Kort sagt, mandag 12. september
Strømstøtte. Skatteetaten. Kjemikalier i kosmetikk. Kjernekraft. Dette er dagens kortinnlegg!
Strømstøtte for hus og hytter
I sosiale medier er det ikke vanskelig å finne uttalelser som: «Har du råd til hytte, så har du råd til å betale for strøm.» Men det finnes grenser.
Min mann og jeg har et helt vanlig hus på 220 kvadratmeter. Vi fyrer med ved og har varmepumpe (luft til luft). I perioden januar-august 2021 brukte vi totalt 12.625 kWh. I samme periode i 2022 brukte vi totalt 9532 kWh. Vi har altså redusert vårt forbruk betraktelig fra 2021 til 2022. Nå i 2022 er vår husholdnings månedlige forbruk langt under de 5000 kWh som regjeringen gir strømstøtte til. Ingen måned har forbruk over 2500 kWh.
I mange sammenhenger får vi i vårt samfunn ulike «kvoter» til disposisjon. Derfor blir mitt spørsmål: Hvorfor kan ikke vår husholdning fordele inntil 5000 kWh strømstøtte mellom forbruk i hus og hytte slik vi finner det mest gunstig?
Lise Kjenseth, hus- og hytteeier
Hold varmen innendørs – ikke slipp den ut!
Fyringssesongen har startet, og strømprisene skyter til himmels. Vi overøses med råd om sparetiltak. Langsiktige investeringer i varmepumper, solceller og etterisolasjon kan de fleste bare drømme om. Vi må se på hva som funker i vår hverdag.
Ifølge nettselskapet Elvia går 60 prosent av strømmen til oppvarming, 15–20 prosent til varmtvann, 10 prosent til belysning og 15 prosent til elektriske apparater – alt avhengig av boligens beskaffenhet, beliggenhet osv. Så vi slår av lyset og kvier oss for å bruke komfyren og andre elektriske apparater som TV, strykejern og ladere. Men hva virker egentlig?
Noen av oss husker kanskje noe merkelig vi lærte i fysikken: Energimengden i verden er konstant. Den forsvinner ikke. Den bare omdannes til en annen form – som oftest varme.
En hånd som dras på et rekkverk, blir varm. Det samme blir laderen til mobilen. Kjøleskap og fryser blir kalde inni, men varmen som slippes ut bak, erstatter varme fra panelovnene. Det samme gjør varmen fra tørketrommel, bereder, komfyr, mikro, TV, ladere, lyspærer og annet utstyr som vi bruker i hverdagen.
Så noe av det viktigste vi kan gjøre i vinterkulden, er å holde varmen innendørs og ikke slippe den ut: Åpne døren til vaskerommet. Dusj mindre. Skyll av tallerkener i kaldt vann. Fyll opp vaske- og oppvaskmaskin. Skru av ventilasjonsvifter. Trekk for gardinene. Sett pakninger på gisne dører og vinduer. Slå av utebelysning og varmekabler i bakken. Og for de ekstreme: Hold deg hjemme – du bidrar selv med 60W til oppvarmingen!
Kjell Klinkenberg, Oslo
Skatteetaten svarer ikke på brev
I et debattinnlegg 25. juli i Aftenposten kunne vi lese om 80 år gamle Bjørn Alstad Wangen og hans forsøk på å levere et brev til Skatteetaten i Oslo. Aftenposten fulgte saken opp på nyhetsplass, og Skatteetaten beklaget.
Wangen hadde ingen grunn til å klage over den behandlingen han fikk ved forsøket på å levere brev eller over den lange ventetiden på telefonen. Hadde Wangen fått levert brevet, ville han sannsynligvis ikke fått noe svar.
Jeg har i år skrevet brev og purret på Skatteetaten for to godt voksne klienter. Mine klienter er blant de 600.000 i Norge som ikke behersker digitale løsninger, eller som ikke har utstyr til det. Jeg har bedt om kopi av skatteoppgjør og skattemeldingen som etaten har lagt til grunn ved skattefastsettelsen.
Den ene klienten har sannsynligvis betalt for lite skatt. Den andre har muligens fått en større skatteregning enn vedkommende burde ha fått. Den første henvendelsen ble gjort for flere måneder siden. Det er fristende å spørre om Skatteetaten bare svarer på brev i saker som etaten selv har tatt opp overfor en skattyter.
Jeg har et spørsmål til etaten: Hvordan skal de som forsøker å bistå en skattyter overfor Skatteetaten, nå frem til etaten når skattyteren som trenger bistand, ikke er i stand til å delegere innsynsrett gjennom Altinn-systemet eller på annen måte gi tilgang til «Min side» på Skatteetatens hjemmeside?
Per P. Hodneland, advokat
En jungel av kjemikalier
Har du tenkt over hvor det blir av fuktighetskremen din når flasken er tom? Mye trekker inn i huden, og resten blir skyllet ned i avløpet når du dusjer. Derfor er det viktig både for helse og miljø hva kremen du smører deg med, er laget av.
I Aftenposten 2. september spør medisinerne Jan Øivind Holm, Teresa Løvold Berents og masterstudent Viktoria Holsvik: Hvordan kan vi best hjelpe forbrukerne til å ta valg som ivaretar både helse og miljø når de skal kjøpe hudpleieprodukter?
Vi tar daglig mange valg som påvirker helse og natur. Men det er vanskelig å vite hva som er best i jungelen av informasjon og markedsføring. Er løsningen en lovpålagt merking av hvilke konsekvenser de enkelte ingrediensene har?
Et hudpleieprodukt kan bestå av 20–30 ulike kjemikalier. Vil en konsekvensmerking av hvert enkelt stoff i innholdsdeklarasjonen fungere godt som forbrukeropplysning? Vi tror det blir krevende for forbrukerne å vurdere det enkelte produktet, men også å skulle sammenligne flere produkter.
Svanemerket er myndighetenes eget verktøy for å hjelpe forbrukerne med å ta gode valg. Det gjelder også produkter til hud og hår. Vi utelukker alle stoffer som er mistenkt å være hormonforstyrrende, klassifisert som kreftfremkallende, at de kan endre arvestoffet i cellene, eller at de kan gi nedsatt fruktbarhet.
Svanemerket stiller også svært strenge krav til allergifremkallende stoffer og konserveringsstoffer. I fuktighetskremer, renseprodukter og skrubbekremer kan det heller ikke være tilsatt mikroplast.
Kravene tar også hensyn til miljø. Ingrediensene skal brytes raskt ned i vann og i minst mulig grad være giftige eller hope seg opp i kroppene til dyr og mennesker.
Ved å stille svært strenge krav til hver eneste ingrediens og bare la de beste produktene sertifisere seg, gjør Svanemerket det enkelt for forbrukere og profesjonelle innkjøpere å ta gode valg uten at de trenger å være eksperter selv.
Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket
Ja, 93 minutter er for lenge å vente
I et debattinnlegg 5. september i Aftenposten skriver pensjonist Gro Hillestad Thune kritisk om servicenivået i Skatteetaten. Vi er helt enige med henne: 93 minutter er for lenge å vente på telefonen.
Hvert år får Skatteetaten rundt 2,5 millioner henvendelser i våre kanaler. Vi jobber kontinuerlig for å bemanne telefonen og andre kanaler på en slik måte at vi har akseptable ventetider, men iblant kan ventetiden bli for lang. Det beklager vi. Mandag var gjennomsnittlig ventetid 22 minutter. Da vil mange av henvendelsene svares på kortere tid, mens det i perioder dessverre vil kunne oppstå lengre ventetid. Får du ikke kontakt med oss umiddelbart oppfordrer vi deg til å bruke tilbakering-funksjonen. Da ringer vi deg så fort det blir din tur, og du mister ikke din plass i køen. Ved stor pågang kan det være perioder der du blir bedt om å ringe oss opp igjen.
Vi ønsker å hjelpe våre brukere på en god måte, uten at det tar for lang tid. Du skal få den hjelpen du trenger, uavhengig av alder, hvor du bor i landet eller hvilken digital kompetanse du har, når du kontakter oss.
Marta Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør i Skatteetaten
Vind og sol er vinnerne i fremtidens energisystem
Professorene Jan Petter Hansen og Jan Emblemsvåg svarer 5. september på mitt debattinnlegg om kjernekraft i Norge. Fornybare energikilder er dyre og ineffektive, hevder de.
Ja, fornybar energi har vært dyrt, og land som Tyskland har subsidiert utviklingen. Dette har gitt betydelig teknologilæring. Det er en forutsetning for utbredelse av ny teknologi. Teknologilæring måles med en læringsrate, forklart som hvor mye teknologien faller i pris når totalt installert kapasitet dobles. En typisk læringsrate er mellom 10 og 20 prosent. Fordi teknologiutvikling er global, er læringsraten og gevinsten noe hele verden får ta del i.
Solenergi er nå verdens billigste energikilde. Det er fordi særlig Japan, Tyskland og Kina har subsidiert industrien de siste 20 årene. Tilsvarende nyter elbilindustrien godt av at Norge har subsidiert elbiler. Dette har Det Norske Veritas regnet på i detalj. Ferske analyser legges frem 13. oktober i år.
Vind og sol er vinnerne i fremtidens energisystem. Kjernekraft er gammel teknologi som fortsetter å være dyr. Det finnes unntak som små modulære reaktorer (SMR), der teknologilæring kan gi god effekt. Sammenlignet med sol og vind vil de likevel ikke bli konkurransedyktig på pris.
Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling, Det Norske Veritas
