Ny opplæringslov kan svekke rettighetene til barn med lærevansker
Her er fire punkter som bør justeres før loven blir vedtatt.
Barn med læringsutfordringer er en gruppe som er sårbar for marginalisering og diskriminering i utdanningssystemet. De trenger derfor beskyttelse i lovverket.
Fire forhold i det nye lovforslaget kan imidlertid svekke deres rettigheter:
1. Ingen lovfestet rett til å klage på innhold og gjennomføring av spesialundervisning
Nylig har vi sett gjentatte oppslag om barn med enkeltvedtak om spesialundervisning som ikke får den undervisningen de har krav på.
Dagens lovverk gir ingen klageadgang hvis innholdet i et enkeltvedtak ikke gjennomføres. Utdanningsdirektoratet har likevel gjort det mulig å klage på dette til statsforvalteren.
Den nye opplæringsloven lovfester ikke denne klageretten.
Utfordringen for mange barn med spesialundervisning (og deres foreldre) er at enkeltvedtaket ikke følges opp. For at rettigheter skal være reelle, må de kunne håndheves gjennom klage eller overprøving. At klageretten ikke lovfestes, er underlig i lys av at forslaget fikk svært sterk støtte i høringen.
2. Det er ikke lenger presisert at utredning skal kartlegge lærevansker
Dagens opplæringslov sier at utredning hos Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal ta stilling til «lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa».
I forslaget til ny lov er denne formuleringen endret til «kvifor eleven eventuelt ikkje har, eller ikkje kan få, tilfredsstillande utbytte av opplæringa». Begrepet «lærevansker» er byttet ut med en mer uklar formulering.
Hva slags type utfordringer en elev har, er avgjørende når det gjelder å sette i verk gode tiltak. En utydelig formulering om hva en utredning skal omfatte, åpner opp for ulik praksis, er en trussel mot nasjonalt likeverdige tjenester og kan åpne et marked for private utredninger for fortvilte foreldre.
3. Det kommer ikke lenger tydelig frem at foreldre og barnet selv kan be om utredning av lærevansker
Dagens opplæringslov sier at eleven eller foresatte kan «krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning».
Dette er nå foreslått fjernet og endret til en merknad som gjør teksten mer utydelig og komplisert. Endringen bryter derfor med opplæringslovsutvalgets prinsipp om klartekst.
Foreldre og skole kan ofte oppleve situasjonen ulikt, og det er viktig at lovteksten tydeliggjør at foreldre og eleven har denne retten.
4. Det er kun plikt til én årlig evaluering av opplegg og oppfølging av eleven.
I 2013 ble kravet om vurdering av individuell opplæringsplan redusert til én gang pr. år, noe som videreføres i ny opplæringslov for å gi mindre byråkrati.
En lovfestet halvårig vurdering ville gitt foreldre mulighet til å avklare viktige spørsmål om omfang og innhold i spesialundervisningen, og skolen kunne justert kurs i løpet av skoleåret.
Punktene diskutert ovenfor bør justeres før denne loven blir vedtatt. Dette er ikke trivielle spørsmål, men spørsmål som handler om styrking av rettighetene til elever med lærevansker.
