.

Det vitner etter mitt syn om manglende forståelse for betydningen av denne informasjonen, når det argumenteres for at slik lagring er en trussel mot retten til privatliv.

Når debatten med jevne mellomrom er fremme, blir den stort sett trumfet av de rituelle gjentakelsene om overvåkning, tankepoliti, storebror ser deg og politiets overvåkningstrang.

Ingen belyser hva slags kriminalitet allmenheten utsettes for, og som politiet av regulatoriske mangler i praksis står uten mulighet til å beskytte dem mot.

Pressens vinklinger

Det er derfor trist lesing når Aftenposten nå nylig igjen tok opp de nye etterforskningsmetodene som nå skal behandles i Stortinget, og blant annet velger å starte med en monolog fra en «Onkel Politi» med en personlig interesse av å overvåke nettopp deg. Overskriften er «Myndighetenes nye overvåkningsmetoder».

Det er bra og nødvendig at pressen setter fokus på nye etterforskningsmetoder som er under oppseiling. Det er også bra at de fremstiller dem i et kritisk lys og ønsker å forenkle og klargjøre slik at allmenhetens rett til å vite får et reelt innhold.

Det jeg ikke synes er spesielt imponerende, er at man i minimal grad vektlegger de faktiske begrensninger den rettslige kontrollen i Norge setter for metodene.

  • Ikke ett ord om hvordan metodene faktisk kan bidra til å tjene den samme allmenhetens interesser.
  • Ikke ett ord om konsekvensene av ikke å innføre denne typen metoder.
  • Ikke så mye som en notis om hva som taler for innføring.
  • Heller intet forslag til alternativer for å sikre den enkelte borgers rett til å få sin gjerningsmann stanset eller stilt for retten når de er utsatt for kriminalitet.

Jeg synes, i rettferdighetens navn, at allmenheten har rett til å vite dette også.

Lese mer:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først: Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Datakriminalitet
  2. Personvern

Relevante artikler

  1. NORGE

    Krever at politiet skal fjerne overvåkingskamera

  2. DEBATT

    Europa innfører nye personvernregler. Vi må hindre at viktige deler av nasjonens hukommelse går tapt | Inga Bolstad

  3. NORGE

    Politiet øvde på overvåking med falske basestasjoner i Oslos gater. Da gjorde de en stor tabbe.

  4. NORGE

    PST ville kartlegge ekstremister og forebygge terror. Kontrollutvalg mener de brøt loven.

  5. NORGE

    Anundsen om nye overvåkingsmetoder: På dette området skal man være ekstra påpasselig

  6. DEBATT

    Terskelen som Anders Anundsen nå innfører for dataransaking er altfor lav | Hadia Tajik