Debatt

Kort sagt, fredag 30. juni

  • Redaksjonen Aftenposten

Norwegian, barnehagepolitikk, bussjåfører og oljepenger. Dette er dagens kortinnlegg

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Primitiv ledelse i Norwegian

I år som i fjor sommer klarer ikke Norwegians ledelse logistikken med sommeravvikling og drift. En vanlig lederoppgave. Det er nesten utrolig at det er mulig. Noe av det viktigste med ledelse er arbeidsdeling, koordinering og planlegging. Men mange andre mindre oppgaver har tydeligvis tatt helt overhånd for Norwegian og bidratt til at ledelsen har mistet gangsynet – og at driften ikke ruller og går.

Helt utrolig – ikke minst også fordi de bommet på dette i fjor. De er da tydeligvis heller ikke i stand til å lære.

Men dette har faktisk også en etisk side: Ansvaret for kundene. At de skal kunne stole på at Norwegian gjør det de lover – frakte kunder som skolekorps, skoleklasser og annet fra A til B. Vi snakker da også om integritet – eller om manglende integritet. Og hvis noe eventuelt på grunn av «force majeure» skulle gå galt, så må de som sviktet stille opp med full informasjon og service. Men også her svikter Norwegian.

Hva er dette for primitiv og uetisk ledelse?

Jørn Bue Olsen, rådgiver i ledelse og etikk


3000 flere barnehageplasser i Oslo

På lederplass 26. juni hevder Aftenposten at Arbeiderpartiet og byrådet driver en «kamp mot kommersielle barnehager». Det er feil. Selv om vi bygger flest offentlige barnehager, kommer det mange nye private barnehager de neste årene. Dette byrådet har godkjent både såkalt ideelle og såkalt kommersielle barnehager.

Vi prioriterer å bygge flest offentlige barnehager fordi Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nekter å gi kommunene mulighet til å stille de samme kravene til private som vi gjør til våre offentlige barnehager. Byrådet vil for eksempel øke andelen barnehagelærere til 50 prosent, men takket være Røe Isaksen har vi ikke anledning til å stille dette kravet til de private barnehagene.

Det viktigste er uansett at vi bygger nok plasser. Da Arbeiderpartiet etter 18 år med Høyre-styre overtok byrådsmakten i Oslo, hadde kommunen den laveste barnehagedekningen i landet. 5500 barn sto utenfor barnehagefellesskapet. For å få til en kraftig øking i barnehageutbyggingen, opphevet vi forbudet mot å bygge offentlige barnehager, som Høyre, Frp, KrF og Venstre i fellesskap innførte da de styrte Oslo. Frem mot 2019 har byrådet satt i gang utbygging av 3000 flere barnehageplasser, tre ganger mer enn det de borgerlige partiene klarte på like lang tid.
Jeg håper Aftenposten og flere partier vil støtte Arbeiderpartiets kamp for flere barnehageplasser, og for at kvalitetskrav i barnehagen skal nå ut til alle – og ikke bare de offentlige barnehagene.

Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune (Ap)


Hva med bussjåførene?

Aftenposten har 25.06.17 en interessant artikkel om forsøk med selvkjørende minibusser i Oslo. De nye bussenes konsekvenser for sjåføryrket sies det imidlertid lite om. Det er selvsagt mest nærliggende å anta at de nye bussene vil redusere behovet for sjåfører de kommende årene, men det motsatte er faktisk tilfelle av tre årsaker:

  1. De nye minibussene vil brukes til å "mate" passasjerer inn til de tunge kollektivårene, som består av større busser eller ulike baneløsninger. Dette vil gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv, gi flere passasjerer på dagens ruter og dermed skape behov for å øke kapasiteten i form av flere busser.
  2. 21 prosent av dagens bussjåfører er i dag 62 år eller eldre og skal dermed ut i pensjon de kommende årene. Ifølge Urbanet Analyse vil det trengs bortimot 4000 nye sjåfører for å erstatte disse i årene fremover.
  3. Flere flytter til de større byene, og ifølge Klimamålet og Nasjonal transportplan skal all vekst i reisebehovet i de større byene tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Urbanet Analyse AS har estimert at det trengs ytterligere 8.500 flere sjåfører for å nå skissert målsetning i 2030.

Sjåførenes arbeidsdag vil selvsagt kunne endres etter hvert som ny teknologi tas i bruk. Man kan imidlertid trygt velge bussjåføryrket uten å være redd for at funksjonen blir bort de kommende år. Dette gjelder både for ungdom på videregående nivå og for voksne med ønsker og behov for å bytte jobb midt i sin yrkeskarrière.

Jon H. Stordrange, administrerende direktør NHO Transport


Oljeinntektene og offentlig sektor

Erik Hernæs ved Frischsenteret skriver i Aftenposten 28. juni., i en kommentar til min kronikk 25. juni, at inntektene fra oljefondet er å regne som en fornybar ressurs, som varig kan bidra til å finansiere offentlig sektor. Hernæs har rett i at oljefondets bidrag til statsbudsjettet i prinsippet kan vare evig, hvis handlingsregelen følges og man lykkes i å oppnå den realavkastningen man har spådd. Men dette betyr likevel at offentlig sektor i stadig større grad må finansieres av skatteinntekter. Når oljeinntektene etter hvert forsvinner, vil oljefondet slutte å vokse, og overføringene fra fondet vil utgjøre en stadig mindre del av et voksende BNP. Dermed vil også skattebyrden ved å ha OECDs største offentlige sektor gradvis bli større.

Men det er også andre grunner til å være bekymret over at offentlig sektor er større enn i noe annet OECD-land. Det kan skade innovasjon og vekst, gjøre at en for stor andel av arbeidsstyrken bindes opp i det offentlige og føre til at offentlig sektor tar ansvar for oppgaver som privat sektor kan løse bedre. Derfor er det grunn til å være svært forsiktig med å la offentlig sektor fortsette å vokse fra dagens høye nivå. At enkelte partier legger opp til fortsatt vekst, kan dessuten gi grunn til uro over hvorvidt politikerne i fremtiden vil makte å holde seg til handlingsregelen, eller om de til slutt vil angripe selve fondet.

Kristin Clemet, leder i Civita


Regjeringens oppskrift for klimakutt

I klimameldingen legger Regjeringen hovedvekten på nasjonale utslippsreduksjoner. Vi bruker noen av mulighetene EU-regelverket gir for å gjennomføre kuttene i andre land, men langt fra alle.

Ingrid Hjort og Elisabeth Isaksen skriver i Aftenposten 26. juni at klimameldingen er mindre ambisiøs enn jeg gir uttrykk for. Det er feil. Meldingen viser at vi kan nå klimamålene ved å gjennomføre vedtatt politikk og noen nye tiltak. Dette bygger på beregninger fra Miljødirektoratet.
Når Regjeringen setter et arbeidsmål for kutt i transportsektoren på 35–40 prosent, så snakker vi om utslippsreduksjoner i Norge. Når vi skal inngå forhandlinger med landbruket om utslippskutt på kanskje 20 prosent, så snakker vi om utslippsreduksjoner i Norge. I byggsektoren vil vi ha et bredt forbud mot fossil fyringsolje og utrede hvordan bygge- og anleggsplassene kan bli mest mulig fossilfrie.

Dette er bare noen eksempler på nasjonale tiltak. At EU setter høye mål og stiller strenge krav er en viktig grunn til at Norge har valgt å samarbeide med EU om å redusere klimagassutslipp frem mot 2030.

Det hadde neppe vært politisk mulig å få et så ambisiøst 2030-mål om landene ikke kunne samarbeide om å oppfylle målene. Muligheten for å samarbeide mellom land gjør at de nødvendige kuttene kan tas der det koster minst – slik Hjort og Isaksen også påpeker i sitt innlegg. Dermed kan det bli større utslippskutt i Europa enn det ellers ville blitt.

Påstanden om at Regjeringen i realiteten nedjusterer Norges innenlandske ambisjoner ved å ta to tredjedeler innenlands er heller ikke riktig. Et samlet storting står bak at Norge vil benytte seg av fleksibiliteten i EU-regelverket på linje med EU-land.

Vidar Helgesen, klima- og miljøminister


Overkjørende holdning

Så er den stengt, da, den fineste, største og mest brukte grønne sletten i hele bydelen. På søndag 2. juli skal det holdes en konsert på Voldsløkka i Oslo, der det er antatt at 30.000 mennesker skal innfinne seg. Og da må arrangøren stenge, hele seks dager før konserten: Legatveien til og fra bussen, adgangen til den fine lekeplassen, benkene i solen, sletten til fotball og stien der så mange løper og sykler til alle døgnets tider.

Går det virkelig an, ikke en lapp på gjerdene med beskjed om hva som skjer og hvorfor og for hvor lenge? Snakk om å ta seg til rette på naboers bekostning! Må det herske en sånn udemokratisk ånd og overkjørende holdning over det hele?

Babben Enger, nabo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Norwegian
  3. Kristin Clemet
  4. Tone Tellevik Dahl
  5. Buss
  6. Civita
  7. Oljebransjen