Boligbygging mot ensomhet

Over 1 million nordmenn bor alene. Det bør ha konsekvenser for hvilke boliger vi bygger.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) skriver i sin søndagskommentar 27. november om betydningen av å hjelpe mennesker ut av ensomheten. Én ting vi kan gjøre, er å bygge annerledes enn i dag.

Over 1 million nordmenn bor alene. Dette bør ha konsekvenser for hvilke boliger vi bygger.

Boformer hvor vi kan ha andre fellesskap

I dag er løsningen for aleneboende å kjøpe veldig små og veldig dyre leiligheter.

Om vi går ut ifra at vi mennesker i bunn og grunn er sosiale vesener, så er det viktig at vi også utvikler boformer hvor vi kan ha andre fellesskap enn den tradisjonelle kjernefamilien.

Det vil kunne redusere ensomhet og for mange ha en god innvirkning på mental helse – og dermed være samfunnsøkonomisk nyttig.

Familiebånd vil også i fremtiden være et naturlig utgangspunkt for fellesskap, men fellesskapet kan også være interesse for musikk, kunst, gaming – eller en felles seksuell legning.

For at nye fellesskap skal finne sin plass i samfunnet, trenger vi å utvikle alternative boformer: ulike kollektiv- og generasjonsboliger hvor deling er et viktig aspekt – men også ulike typer kompaktboliger, selvbygging- og byøkologiske prosjekter.

Få slike prosjekter i Norge

Mange arkitekter arbeider for å øke bevissthet hos både kjøpere, utviklere og ikke minst politikere.

I Norge kjenner mange til Helen & Hard arkitekters Vindmøllebakken i Stavanger. Arkitektene brukte der sitt eierskap aktivt til å utvikle og fremme bofellesskap som boform, gjennom «gaining by sharing».

Målet med boligmodellen er å øke de sosiale, miljømessige, økonomiske og arkitektoniske kvalitetene til et prosjekt gjennom å skape bærekraftige fellesskap basert på felles levemåter.

På tross av interesse og behov så er det få slike prosjekter i Norge. Én av årsakene er at enhver utvikler vil foretrekke å levere det samme de har levert frem til i dag, så lenge det selger like bra. Så kjøpere må etterspørre alternativet i enda større grad.

Vi vet at eksempelets makt er stor. Ved å se på allerede eksisterende prosjekter kan man enklere vise fordelene for kjøperen og også redusere risiko for utviklere og ikke minst entreprenørene.

Trenger å eksperimentere mye mer

Boligutvikling er også politikk. For å få frem gode eksempler trengs det politisk vilje, både i kommunene og på nasjonalt nivå. Der hvor kommunen fortsatt eier tomter, bør eierskapet brukes aktivt for å få frem flere alternative boligprosjekter.

Husbanken har et interessant verktøy å bruke i finansiering av foregangsprosjekter. Skattemessige incentiver kan brukes på nasjonalt nivå.

I Oslo er Hovinbyen, Grønlikaia og Filipstad områder hvor det må være plass for å teste ut både nye boformer og gjennomføringsmodeller. For å få til dette så må det politisk vilje til, og man må tørre å tenke nytt når det gjelder de verktøyene man direkte eller indirekte har tilgjengelig.

Hav eiendom styrer utviklingen av Grønlikaia og vil i fremtiden styre utvikling av Filipstad. Det er fullt mulig og muligens helt nødvendig for politikere i Oslo å vurdere både å utvide og endre formålet til Hav eiendom som utvikler, for å få fart i utviklingen av tredje boligsektor og nye boformer.

For å kunne ha boformer som er like varierte som menneskers behov er, trenger vi å eksperimentere mye mer. Da behøver vi modige utviklere og politikere – og gode arkitekter.