Danmark tar første steg for et nytt europeisk asylsystem. Norge bør gjøre det samme.

I 2009 foreslo Fremskrittspartiet i Stortinget å opprette asylsenter i tredjeland. Nå vedtar det danske Folketinget det samme, skriver Jon Helgheim. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.

Dagens asylsystem er ikke bærekraftig, men kynisk og uetisk.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I 2009 foreslo Fremskrittspartiet i Stortinget å opprette asylsenter i tredjeland. Forslaget den gang innebar at asylsøkere til Norge skulle sendes til mottak i trygge tredjeland mens asylsøknaden var til behandling.

Karakteristikkene haglet. Forslaget ble stemplet som både «uansvarlig», «høyreekstremt» og «rasistisk». Nå, 12 år senere, vedtar det danske Folketinget, anført av en sosialdemokratisk regjering, det samme forslaget som Frp fremmet i 2009 og har tatt til orde for siden.

Lovendringene i Danmark er første steg på veien mot et nytt europeisk asylsystem.

Behovet for et nytt asylsystem

Europas behov for en fundamental omlegging av asylpolitikken er åpenbart. Dagens asylsystem er ikke bærekraftig, hverken fra et økonomisk, demografisk eller humanitært perspektiv.

Siden 2013 har 17.000 mennesker druknet på vei over havet fra Nord-Afrika. Mennesker lokkes i døden i håpet om et bedre liv.

De færreste av dem som reiser, har et reelt beskyttelsesbehov og skal derfor sendes tilbake. Samtidig sitter kyniske menneskesmuglerne igjen med en enorm økonomisk gevinst. Det viser hvor kynisk og uetisk dagens asylsystem er.

Dagens asylsystem er ikke bærekraftig

FN har estimert at 80 millioner mennesker er på flukt. Det er en økning på 15 millioner mennesker siden 2016, tilsvarende en vekst på om lag tre ganger Norges befolkning.

Det ser likevel ikke ut til å stoppe der. FNs befolkningsprognoser viser en betydelig befolkningsvekst de neste tiårene. Ifølge FN vil befolkningen i den regionen med flest flyktninger i verden øke med 2,7 milliarder frem mot år 2100.

Befolkningen vil dermed vokse med 3000 personer hvert 48. minutt, noe som tilsvarer antallet Norge har tatt imot som kvoteflyktninger i 2020.

Det sier seg selv at dagens asylsystem ikke er konstruert for å håndtere dette.

På samme måte sier det seg selv at om Norge tar imot 3000 eller 10.000 kvoteflyktninger i året, så løser det i realiteten ingen ting i det store bildet. Vi må tenke nytt.

Enorme kostnader

Kostnadene med dagens asylmodell er enorme. De er ikke bærekraftige.

Livsløpskostnaden for å hente én flyktning til Norge er av Statistisk sentralbyrå anslått til om lag 20 millioner kroner. Dette tilsvarer 60 milliarder kroner i fremtidige forpliktelser hvert år vi henter 3000 kvoteflyktninger.

For de samme pengene kunne vi hjulpet et vesentlig større antall mennesker i nærområdene.

Moralsk er det åpenbart hva som er mest riktig. Det er å hjelpe flest mulig mennesker ved å sikre dem tilgang til grunnleggende goder og beskyttelse, som er det åpenbart mest humane.

Danmark viser vei

Folketinget tar første steg i retning av et nytt asylsystem. Ved å flytte asylbehandlingen og stedet for hvor beskyttelse skal gis ut av Europa, oppnår man to ting:

For det første stanser man den dødelige trafikken over Middelhavet, ettersom det man oppnår ved å reise, er å bli sendt tilbake til et sted i nærområdet.

For det andre vil det frigjøre enorme summer som kan benyttes til å sikre hjelp og tilgang til grunnleggende goder til flere mennesker.

Man vet også at det virker. Australia har gjennomført det. I 2012 druknet 400 mennesker i et forsøk på å krysse havet fra Indonesia til Australia. Etter at australske myndigheter la om og nektet realitetsbehandling av asylsøknader ved grensen, har ingen mennesker druknet.

Danmark tar ansvar som det første europeiske land som åpner for behandling av asylsøknader utenfor landet.

Norge bør gjøre det samme, slik Fremskrittspartiet foreslo i 2009.

Heldigvis går verden fremover, og nå gjennomfører danske sosialdemokrater det samme forslaget. Et vedtak som vil stå seg for ettertiden.