Debatt

Vi bør vite hvem som begår drap | Randi Rosenqvist

  • Randi Rosenqvist, psykiater

Rolf Øhman

Barnedrap-debatten: Det er viktig å påpeke en sørgelig, om enn sjelden, konsekvens av psykisk lidelse

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva er det som plager professor Rund? Bjørn Rishovd Rund har vært veldig aktiv i å påpeke at ph.d. Vibeke Ottesens doktorgradsarbeid ikke er presentert riktig, og ikke har riktig innhold. Når det gjelder presentasjonsformen, er han allerede blitt klart korrigert ved to innlegg i Aftenposten. Nå fortsetter han 22. juni med innholdskritikk.

Her er de to innleggene artikkelforatter Randi Rosenqvist henviser til:

  • Pål Kraft, leder ved psykologisk institutt: :Helt vanlig forskningsformidling
  • __Hans Petter Graver, jusprofessor : Forskningsetikk og formidling__

Rund sier at Ottesen ikke har data som tilsier at det ligger i menneskets natur å begå barnedrap. Det trenger hun ikke.

Det har skjedd til alle tider

Barnedrap er begått til alle tider, under hungersnød, ved skuffelsen over at barnet var en pike eller ved mistanke om utroskap eller for barn født utenfor ekteskapet. I våre dager blir også babyer individuelt drept i krigshandlinger.

Heldigvis er barnedrap ytterst sjeldne i Norge. Dette skyldes mange forhold, ikke minst prevensjon og gode sosiale forhold, men også vårt samfunns respekt for menneskelivet.

Ottesen påpeker at av dem som begikk den veldig uvanlige handlingen å drepe et eller flere barn, var det et stort antall som også begikk selvdrap, en gruppe som var psykotisk og en liten del som ikke hadde noen diagnose, bortsett fra en mulig personlighetsforstyrrelse.

En merkverdig utlegning

Rund utlegger dette, slik jeg forstår det, til at Ottesens funn medfører at psykisk syke blir ytterligere stigmatisert og derfor ikke burde blitt offentlig. Dette er ganske merkverdig.

Også når voksne blir drept, er en betydelig andel av gjerningspersonene psykisk syke. Rundt 20 % av de drapssiktede de fleste år vil blir oppfattet å være utilregnelige. Da det ikke blir begått mange drap i Norge, er det likevel et lavt antall. Det er likevel ønskelig å gi bedre oppfølging til alle med psykosesykdommer, da kan man gi flesteparten et bedre liv, og man kan kanskje forhindre ett eller to drap i året. Men dette vil vi ikke kunne tallfeste.

En viktig påpekning

Jeg vil understreke, det er mer enn 100.000 mennesker i Norge som har eller har hatt psykoselidelse (schizofreni, affektiv lidelse, paranoid psykose, rusutløst psykose eller hjerneorganisk psykose). Disse begår drap uhyre sjeldent. Også blant dem som begår selvdrap er det et lite mindretall, målt i promille, ikke prosent, som også begår drap.

Jeg finner, i motsetning til professor Rund, at det er viktig å påpeke denne sørgelige, om enn sjeldne, konsekvens av psykisk lidelse. Og jeg synes faktisk også det er positivt at drapsmenn i vårt land vanligvis ikke er harmoniske, psykisk friske personer som synes det er greit å drepe.

Les mer om

  1. Rettspsykiatri
  2. Drap