Norge er annerledeslandet i klima- og energipolitikken

Mange synes å mene at vi i Norge ikke har råd til å gjennomføre klima- og energipolitikk i et omfang som nærmer seg takten i resten av Europa. Dette er bakvendt.

I Norge er utslipp av klimagasser redusert med knapt 5 prosent siden 1990. I EU samlet er reduksjonen 31 prosent. Forskjellen har mange årsaker, blant annet befolkningsvekst, økt petroleumsproduksjon og økonomisk vekst.

Den viktigste forskjellen er likevel energisektoren. Energikommisjonen konkluderte med at det er en nesten en-til-en sammenheng mellom tilgang på mer fornybar energi og utslippsreduksjon.

Norges mål om 55 prosent kutt i utslipp til 2030 forutsetter omfattende elektrifisering av samferdsel, eksisterende industri og olje- og gassvirksomheten.

Skal vi i tillegg forberede oss på de langsiktige utfordringene med nedtrapping av olje- og gassvirksomheten, må vi starte oppbyggingen av nye utslippsfrie næringer.

Mener at Norge ikke har råd

Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» peker på at skal vi lykkes, må vi være villige til å bruke virkemidler slik vi ser i EU.

Det kan illustreres ved utbygging av havvind, der ambisjonene rundt hele Nordsjøen er voldsomme allerede innen 2030.

Tyskland skal bygge 30 GW, Storbritannia 50 GW, Danmark 13 GW. I Norge er målet beskjedne 3 GW.

Likevel er det økende motstand mot selv dette første forsiktige skrittet, sist fra Energikommisjonens leder Lars Sørgard (DN 25. mai), som mener at det har vi ikke råd til, det blir for dyrt!

Det er her det blir tydelig hvor annerledes Norge er i klima- og energipolitikken.

Mange synes å mene at vi i Norge ikke har råd til å gjennomføre klima- og energipolitikk i et omfang som nærmer seg takten i resten av Europa!

Dette er bakvendt.

Norge har penger på bok!

For det første: Den nødvendige omstillingen av kraftsektoren er billigere i Norge enn i noen andre land i Europa.

Hvorfor? Fordi vi har den evigvarende vannkraften og skal bygge systemet videre ut.

Alle andre land skal legge ned all termisk kraft, som i mange land er på størrelse med vannkraften. De skal erstatte eksisterende kraftproduksjon med ikke-regulerbar fornybar energi og så utvide kraftsystemet betydelig.

Vi snakker om kostnader i en helt annen skala enn i Norge.

For det andre: De fleste andre land i Europa må lånefinansiere mye av omstillingen slik at statene blir enda mer forgjeldet. Norge har penger på bok!

Norge kan bli en viktig partner for EU

Det grønne skiftet forutsetter at det bygges nye industrier for batterier, hydrogen med mer.

Den nye geopoliske agendaen innebærer at Europa har behov for større kontroll med verdikjedene for viktige mineraler.

Av disse årsakene har USA startet et uklokt subsidieløp for å tiltrekke seg nye industrier.

EU har radikale forslag om ny politikk for å øke utvinning og prosessering av strategiske og kritiske mineraler.

Norge kan bygge grønn industri og har betydelige forekomster av kritiske mineraler. Det gir oss strategiske muligheter til å håndtere det langsiktige behovet for å erstatte olje og gass.

Norge kan bli en viktig partner for EU.

Bruke staten til å ta risiko

Vi bør ikke kopiere nokså hodeløse subsidieordninger, men bruke virkemidler der staten tar noe av risikoen, men også oppsiden hvis man lykkes.

Statens lån og garantier gjennom covid-19-perioden ser i dag ut til å gå i pluss. Vi er gode på å bruke staten til å ta risiko uten store subsidier.

Staten bør vurdere å skaffe seg et egenkapitalinstrument til å ta minoritetsposisjoner i grønn industri og den nye mineralnæringen.

Et eksempel er Sivas eiendomsvirksomhet, som bygger og leier ut industrieiendom. Dette er lønnsomt med en avkastning på 6 til 7 prosent. For Morrows batterifabrikk i Arendal er det kommersiell enighet om en betydelig investering i første fase av utbyggingen.

Særegen diskusjon i annerledeslandet

Mange advarer mot alle former for næringspolitikk. Det kan virke som om de tar til orde for at Norge bør sitte stille i den neoliberale tenkningen fra 1990-tallet.

Resten av OECD har endret tenkning i næringspolitikken. I Norge argumenterer en del for at markedet skal løse omstillingen av både næringsliv og energisektoren.

Ingen andre land som vi liker å sammenligne oss med, tenker slik. Igjen har vi en helt særegen diskusjon i annerledeslandet.

Vi trenger å videreutvikle markedsnære virkemidler der staten spiller på lag med markedet.

Vi har tid til å lære av andres feil og gradvis legge om næringspolitikken.

Et meget godt utgangspunkt

Vår største begrensning på kort sikt er mangel på arbeidskraft, ikke penger. Derfor må vi komme i gang med de nye næringene. Men vi bør ta oss tid til å gjøre dette i en takt vi har arbeidskraft til, og unngå å legge for mange egg i samme kurven, for eksempel mange batterifabrikker.

Det er all grunn til å regne med at ikke alt som er grønt, vil lykkes.

At vi har oljefondet og full sysselsetting, må ikke føre til at vi blir akterutseilte i det grønne skiftet.

Europas rikeste land med den letteste oppgaven med å bygge et utslippsfritt kraftsystem og en mineralnæring som kreves for det grønne skiftet, er et meget godt utgangspunkt for å skape nye muligheter.