Debatt

Kort sagt søndag 14. mai

  • Redaksjonen

Islamsk terror, vindkraft, terrorfrykt på 17. mai, kunstige lepper, klesindustrien og politiets passkø. Dette er søndagens kort sagt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Oss og dem» i nyhetsmediene

I Aftenposten 4. mai refser Mina Ghabel Lunde norske medier for det hun hevder er skjev dekning av terrorhandlinger i vestlige land. Ifølge Lunde er mediene utelukkende interessert når «livene som går tapt, er vestlige» og viser ingen «innlevelse» eller «sorg og sympati» overfor de mange liv som går tapt på grunn av islamistisk terror i muslimske land.

Lundes påstand om manglende empati hos norske medier, og trolig nordmenn generelt, må skyldes uvitenhet om ganske normale psykologiske mekanismer ved oppfatningen av verden hos mennesker i vestlige samfunn. Fra barnehagealder vet vi alle at lidelse og død er uløselig knyttet til krig og krigslignende tilstander. Dette er nettopp situasjonen i de dels dysfunksjonelle, dels krigsrammede muslimske statene hvor mange muslimer utvilsomt rammes stadig av grusomme voldshandlinger. Det dreier seg nok først og fremst om islamistisk vold, men også om voldshandlinger knyttet til årtusengammelt hat mellom ulike retninger innen islam. Dette er uforståelig for nordmenn siden vi ikke har sett tilsvarende religiøst betingede krigshandlinger i vår del av verden siden religionskrigene på 1500/1600-tallet. At de enkelte dødsfall i de muslimske områdene ikke gjør samme inntrykk som terrorhandlinger i Vesten, inkludert våre naboland, betyr selvsagt ikke at nordmenn mangler empati for den lidende sivilbefolkning i disse hardt rammede landene.
Hvorfor gjør terrorhandlinger i vår del av verden så sterkt inntrykk? Lunde skriver at «en lastebil kjørte inn i et kjøpesenter i Stockholm og drepte fire mennesker». Det dreide seg imidlertid ikke om en førerløs bil – det var en bil ført av et menneske med et islamistisk motivert hat. Et hat mot alle vestlige verdier som også Norge er bygget på og en vilje til å drepe så mange uskyldige mennesker som mulig. Det er oppsiktsvekkende at Lunde ikke skjønner at dette er skremmende for borgere i et fredelig land som Norge.

Stig S. Frøland, Oslo

Ut av løse luften

I kjølvannet av A-magasinets sak om vindkraft er det blitt opphetet i debattsidene, men når enkelte får seg til å lire av seg at fornybar energi «beviselig vil øke utslippene» er det på tide med litt rev i seilene.
I februar kom nyheten om at det sterkt forurensende gasskraftverket på Mongstad skal stenges ned.

Årsaken? Det er ikke konkurransedyktig lenger grunnet billig, fornybar energi. I Storbritannia har man for første gang siden den industrielle revolusjon hatt et døgn uten kullkraft i energimiksen, mye takket være fornybar energi. Ferger går over til batteridrift, elbiler selges som aldri før. Alt dette muliggjøres av utbyggingen av fornybar energi.
Den eneste muligheten verden har til å unngå katastrofale klimaendringer er gjennom en storstilt omlegging til fornybar energi. Dette vil medføre inngrep i naturen, både som rørgater og demninger, men også ved flere vindturbiner i horisonten og veier i terrenget. Her skal vi i fornybarbransjen, sammen med myndigheter og viktige natur- og friluftsinteresser jobbe sammen for å bygge så bærekraftig som mulig!
Neste gang du ser en vindturbin, kan du tenke på følgende: I løpet av tre måneder har den tilbakebetalt energien det kostet å produsere den. Gjennom levetiden på over 20 år, vil den ha produsert mer enn 80 ganger mer energi enn det gikk med på å produsere den.

Og det helt ut av løse luften.

Andreas T. Aasheim,Spesialrådgiver nett/marked
NORWEA – Vind Bølge Tidevann


Terrorfrykt og 17. mai

Aftenposten bommer på mål når avisen på lederplass kritiserer NRK for en reportasje om terrorfrykt og 17. mai. PST vurderer at det er «sannsynlig» med et terrorangrep. Da er det ikke rart foreldre er forsiktige.

Jeg savner en presse som kan være kritisk til PST som premissleverandør for vår frykt!

Betyr trusselbildet at det er mer sannsynlig med et terrorangrep de neste ukene enn at det ikke skjer noe, eller bruker PST helt andre begreper enn oss andre? Aftenposten har misforstått sin rolle hvis de mener frykt skal håndteres ved å ikke snakke om den, fremfor å utfordre PST på hva de legger i dette trusselbildet.

Jeg har ikke vurdert å droppe 17. mai-toget. Å feire nasjonaldagen med et barnetog viser hvilke verdier vi setter pris på i Norge. Sist gang barnetoget ikke ble arrangert var under okkupasjonen.

Jeg håper ikke PST uten et kritisk blikk fra mediene blir den som avvikler 17. mai-toget. Jeg forstår de foreldrene som blir skremt av trusselen PST fremsetter og jeg forstår reaksjonen deres, men jeg forstår ikke Aftenposten som fremfor å utfordre PST på hva som ligger i denne trusselen, heller angriper NRK.

En fri, kritisk og undersøkende presse er den beste sikkerheten vi har for at barnetogene kan fortsette å gå!

Jon-Terje Bekken, leder FAU Trosterud skole


Aftenpostens fyldige lepper

Aftenpostens utmerkede Si;D-sider har mange tankevekkende innlegg og med god takhøyde. Jeg pusher gjerne sidene på min egen datter til frokostbordet. Samme avis har også mange gode poeng i ulike lederartikler, hvor politikere og samfunnstopper avkreves svar, holdninger, moral og anstendighet.

Jeg stusset derfor da jeg 7.mai på S;D siden så en reklame som dekket en tredjedel av siden:

«Restylane Leppekampanje. Myke, naturlige lepper. Ønsker du mer volum? Kanskje underleppen mangler litt fylde?» Osv.

En helt vanlig reklame. Ja, men det skjærer i øynene når den er så strategisk plassert på nettopp disse sidene, som henvender seg først og fremst til ungdom. De som er mest påvirkelige. I en avis som prøver å skape en form for selvstendige unge, nye lesere. Og som avkrever holdninger og handlinger av andre.

Dette er en liten sak, men det skurrer likevel når avisen prioriterer på denne måten. Aftenposten har da fyldige nok «lepper». Dere trenger ikke å fylle Si;D siden med slikt.

Andrew P. Kroglund, Oslo


Uredelig om the TIP

Framtiden i våre hender skriver i Aftenposten 11. mai om The Textile Interchange Project (The TIP). Organisasjonen fremstiller det som en kampanje satt i gang av næringslivet for å renvaske klesindustrien etter Aftenpostens Sweatshop-serie. Dette er en helt feil fremstilling av prosjektet og hva vi ønsker å oppnå.

Vi prøver ikke å konkurrere med Sweatshop, faktisk bruker elevene serien som en del av opplegget. TIP er nemlig ikke bare en tur til India, men et grundig arbeid som skal løfte problemstillingene ved etisk og bærekraftig handel inn i pensum for elever ved videregående skole. Vi anerkjenner at utfordringene ved etisk handel må løses gjennom god kunnskap og engasjerte forbrukere, arbeidstagere og arbeidsgivere, som kan se flere sider ved saken og lete etter nye løsninger.

TIP-elevene som dro til India fikk både negative og positive innblikk, for verden fungerer jo nettopp slik. Det finnes også gode arbeidsplasser i India, og det finnes norske bedrifter som jobber mye med å bidra til en positiv endring – og det må vi heie på.

Verden er ikke svart-hvitt og fremtidens løsninger på dagens utfordringer ligger i gråtonene.

Bror William Stende, direktør for faghandel i Virke

Christopher Beckham, 2. nestleder i HK


Fornye passet?

Man må ikke fornye passet før det har gått ti år. Jeg trykker på knappen ved inngangen i Politihuset, får en lapp:

«Vi beklager! Pass drop-in er nå stengt!... Drop-in stenger SENEST 10.00 avhengig av publikumspågang.».

Jeg spør i skranken ved siden av:

«Hva betyr det at drop-in er stengt?» «Det betyr at drop-in er stengt» lyder svaret. Jeg prøver igjen: «Betyr det at det ikke er mulig å stille seg opp i noen kø noe sted, men at man kun kan bestille tid på forhånd?» «Det er riktig, du må bestille time på nettet på politiet.no».

Hjem til pc-en. Første uke er alt fullt, andre uke likeså. Det opplyses at det bare er mulig å bestille tid innenfor en fire-ukersperiode. Ingen ledig tid de kommende fire ukene.

Tidlig morgen neste dag. Samme beskjed fra automaten. Ny mann i skranken forklarer ordningen til to damer foran i køen. Damene får noe å tenke på, og jeg får henvendelsen over deres hoder om å komme med mitt.
«Jeg stiller samme spørsmål på en litt annen måte: På lappen står det at «drop-in stenger SENEST 10.00» og det er lenge til, hva er egentlig systemet her?» og jeg får svaret som jeg – med etnisk-norsk-utseende – forventes å forstå: «Drop-in stenger så snart de ledige timene er fylt opp. De går som oftest fort unna. Derfor bør man stille seg i køen utenfor her minst senest klokken 07:30, helst tidligere.»

Og til damene foran en kjapp leksjon: «Det står SENEST kl 10 - det betyr ikke at drop-in stenger kl 10!».

Mon man kan man regne med vinnerlodd neste morgen?

Per Lauvås, Oslo


Les mer om

  1. Framtiden i våre hender