Normaliseringserklæringen kan ikke lenger styre norsk Kina-politikk

En «uovertruffen utvikling» i Kina? Utenriksdepartementet bør gå i seg selv.

I 2016 la Norge frem en erklæring om normalisering av forbindelser med kinesiske myndigheter. Der står det at Norge «sterkt berømmer den uovertrufne utviklingen i Kina».

Angrepene mot menneskerettigheter har fått proporsjoner som for mange var utenkelige i 2016:

• Uigurer settes i konsentrasjonsleirer i milliontall.
• Hundretusenvis av tibetanske barn hjernevaskes.
• I Hongkong kriminaliseres ytringer.
• Pressefriheten stuper.

En «uovertruffen utvikling»? Utenriksdepartementet bør gå i seg selv.

Det Norge respekterer

Videre skrev Solberg-regjeringen at Norge «fullt ut respekterer Kinas territorielle suverenitet».

Kinas militære slagkraft til havs er i sterk vekst for å kunne knuse Taiwans frie samfunn. Dette ble tydelig med omringningsøvelsen etter lederen i Representantenes hus Nancy Pelosis besøk i Taipei. Risikoen øker for at Kina vil strupe forbindelser med Taiwan.

I havet mellom Vietnam og Filippinene blir rev og øyer okkupert og militarisert av Kina. Suverenitetsutøvelsen bryter mot havretten.

Det er dette Norge respekterer, slik erklæringen leses av mottager i Beijing.

Militære bånd mellom Kina og Russland er tydelige: Russiske og kinesiske bombefly fløy fellestokt i mai. I juni kom nye koordinerte operasjoner. Og nå øver alle våpengrener med Russland, i Russland.

Dype reformer kreves

Normaliseringserklæringen kan ikke lenger styre norsk Kina-politikk. En ny kunngjøring kan se slik ut:

Normaliseringserklæringens grunnlagt er brutt.

1. Ifølge erklæringen deler Norge og Kina et bredt spekter av interesser. Dette skal være grunnlaget for samarbeid. Sammen skulle vi søke koordinasjon og kommunikasjon internasjonalt.
   FN og folkerett er bærebjelker i norsk utenrikspolitikk. Vi er pådriver for å styrke FN-systemet. Normaliseringserklæringen er, som andre norske uttalelser, underordnet dette.
2. I 2020 ble svenske Gui Minhai dømt i Kina uten konsulær bistand. I 2021 gjennomgikk to canadiske statsborgere rettssaker i Kina, og representanter fra Canada ble nektet adgang.
   Dette er brudd mot artikkel 36 i Wienkonvensjonen. Overtrampene undergraver relasjonene mellom selvstendige stater. Kinas praksis er uakseptabel.
3. I juli ba FNs Menneskerettighetsråd om opphevelse av Hongkongs sikkerhetslov. Loven har satt til side rettigheter som Kina garanterte i en FN-registrert avtale.
   Rådet konkluderte nylig at det er troverdig dokumentasjon om tortur mot uigurer. Kina kan være skyldig i forbrytelser mot menneskeheten.
   FN-behandlingen av disse sakene viser bredden av kinesiske myndigheters mislighold av internasjonale forpliktelser. Selv kaller de FN-kritikken en farse. Beijing nekter nå å samarbeide med Menneskerettighetsrådet. Koordinasjon mellom Norge og Kina i internasjonale spørsmål er blitt umulig.
4. Kina er dømt for brudd mot havretten i Haag. Men ulovlig okkupasjon av øyer i Sør-Kina-havet fortsetter. Norges interesser er uforenlige med illegitime territorialkrav til havs.
   Kina søker militær kontroll stadig nærmere Taiwan. Resultatet er økt fare for væpnet konflikt. Samarbeidet med Russland utvides mens angrepskrigen pågår.
   Dype reformer kreves før vi meningsfylt kan samarbeide for verdensfreden.

• Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.