Vil du ha hasj på polet? Les dette først.

Samme utvikling i cannabisbruk som alkoholkonsum er i et folkehelseperspektiv sterkt uønsket, mener kronikkforfatterne.

Tiltak som gjør cannabis mer tilgjengelig og mer akseptert, er en dårlig idé.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«På tide å legalisere cannabis? spør professor emeritus Willy Pedersen i en kronikk i Aftenposten 20. januar.

Han svarer selv bekreftende etter en drøfting av erfaringene med legalisering i Canada. Vinmonopolet gjør Norge særlig velegnet, mener han.

Vi har sett på dokumentasjonen om cannabisbruk i Canada.

Cannabis ble legalisert til rekreasjonell bruk i 2018. Landet har siden hatt årlige prevalensundersøkelser og spørreundersøkelser om rusmiddelbruken.

Pedersen mener at funnene er overraskende positive. Vi er ikke like begeistret.

Funnet er en langsom, men nokså jevn økning i bruk siste år og siste måned. Allerede i 2018 var bruken vesentlig høyere i Canada. Siden har den økt med mellom 3 og 5 prosent, noe ulikt i ulike aldersgrupper og ulike regioner.

Økningen stagnerte noe i 2021 – forklart av koronapandemiens lavere tilgjengelighet og endrede sosiale eksponering. Så har økningen fortsatt.

Debutalderen ser imidlertid ikke ut til å ha endret seg. Andelen brukere som har et mer intensivt bruk, er nokså stabil, men totalantallet er blitt høyere.

Vi synes ikke disse tallene er veldig positive.

Ta folkehelseperspektivet

Adferdsendringer i en befolkning kommer langsomt og gradvis.

I Norge har alkoholbruken økt over mange år. I dag er man nærmest en avviker om man sier nei til å bli skjenket. Totalkonsumet er høyt, og et stort antall studier viser at dette øker problemkonsumet enda mer.

Folkehelseperspektivet gjør en tilsvarende utvikling av cannabisbruken sterkt uønsket.

Som også Pedersen innrømmer: Cannabis er ikke et uskadelig og ufarlig rusmiddel. Læringsvansker og motivasjonsendringer kommer i tillegg til psykiske lidelser og avhengighetsutvikling.

I 2021 hadde 25 prosent av canadiere brukt cannabis siste 12 månedene, mot 5 prosent i Norge. Rundt én av fem personer hadde kjørt hasjpåvirket. Dette øker risikoen for ulykker.

Det er dessuten kommet et betydelig antall av spiselige og drikkbare produkter som vi nesten ikke har i Norge. Med legale markeder (slik vi kjenner for alkohol, tobakk og legemidler) kommer det raskt sterke forretningsmessige interesser på banen. Med det følger ulike former for markedsføring og nye produkter – og holdningspåvirkning så vel av politikere som allmennhet. Det er allerede påvist at dette har innflytelse på hvilken forskning som støttes i Canada.

Ingen god íde

Til slutt dette: Pedersen legger stor vekt på at det store flertall av brukere i Canada nå får sin cannabis fra vel 5000 offentlige godkjente salgssteder. Kjøp fra illegale kilder er blitt sterkt redusert.

Pedersens egen forskning viser at cannabissalg har en viktig plass i rusmiddelkriminaliteten, og ikke minst at marginalisert ungdom lett blir fanget i den illegale økonomien. Ungdom fra velstilte og ressursrike hjem blir i langt mindre grad pågrepet og straffet for bruk og salg.

Vi er enige at dette avspeiler viktige sosiale ulikheter og problemer. Det er imidlertid en dårlig idé å møte dette med tiltak som gjør cannabis mer tilgjengelig og mer akseptert.

En legalisering vil neppe føre til noen rask eller dramatisk forandring i bruk i Norge, men den langsomme, vedvarende økningen er også uheldig.

Cannabis på polet er ingen god idé.