Kort sagt, torsdag 15. september
Ibsens museum. Oslo maraton. Kjønnsidentitet. Nav. Strømstøtte for hytteeiere. Her er dagens kortinnlegg.
Munch er stor – men Ibsen er like stor!
I Aftenposten 1. september kommer det frem at Ibsens museum i Oslo er stengt på grunn av pengemangel. Investoren Christian Ringnes har brukt store summer på nytt Ibsen-museum og en helt ny flott scene. Museet betaler husleie, men får ikke bevilgninger fra staten til drift.
På Ibsens fødselsdag 20. mars i år ble nytt museum og scene åpnet. En stor feiring med mange kjente til stede. Etter dette har det ikke vært penger til driften, og alt har vært stengt.
Det nye Munchmuseet kostet 2,8 milliarder kroner. Munch er stor, men Ibsen er like stor. Norge har fostret en dramatiker som 200 år etter sin fødsel blir spilt verden over! Norge er heldig som har begge disse. Derfor må vi ivareta begge.
Det som er skjedd i Oslo, håper vi ikke gir negative ringvirkninger andre steder i landet der det satses mot jubileet i 2028. Skien satser mot Ibsen-jubileet i 2028. Der er det bestemt at et Ibsen besøkssenter skal bygges og åpnes i jubileumsåret, men de sliter med å finansiere bygget. Det er ikke så lenge til 2028.
Kulturdepartementet må skjerpe seg og bevilge penger til driften!
Turid Ose, styreleder i Ibsenforbundet
Oslo fortjener en bedre maratonløype
Lørdag 16. september går startskuddet for Oslo maraton. Det blir en helt grei løpetest, men den kan bli bedre dersom løypen endres. En storbymaraton burde samle til folkefest. Der bommer Oslo-løypen ved ikke å krysse Akerselva. For noen er maraton den eneste anledningen i året der bydelene møtes, og derfor burde løypa gå lenger øst slik den gjorde før 2017.
En flatere løype østover gir også bedre løpsopplevelse. Dagens trasé om Frognerparken og St. Hanshaugen er unødvendig tung samtidig som ingen blir imponert. Det blir ikke noe savn dersom de sløyfes i neste løyperevisjon.
Hvis Oslo ønsker å ha en maraton med mange høydemeter, kan løypen like gjerne legges mot de mange koller og åser, istedenfor dagens halvtunge mellomting der man må unnskylde tiden sin med «men det var i Oslo».
Oslo maratons løypesjef Tim Bennett har mange hensyn å ta. Jeg har respekt for at løypevalg er et resultat av kompromisser, men anleggsarbeid og trasé-alternativer har endret seg en del de siste fem årene. Det bør derfor tas en grundig evaluering etter årets arrangement.
Oslo maraton 2023 bør lage løpefest for hele byen og bestemme seg for å være flatt eller bratt. Lørdagens løp blir gøy, men i bakhodet murrer det en tanke om at dette kunne vært mye bedre.
Eivind Berstad, Oslo-maratonløper
Kjønnsidentitet i lærebøker
Lærer Miriam Jørgensen skriver 8. september i Aftenposten at hun er bekymret over fremstillingen av kjønnsidentitet og kjønn i tre nye læreverk for barneskolen. Hun hevder at de gir en «lite nyansert og delvis forvirrende fremstilling», er «pseudovitenskapelige», at «kjønn» og «kjønnsidentitet flyter over i hverandre» og at dette eksponerer elevene for «kjønnsforvirring» og skaper «unødig usikkerhet».
Lærebøkene uttrykker ikke at kjønn og kjønnsidentitet flyter over i hverandre. Men tvert imot at det er to helt adskilte ting: Kroppen er et objektivt biologisk faktum, men kjønnsidentiteten er en subjektiv erfaring.
Dessuten undervurderer hun lærerens formidlingsevne og elevenes refleksjonsevne. Læreboktekster overføres sjelden bokstavelig og ufiltrert til elever som blir kastet ut i et «læringsunivers» med oppløste normer og diffuse grenser mellom kjønn. Et par sider i en naturfagbok vil ikke sparke beina under barns opplevelse av seg selv, men derimot formidle at vitenskapen nå kategoriserer menneskelig variasjon annerledes enn tidligere.
Øystein Skundberg, førsteamanuensis i pedagogikk, Oslo Met
Nav gir feil informasjon om utenlandsopphold
Nav skriver på sine nettsider at vi pensjonister maksimalt kan være utenfor Norge i seks måneder hvert kalenderår.
Folketrygdloven sier maksimalt seks måneder pr. kalenderår i to eller flere år på rad. Det vil si at vi annethvert år kan være mer enn seks måneder i utlandet uten selv å tegne frivillig medlemskap i folketrygden. Men altså ikke to år på rad med mer enn seks måneder utenfor Norge.
Nåværende Nav-direktør ble i juni informert om at korrekt lovforståelse har vært kjent internt i Nav siden Nav Klageinstans ga en uttalelse i 2017. Inntil han sikkert snart lykkes i å få nettsiden korrigert, er mitt råd til dere som ønsker å være i utlandet mer enn seks måneder i år: Kontakt Nav skriftlig for avklaring i ditt konkrete tilfelle. I mai fikk jeg korrekt svar samme dag.
Svein K. Johnsen, Oslo
Hytteeiere bør kompenseres
Hytteeiere er pr. i dag unntatt for alle kompensasjonsordninger på strøm. Og ja, det bør kalles kompensasjon og ikke støtte. Dette fordi produksjonskostnaden av vannkraft i snitt ligger på ca. 12 øre. For hver kilowatt en hytteeier kjøper til flere kroner pr. kWh, gir de derfor en stor profitt til kraftselskaper. Det gir igjen betydelige skatteinntekter for staten i form av skatt på kraftselskapene.
I tillegg tar staten inn enorme momsinntekter fra hytteeiere.
Hvis spotprisen for en time er 5 kroner, må hytteeier betale 1,25 kroner i moms. Bare momsinntektene alene er da ca. 10 ganger av det det koster å produsere strømmen.
Både jeg og Skattebetalerforeningen har anbefalt midlertidig å fjerne momsen. Staten har i år enorme inntekter utover det som er budsjettert. I denne energikrisen bør både husholdninger, næringsliv og hytteeiere i det minste få tilbake mer av de enorme summene de er pålagt å betale inn på grunn av et kraftsystem ute av balanse.
Selv om man for eksempel satt med en makspris på 50 øre, så vil altså hytteeiere fortsatt betale mye til fellesskapet over strømregningen. Hytteeiere bør ses på som en ressurs for fellesskapet og bygdene.
Det å ha hytte har en lang tradisjon i Norge. Det binder byer og bygder mer sammen. En rekke steder i landet er det lokale næringsliv i stor grad basert på at folk bruker hyttene sine, samtidig som de legger igjen penger i bygda.
På grunn av høye strømregninger må mange kutte kostnader, de vil da legge igjen mindre penger. Det kan øke risikoen for konkursbølger i hyttebygder.
Mangel på kompensasjon kan også medføre økt fare for at flere dør i hyttebrann, da det blir mye mer fyring med åpen ild. Mange trær som på sikt kunne blitt materialer, brukes nå som ved. Man får dermed økte klimagassutslipp.
Som et tillegg til kompensasjon bør regjeringen sørge for at Enova får mye større midler til energibesparende tiltak i befolkningen. I dag dekker vel Enova ordningen knapt momsen på solcellepaneler.
Espen Gaarder Haug, professor i finans, Handelshøyskolen NMBU
