Flau formidling om kolonialisme og sensur | Wethal, Jakobsen, Hansen og Aguilar-Støen
Simen Gaure oppsummerer Bruce Gilleys artikkel som et «kontroversielt» bidrag. Det gir forfatteren urettmessig legitimitet.
I Aftenpostens Uviten-spalte 24. oktober refererer Simen Gaure til debatten om artikkelen «The Case for Colonialism» av Bruce Gilley, professor i statsvitenskap, som har rast i internasjonale medier i uker. Uviten-spalten skal være en påminner om at redelighet er avgjørende for all forskningsformidling. Da er det høyst kritikkverdig når Gaure presterer å servere oss et innlegg som hverken er redelig i gjengivelsen av teksten som står i sentrum for furoren, eller gjengivelsen av den påfølgende furoren. Dette er flau formidling.
Vil gjeninnføre kolonitiden
Gaure oppsummerer Gilleys artikkel som et «kontroversielt» bidrag. Det gir forfatteren urettmessig legitimitet. Kort fortalt hevder artikkelen at kolonialismens positive konsekvenser er blitt kvalt i en ideologisk styrt debatt dominert av venstrevridde akademikere. Artikkelforfatteren foreslår videre å gjenopplive det opprinnelige kolonistyret, rekolonisere enkelte områder eller aller helst bygge opp vestlige kolonier på nytt. Ikke bare inneholder artikkelen det mange vil regne som moralsk forkastelige ideer og grove feilslutninger, men den inneholder også historiske unøyaktigheter og mangler empiriske bevis.
Gilleys artikkel fremstår som en kalkulert provokasjon. Som flere var raske til å poengtere, minner Gilleys metode om den amerikanske alt-right-bevegelsen: Man slenger ut provokasjoner på måter som gjør at man tiltrekker seg maksimalt med oppmerksomhet. Påfølgende kritiske reaksjoner blir automatisk sett som «bevis» på at det finnes en rådende ortodoksi. Provokatøren blir da offeret. Spørsmål om sannhetsinnhold i utspillene blir langt på vei irrelevante.
En lynsjemobb?
Det er selvfølgelig helt uakseptabelt at en artikkel må trekkes fra et tidsskrift som følge av voldstrusler mot redaktøren. Men når Gaure refererer til en «lynsjemobb» for å koble fredelig proteststorm med voldstrusselen som til slutt gjorde at forlaget trakk artikkelen, blir det svært misvisende.
Skal ytringsfriheten beskytte rasistiske ideer om hvit makt og overlegenhet såfremt det pakkes inn i et format vi er kjent med?
Det er riktig som Gaure påpeker, at artikkelen, publisert i anerkjente «Third World Quarterly», skapte mange reaksjoner. Den ble fordømt av fremtredende forskere, og forlaget fikk tilsendt underskrifter fra over 10.000 personer som ba om at artikkelen skulle trekkes tilbake. Men protestene har i stor grad fokusert på akademisk kvalitet og publiseringsprosessen.
Da det ble kjent at publiseringen skjedde etter at artikkelen først var blitt forkastet av to gjesteredaktører for spesialutgave om imperialisme og deretter en av to i ordinær fagfellevurdering, bestemte blant annet 15 internasjonale forskere å trekke seg fra sine stillinger i det redaksjonelle styret av tidsskriftet.
På farlig grunn
Selv om mange også tok sterkt avstand fra ytringene i artikkelen, var det den redaksjonelle prosessen som utløste deres reaksjon. De trakk videre frem det problematiske med å bruke beskyttelse av ytringsfriheten som argument for å publisere en artikkel som ignorerer volden, undertrykkelsen og skaden kolonialismen innebar, og som dermed ikke lever opp til den akademiske kvalitet som forventes.
- Også nordmenn bidro til kolonialismen: Her kan du lese om norske leger i Kongo rundt forrige århundreskifte
I sin iver etter å formidle Gilley-saken som et eksempel på knebling av akademisk debatt, beveger Gaure seg på farlig grunn. Skjønner Gaure hvem han inviterer inn i den kollegiale varmen her? Skal og bør alle kontroversielle temaer være gjenstand for akademisk debatt?
Skal ytringsfriheten beskytte rasistiske ideer om hvit makt og overlegenhet såfremt det pakkes inn i et format vi er kjent med?
Vi har faktisk utdefinert Holocaust-fornektere fra akademisk debatt. Det samme bør vi kanskje gjøre med dem som forsvarer lignende grusomheter.
Oppdatert: En setning er endret. Fra «Da det ble kjent at publiseringen skjedde etter at artikkelen først var blitt forkastet av tilsammen tre av fire fagfeller, bestemte blant annet 15 internasjonale forskere å trekke seg fra sine stillinger i det redaksjonelle styret av tidsskriftet.»
til: «Da det ble kjent at publiseringen skjedde etter at artikkelen først var blitt forkastet av to gjesteredaktører for spesialutgave om imperialisme og deretter en av to i ordinær fagfellevurdering, bestemte blant annet 15 internasjonale forskere å trekke seg fra sine stillinger i det redaksjonelle styret av tidsskriftet.»
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.