Støres forklaring på strømkrisen skjemmes av unøyaktigheter og usannheter

Jonas Gahr Støre (bildet) skryter av at strømstøtten er sjenerøs, men overdriver, skriver innleggsforfatteren.

Her er statsministerens kortslutninger.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nylig henvendte forfatter Jan Kjærstad seg til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en kronikk i Aftenposten. Kjærstad spurte om hvorfor strømmen er så dyr når den er så billig å produsere, hvorfor ikke strømstøtten er høyere og om Norge er avhengig av kraftkabler til andre land når vi er selvforsynte med kraft.

Støre svarte noen dager senere. Svaret har gode poenger, men det preges dessverre også av unøyaktigheter.

Krigen

Ifølge Støre er hovedgrunnen til høye strømpriser krigen i Ukraina. Det er det ingen tvil om. Krigen i Ukraina og bortfall av russisk gass førte Europa inn i en akutt energikrise.

Samtidig har mange land i Vest-Europa gjort denne krisen mulig.

Tyskland har lagt ned kull- og kjernekraft og satset på gassleveranser fra Russland tross innstendige advarsler fra en rekke amerikanske presidenter.

Kablene

Mye av strømmen i Europa lages av gass. Norge lager ikke strøm med gass. Hvorfor stiger prisen på vår vannkraft?

Det skyldes kablene som knytter Norge til Europa, som Støre skriver. I markeder med høy overføringskapasitet får det samme produktet den samme prisen i hele markedet. Slik er markedets spontane naturtilstand.

Kablene til Tyskland og Storbritannia som ble åpnet i desember 2020 og oktober 2021, har økt Norges eksponering for gassprisen kraftig. Strømprisen hadde vært høy nå også uten disse kablene, men betydelig lavere enn den er.

Forsyningssikkerhet

Men er kablene nødvendige for norsk forsyningssikkerhet? Uten handel med strøm må vi velge mellom rasjonering eller å bygge opp en stor reservekapasitet for tørrår, skriver Støre.

Det er for det første en stråmann. Svært få vil at vi skal avslutte all handel med strøm med andre land. Det er for det andre ikke riktig. Norge har kraftoverskudd nesten hvert eneste år. De få gangene vi har hatt underskudd og kraftmangel, har prisene likevel vært betydelig lavere enn i dag. Kablene til Storbritannia og Tyskland svekker Norges forsyningssikkerhet.

Støre skriver videre at Norge har måttet trekke på kraft fra nabolandene i 2021 og 2022 på grunn av tørke i Norge. Det stemmer heller ikke.

I de to årene nettoeksporterte Norge kraft i 23 av månedene og i samtlige åtte kvartaler. Nettoeksporten var til sammen 30 TWh, temmelig nøyaktig 10 prosent av norsk produksjon.

I fjor sommer var sørnorske kraftmagasiner faretruende tomme. Ifølge Støre holdt magasineierne igjen på vannet fordi regjeringen ga «beskjed» om det.

Å styre land med «beskjeder» er nytt i norsk forvaltningsrett, men det kan ha hatt en viss effekt. Norsk krafteksport fortsatte likevel i flere måneder etter beskjeden.

Først da vi gikk inn i høsten med lite vann i magasinene, steg norske kraftpriser kraftig, og vi nettoimporterte strøm i september. Så kom regnet og fylte magasinene.

Strømstøtten

Støre avviser noen form for maksimalpris på strømmen, men skryter samtidig av at strømstøtten er sjenerøs – den «mest omfattende ordningen i Europa» og like stor som overføringene til grunnskolen.

Støre overdriver imidlertid. Ifølge tenketanken Bruegel bruker Norge 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på strømstøtte. Tyskland bruker 8 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt. På Bruegels liste er det 19 land mellom Norge og Tyskland.

Samtidig tjener den norske stat mer på inntekter fra strømregningene enn den betaler i strømstøtte. Det gjør ikke Tyskland.

Anslaget nå er at strømstøtten vil koste 70 milliarder kroner for 2022 og 2023 samlet. Ifølge Statistisk sentralbyrå brukte vi 90 milliarder kroner på grunnskole i 2019. For 2022 og 2023 blir summen minst 200 milliarder kroner til sammen, tre ganger strømstøtten.

Økt sårbarhet

Klima- og miljøpolitikken som blant annet har lagt ned tyske kull- og kjernekraftverk, er en viktig forklaringsfaktor bak energikrisen. Men også norsk sårbarhet har økt.

For 20 år siden sto fyring med olje og parafin for nesten 10 prosent av energibruken i norske hjem. Dette er nå forbudt.

Omfattende subsidier til elbiler i Norge har miljøfordeler. Samtidig blir samfunnet mer sårbart for problemer i strømforsyningen.

I dag bruker ulike oljeinstallasjoner 9 TWh strøm, tilsvarende 25 prosent av det alle norske husholdninger bruker. Oljenæringen legger opp til mer enn å doble strømforbruket. Dette er strømsløsing i industriell skala, med små miljøfordeler.

Mer gass, redusert strømeksport

Støre skriver at Norge spiller en viktig rolle som gassleverandør til Europa. Det er et viktig poeng. Energien i årlig gasseksport er over 1000 TWh, eller nesten 100 ganger nettoeksporten av strøm.

Derfor er det viktig, for Norge og for Europa, at regjeringen utvikler sokkelen ved leting og utvinning av olje og gass. I fjor fikk SV gjennomslag for å hindre leting to ganger. Det gjør energisituasjonen vanskeligere.

Aller viktigst er det kanskje likevel at nordmenn klarer både harde tider og høye strømpriser, ikke minst når det er krig i Europa.

Men når kraftbransje og politikere beskriver energikrisen, florerer unøyaktigheter og usannheter. Da mister vi tilliten til at politikken vil løse dette.