Debatt

Bistand er ikke blitt overflødig, men den bør endres | Kristin Clemet

  • Kristin Clemet
    Leder, Civita

afp000864833.JPG Ørn E. Borgen

Investeringer hjelper fattige land, skriver Kristin Clemet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kommentar til min artikkel «Bistand i endring» i Aftenposten 29. november, skriver professor Benedicte Bull at vi ikke må «gå fra en blind tro på bistand til en blind tro på investeringer».

Det er jeg helt enig i, og jeg håper min artikkel var nyansert nok til å vise at jeg ikke tror «blindt» på noe i bistands— eller utviklingspolitikken.

Men i valget mellom en sterk satsing på tradisjonell gavebistand og massive investeringer i infrastruktur og næringsvirksomhet, tror jeg nok mest på det siste nå.

Økonomisk vekst

Bull har rett i at begrepet «utvikling» etter hvert omfatter så mye at det nesten har mistet sin betydning. Men hvis vi snevrer inn målet for politikken til å være fattigdomsbekjempelse, som jeg tror mange fattige er interessert i, blir det kanskje lettere å velge adekvate virkemidler.

Økonomisk vekst, som i lang tid ikke har vært bistandens primære mål, er ingen garanti for at de fattige får det bedre. Men det finnes ingen eksempler på at fattige har fått det bedre uten økonomisk vekst. Derfor er økonomisk vekst viktig for fattigdomsbekjempelse.

Ingen land har, meg bekjent, oppnådd økonomisk vekst over tid uten et høyt investeringsnivå, og fattige land kan bare oppnå et høyt investeringsnivå og en mer differensiert økonomi, dersom de tiltrekker seg investeringer fra andre land.

Investeringer fremmes av god styring, politisk stabilitet, en godt utdannet befolkning

Dette var tilfellet for Norge, som for 100 år siden tiltrakk seg store utenlandske investeringer innen industri, bergverk og vannkraft – og senere i petroleumssektoren. Det samme gjelder mange andre land i Europa, og i Kina, Sør-Korea og Singapore – for å nevne noen.

Lønnsomme investeringer er nøkkelen til et høyere inntektsnivå, økte skatteinntekter, velstand og arbeidsplasser. Eller for å sitere Erik Solheim: «Veien til utvikling er et velfungerende næringsliv som investerer og reinvesterer».

Også forskning viser en positiv og sterk sammenheng mellom utenlandsinvesteringer (FDI) og fattigdomsreduksjon i Afrika, men med store regionale forskjeller og størst virkning i de fattigste landene.

Hemmes av korrupsjon

Men heller ikke investeringer er en «quick fix». Investeringer fremmes av god styring, politisk stabilitet, en godt utdannet befolkning og velfungerende infrastruktur – og hemmes av for eksempel korrupsjon.

Internasjonale investeringsstrømmer påvirkes også av konjunkturer og situasjonen i verdensøkonomien. Derfor er deltagelse av «Development Finance Institutions», som for eksempel Norfund, og utviklingsbanker viktig, fordi de kan bidra til å jevne ut investeringsstrømmer, avlaste risiko for private investorer og gå foran som eksempler på ansvarlige investorer.

Dette betyr likevel ikke, slik jeg skrev i artikkelen min, at bistand er blitt overflødig. Men det betyr at den bør endres. Hvis for eksempel bistandsmidler kan brukes til å fremme en mer effektiv skatteinnkreving i utviklingsland, vil det ha meget stor betydning.

Bare én prosent økning i skatteinntektene i utviklingsland vil, ifølge OECD, utgjøre nesten 250 milliarder dollar årlig.

Forfatteren er også styreleder i Norfund

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi må heie frem bedrifter som er villige til å investere i utviklingsland

  2. KRONIKK

    Bistand er ikke nok, næringslivet må med

  3. DEBATT

    Økt inntekt er eneste vei ut av fattigdom | Ola Nafstad og Kjell Roland

  4. DEBATT

    Kapitalflukt saboterer utviklingen i fattige land | Jon Lomøy

  5. VITEN

    Øyvind Østerud i Uviten: Å tro at jo mer vi gir i bistand, jo mer reduserer vi verdens fattigdom, er rett og slett feil

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 3. september