Lærebøkenes innhold om kjønn og kjønnsidentitet gjør meg urolig og bekymret
Debatten må tas uten at kritiske røster blir stemplet som intolerante.
Fremstillingen av kjønn og kjønnsidentitet i nyere lærebøker er problematisk på flere måter. Det er et stort behov for at disse vurderes grundig og kvalitetssikres. Bent Høie (H) hevder i Stavanger Aftenblad 15. juni at det ikke er faglig grunnlag for at 8-åringer kan bli forvirret. Det blir for naivt. Først på sikt vil vi kunne se følgene av skolens opplæring i denne tematikken.
Debatten rundt dette må tas uten at kritiske røster blir stemplet som intolerante.
Hva blir konsekvensene?
Jeg ønsker at mine elever skal bli sett, anerkjent og inkludert i et trygt fellesskap med rom for alle. Skolen skal bekjempe fordommer og diskriminering og fremme åpenhet. Lærebøkenes innhold om kjønn og kjønnsidentitet gjør meg imidlertid urolig og bekymret.
For hva skjer når skolen begynner å undervise om at kjønn baseres på følelser og kan velges, i stedet for at kjønn forankres i biologi?
Vil vi se konsekvenser av at ideen om «født i feil kropp» blir presentert for små barn?
I lærebøkene flyter begrepene kjønn og kjønnsidentitet over i hverandre. Resultatet er en lite nyansert og delvis forvirrende fremstilling hvor vitenskapelig tenkemåte erstattes av pseudovitenskapelige teorier.
Et nytt læringsunivers
Vi bør vurdere konsekvensen eksponeringen av kjønnsforvirring kan medføre, samtidig som vi ivaretar elever med kjønnsidentitetsproblematikk.
«Solaris Naturfag» for 3.-4. trinn fra Aschehoug gir en uklar fremstilling av kjønnsidentitet:
«Kjønnsidentiteten din er din egen tanke om hvem du er, og hvordan du ser på deg selv. Du kan tenke på deg selv som gutt eller jente, eller ikke vite helt. Du kan velge å bli kalt han, hun, eller hva du vil.
Babyer kan ikke fortelle om de føler seg som gutt eller jente. Legene bestemmer hvilket kjønn babyen har ved å se om de har jentetiss eller guttetiss.
Men klær, hårfrisyre, hva du leker med og hva du gjør kan vise hvilken kjønnsidentitet du har. Det kan vise om du føler deg som en gutt, en jente eller ingen av delene. Hva du viser, kan være likt eller forskjellig fra hvilket kjønn du har.» (s. 143)
I samfunnsfagboken «Arena» for 5. trinn fra Aschehoug møter vi tre personer med ulik kjønnsidentitet, alle med tilknytning til Foreningen Fri. Deres budskap er: «Kjønn bestemmes av den følelsen du har inni deg.»
Inne på Aschehougs univers forteller sexolog Tuva Fellman at jenter kan ha penis og gutter kan ha vagina. Hun bruker et kjønnsnøytralt språk og unngår ordene gutt og jente.
I samfunnsfagboken «Refleks» for 7. trinn fra Gyldendal får vi høre om Emma Ellingsen som ble gitt navnet Tobias da hun ble født. Nå er hun youtuber og TV-kjendis.
I historiene som kommer frem om personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, uttrykkes det at de lever godt med det valget de har tatt. Lærebøker presenterer «solskinnshistorier», men historiene til angrere gjengis ingen steder.
Jeg tror konsekvensen av å sende barn ut på reise i dette nye læringsuniverset blir unødig usikkerhet hos flertallet som i utgangspunktet er trygge på sitt biologiske kjønn.
Skolens ansvar
Ifølge overordnet del av læreplanen skal skolen fremme mangfold og inkludering. Vi er pålagt å ivareta elevers identitetsutvikling, gjøre dem trygge på eget ståsted, gi dem kompetanse som fremmer psykisk helse, og muligheten til å ta ansvarlige livsvalg.
Personlig tror jeg vi står i fare for å bryte med overordnet del av læreplanen. Kompetansemålene er gjennomførbare, men vi risikerer å bomme fundamentalt med hensyn til elevens beste i undervisningen om kjønn og kjønnsidentitet.
