Debatt

Kort sagt, torsdag 8. juni

Norsk forskning, T-bane, medmødre og sanering av hus på Grefsen. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bilder og handling

I Aftenposten 1. juni svarer kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og næringsminister Monica Mæland (H) på vår kronikk fra 24. mai om Regjeringens reiselivsmelding. Det er strålende at begge er enige i at vi med vår kunst- og kulturarena har et stort uutnyttet reiselivspotensial.

Kulturturisme nevnes i Regjeringens reiselivsmelding, men poenget med vårt innlegg var blant annet at de mulighetene som finnes med dagens kulturarena i Norge, ikke er gitt en større rolle i meldingen. En svært enkel, men representativ illustrasjon på dette er at av meldingens 27 illustrasjoner, er kun 2 bilder med tilknytning til det profesjonelle kunst og kulturlivet – og selv disse bildene er tatt ute i naturen!

Fordi empirisk kunnskap viser at urbane opplevelser har et stort vekstgrunnlag både i antall besøkende og rent økonomisk, vil det være i alles interesse å heve norgesprofileringen på dette området betydelig. Vårt inntrykk er at kulturturisme i årevis har vært sterkt underkommunisert i den offentlige Norgesprofileringen. Erkjennelsen av hvor potensialet for vekst er størst må bakes inn i visjoner, mål, bilder, videoer og handlingsplaner.

Derfor etterlyser vi en mer langsiktig strategi og handlingsplaner hvor kunst og kultur står mer sentralt. Når regjeringen understreker at også de mener at dette er viktig, ser vi frem til å bidra slik at vi sammen kan lykkes.

Ingrid Røynesdal, administrerende direktør, Oslo-Filharmonien

Stein Olav Henrichsen, direktør, Munchmuseet


Verdensledende norsk forskning?

Forskning bør ikke etterligne en sport hvor vi satser alt på å bli verdensmester, oftest på ganske smale disipliner, slik at vi kan dyrke enerne. Nils Christian Stenseth og Edvard Moser vil satse enda mer på de forskningsmiljøene som alt har fått store bevilgninger gjennom sentre for fremragende forskning (SFF). Det stilles ikke spørsmål ved forskningens relevans og nytte for norsk næringsliv og offentlige etater.

I sport behøver vi ikke å tenke på taperne som ikke når opp i konkurransen eller som er direkte dårlige. Når forskningen i viktige fagområder er utdatert eller dårlig, får det konsekvenser for undervisningen og vår konkurranseevne. Det koster å ha universitetslærere som ikke fungerer i jobben sin. Et lite land som Norge kan ikke være verdensledende på mange forskningsområder, og vi er ganske gjennomsnittlige sammenlignet med andre nordiske land. Det meste av kompetansen må importeres.

På noen områder ligger vi bare litt bak de beste, og da kan vi fremdeles ha undervisning på et høyt nivå. Hva skal vi gjøre med forskningsgrupper som ifølge Forskningsrådets evalueringer ligger langt nede og som ikke får forskningsbevilgninger? De får lite oppmerksomhet og hjelp selv om det er et viktig fag. Også på universitetene gjelder det å utnytte forskernes potensial i et godt arbeidsmiljø. For mye konkurranse kan virke destruktivt innen forskningsmiljøer og også når det gjelder rekruttering. Særlig i mange anvendte fag er ikke universitetsstillinger særlige konkurransedyktige med hensyn til lønn og arbeidsforhold, heller ikke for de beste utenlandske forskerne.

Knut Bjørlykke, professor emeritus, Universitetet i Oslo


Skulle vi ikke ha bygget T-bane?

Satser vi for mye på veier og jernbane? Er nesten ingenting av dette lønnsomt? Det spør Andreas Slettholm i Aftenposten om 2. juni. Det virker som om han vil stoppe det han kaller «bevilgningskåte samferdselspolitikere». Men vi ville knapt hatt T-banen i Oslo og en effektiv varetransport rundt om i landet hvis vi hadde blitt fanget av hans retorikk.

Modellene som viser hva som er samfunnsøkonomisk nytte er ikke gode nok. Resultatet avhenger av hva man putter inn i dem. Et eksempel på dette var at svenskene fant det lønnsomt å bygge ut Svinesund-broen, mens den norske modellen ikke fant det lønnsomt. Bjørvika i seg selv var svært ulønnsomt fordi det ikke ga noe særlig kortere reisetid eller økt kapasitet. Men frigjøring av verdifulle tomter har gitt oss en helt annen og dynamisk utvikling i samme området.

For å skape nye arbeidsplasser er næringslivet avhengig av transporttilbudet. Varer må raskere frem og ansatte må komme seg til arbeid til avtalt tid. Folketallet vokser kraftig mange steder i landet og gårsdagens løsninger er i praksis ikke noe alternativ.

Per Øyvind Langeland, NHO-direktør


Medmødre ivaretas i ny NAV-løsning

I «Hva er problemet NAV», Aftenposten fredag 26. mai, spør Helene Skjeggestad hvorfor det er så problematisk å åpne for at medmødre kan være nettopp det på NAVs søknadsskjemaer om foreldrepenger. Slik situasjonen er nå må de søke som far.

NAV har satt mye ressurser inn på å utvikle en helt ny foreldrepengeløsning, der det blant annet blir tilrettelagt for slike endringer som Skjeggestad etterlyser. Vi beklager at dette har tatt tid, og at den gamle løsningen oppleves som diskriminerende for noen grupper. Vi sørger i dag for at medmødre mottar vedtak om foreldrepenger med riktige benevnelser. Samtidig er vi i gang med å tilpasse den elektroniske søknaden og informasjonen på nav.no. En del av dette vil vi trolig bli klart før sommerferien. Noen av endringene er mer kompliserte, og disse blir ikke ferdige før tidlig i høst.

Vi beklager at vi ikke klarer å tilfredsstille alle som søker foreldrepenger i dagens løsning, men i den nye løsningen legger vi opp til å ivareta så mange familiekonstellasjoner som mulig.

Magne Fladby, seksjonssjef, Arbeids og velferdsdirektoratet


Byrådet må snu

6. juni oppfordrer Aftenposten byrådet til en snuoperasjon for Smestad og nedre Grefsen. Jeg håper byrådet tar innspill fra mediene, beboere, faginstanser, eksperter, lokalpolitikere og bystyrekolleger på alvor.

Som arkitekturprofessor Ellefsen har uttalt: «Man må kunne være i stand til å snu. Her er man dømt til å tape». Kommuneplanen vil ikke kunne realiseres uten at eksisterende hus saneres og beboere presses til å flytte. Ellefsen kaller det et dramatisk eksperiment som ikke tidligere har vært gjennomført.

Beboerne lever daglig med konsekvensen av at politikere og byråkrater – uten forutgående konsekvensanalyser – har merket av bomiljøet deres på et kart som har gjort dem til «fritt vilt». De utsettes for en «heksejakt» fra profittsøkende utbyggere. Vi ber byrådet stanse dette nå og innta et standpunkt som støtter beboerne og ikke utbyggerinteressene. Utbyggere: Vi ber dere respektere majoriteten av beboerne sitt ønske om å bevare sitt bomiljø, samt at det ikke er fattet en endelig beslutning i saken. La oss få være i fred og fokuser på områder hvor byutvikling vil bygge området opp – ikke ned.

Marianne Storhaug, leder, Nabolagsgruppen Bevar Smestad


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Forskning og vitenskap