Europarådets misère og Jaglands manglende klare tale | Engesland og Ekeløve-Slydal
Det er et paradoks at Europarådet, som selv er en profesjonell gransker, har utsatt granskning av korrupsjon i egne rekker så lenge.
Aftenposten har i en bred og veldokumentert dekning avdekket omfattende korrupsjon i Europarådets parlamentarikerforsamling. Stemmer ble kjøpt med kaviar, luksus og penger. Praksisen utviklet seg over tid. Hvordan var det mulig?
Vi var skeptiske på 1990-tallet til å slippe de østeuropeiske statene inn i Europarådet før de oppfylte medlemskriteriene. Men det ble argumentert hardt for at medlemskap i den velfungerende organisasjonen ville føre til at Aserbajdsjan, Russland og de andre statene etter hvert ville begynne å følge reglene for demokrati og menneskerettigheter.
Kjøp av stemmer
Det skjedde ikke. Etter at Aserbajdsjan ble med i 2001, tok aserbajdsjanske medlemmer av forsamlingen med seg metoder fra sitt gjennomkorrupte land og organiserte storstilt kjøp av stemmer. Med hjelp fra russiske delegater greide de i viktige avstemninger å kjøpe seg til flertall mot å kritisere Aserbajdsjan for opplagte og grove brudd på menneskerettighetene. Taperne ble aserbajdsjansk sivilt samfunn, journalister og opposisjonspolitikere.
Mye sto på spill. Kritikk fra Europarådet kunne få negative konsekvenser for gass- og oljeindustrien som var avhengig av investeringer fra Europa. Aserbajdsjan var derfor villig til å bruke store ressurser på å hindre dette.
De siste ti årene har det ikke vært mangel på seriøse påstander om at «salg av menneskerettighetsforpliktelser» fant sted i Europarådet. Men beslutningstagere i viktige europeiske hovedsteder lot det passere.
De så ikke – eller ønsket ikke å se – at Europarådets troverdighet sto på spill.
I en slik situasjon kunne sterke kontrollrutiner og åpenhet i forsamlingen, sammen med klar tale fra Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland, ha utgjort en forskjell. Det ville ha tiltrukket mer oppmerksomhet fra mediene og beslutningstagere til problemene, og styrket kravet om å gjøre noe med dem.
Svikter sitt oppdrag
Vi mener også at det er for lite fokus i norsk offentlighet på hvordan internasjonale organisasjoner som Europarådet, FN og internasjonale straffedomstoler fungerer. Å støtte dem står sentralt i norsk utenrikspolitikk. Norge er en stor økonomisk bidragsyter.
Som alle institusjoner kan de imidlertid gi etter for politisk press og korrupsjon. Vi har selv tatt opp foruroligende forhold i FN-tribunalet for det tidligere Jugoslavia, som i 2012–2013 kom med dommer som stikk i strid med tidligere praksis frifant ledere for straffansvar. Nylig kom påstander om meget kritikkverdige forhold knyttet til Den internasjonale straffedomstol (ICC).
Alle visste at han samarbeidet tett med én av verdens mest autoritære stater. Likevel valgte norske stortingsrepresentanter ham til president.
Det overrasker ikke at ansatte eller personer med verv i internasjonale organisasjoner kan svikte sitt oppdrag. Men det er et stort problem at dette kan skje så enkelt og med så lite motstand og offentlig kritikk.
Unngå misforstått «snillisme»
Regelverk og interne varslings- og granskningssystemer i organisasjonene må opplagt styrkes. Det kan imidlertid også være behov for å unngå misforstått «snillisme» i behandlingen av dem. Vennligsinnede stater, som Norge, kvier seg kanskje for å ta opp kritikkverdige forhold av frykt for å undergrave oppslutningen om organisasjonene eller bidra til å svekke dem.
Utbredt korrupsjon i en så viktig forsamling er en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Det er den erkjennelsen vi har savnet fra Jagland (...)
Også for internasjonale menneskerettighetsgrupper som vår egen kan det være vanskelige avveininger. Skal vi satse på at organisasjonene greier å løse alvorlige problemer vi kjenner til internt, eller skal vi varsle offentlig om dem? Det er ikke alltid lett å bedømme hvilken strategi som bidrar til det beste resultatet.
Når vi har kritisert forholdene i Europarådet og argumentert for at Aserbajdsjan burde miste stemmerett og ekskluderes fra forsamlingen, har vi blitt møtt med motargumenter om at dette ikke vil bidra til å styrke rettssikkerheten for ofre for overgrep i landet.
Thorbjørn Jagland kommer med sterke beskyldninger mot Aftenpostens kilder
Vår konklusjon er imidlertid at i det lange løp er velfungerende internasjonale organisasjoner med høy grad av integritet viktigst. Vi tror ikke at vi bidrar til å styrke respekten for menneskerettighetene ved å senke kravene til hvordan Europarådet eller andre internasjonale organisasjoner bør fungere. På sikt er det få ting som svekker en institusjon mer enn om korrupt praksis får leve videre, og da taper vi alle.
Frustrerende institusjonell svakhet
Det har vært frustrerende i en årrekke å være vitne til den institusjonelle svakheten i møte med Aserbajdsjans kaviardiplomati. Europarådet er for viktig til å la seg spille av banen på denne måten.
Parlamentarikerforsamlingen har på sitt beste vært avgjørende i å avdekke overgrep og fremme løsninger. Den gransket europeiske staters samarbeid med USAs ulovlige «rendition»-program, organsalg i Kosovo og spiller en viktig rolle i å rapportere om den pågående menneskerettighetskrisen i Nord-Kaukasus, som nesten ikke får oppmerksomhet av andre. Granskningen av mishandlingen og drapet på den russiske varsleren Sergej Magnitskij har bidratt til å slå fast fakta i en sak russiske myndigheter har investert mye i å forkludre.
Jagland velger angrep, ikke selvransakelse | Trine Eilertsen
Det er et paradoks at en forsamling som selv er en profesjonell gransker, har utsatt granskning av korrupsjon i egne rekker så lenge. Generalsekretær Jagland har i sine beste uttalelser pekt på at mye står på spill. Det er forsamlingen som velger Europarådets generalsekretær, menneskerettighetskommissær og dommerne i Den europeiske menneskerettighetsdomstol.
Savner erkjennelse
Utbredt korrupsjon i en så viktig forsamling er en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Det er den erkjennelsen vi har savnet fra Jagland, demokratiske medlemsland og fra mange av medlemmene i forsamlingen selv. Mediene kunne også ha vært mer på banen.
Et oppgjør er allerede på gang. Det er igangsatt granskning og de etiske retningslinjene er blitt strammet inn. Kritiske resolusjoner om Aserbajdsjan ble vedtatt av forsamlingen i begynnelsen av oktober, og en prosess er startet for å vurdere om Aserbajdsjan oppfyller sine forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den kan ende med at landet blir ekskludert.
Etter en så alvorlig svikt over lang tid må det ryddes grundig. Europa trenger et Europaråd som fungerer.
Interessert i å lese mer om denne saken? Her er noen forslag:
- Mens vestlige politikere ble traktert med russisk kaviar til titusenvis av kroner: Regimet kastet kritikerne i fengsel
- Europarådets kommunikasjonsdirektør: Aftenpostens artikkel om Thorbjørn Jaglands unnlatelsessynd er ikke troverdig
- Jagland krevde tidligere Aftenposten-intervjuer slettet: Et premiss det var umulig for oss å godta
- I årevis har man visst at politikerne fikk dyre gaver og luksusturer: Først nå strammes regelverket inn
- Tidligere ambassadør Torbjørn Frøysnes: Aftenpostens fokus på Jagland blir feil
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
