Debatt

Kort sagt 11. mai

  • Redaksjonen

Foto: Kort sagt

Kristne filmer, klesindustrien, kongens politiske innflytelse, begripe matte, kortreist asfalt og den nye Åndsverksloven

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Feil anmelder

Det har gått to kristne filmer på norske kinoer denne vinteren. Aftenposten har begge gangene bedt en ateist eller ikke-troende om å anmelde dem. Det har ikke slått heldig ut. Første filmen handlet om to misjonærer i Japan på 1600-tallet. Anmelderen skrev ærlig nok at han ikke var religiøs. Han syntes det var fint at misjonærene ble kjeppjaget. Han skrev ingenting om at keiseren var så redd for kristen innflytelse at han beordret at alle kristne i landet skulle drepes, kanskje 300.000 mennesker. Et folkemord.
Denne uken går filmen The Shack på kino. Om en familiefar som mistet datteren sin på en tragisk måte. Preget av en oppvekst med en voldelig far, går han inn i en emosjonell og religiøs krise. Bare et møte med Gud får ham til å slutte å bebreide seg selv, tilgi dem han har hatet og vende bitterhet til kjærlighet.

Også denne anmelderen bekjenner at hun ikke tror på noen gud og kaller filmen «dårlig skjult gudepropaganda». Hun antyder dermed at filmen driver religiøs propaganda under dekke av noe annet, men det er feil. Budskapet er helt åpent. Anmelderen kaller Guds visdomsord for klisjeer. Så lite har hun forstått. Hun hevder det er «null spenning». Lite på det ytre plan, men det er et voldsomt drama på det indre. Bare så trist at anmelderen ikke har skjønt det.

Aftenposten bør la en kristen person anmelde filmer med et kristent innhold. Kun da kan man forvente å få en anmeldelse som forstår filmens budskap.

Dag T. Elgvin, Svelvik


Klesbransjen konkurrerer med Aftenposten

Næringslivet har laget sitt eget ungdomsprosjekt for å fortelle at alt er fint i klesindustrien.

Den norske arbeidsgiverorganisasjonen Virke, i samarbeid med tekstilbransjen og LO, sendte tidligere i år norske skoleungdommer fra to Osloskoler til India. Ungdommene skulle sjekke ut forholdene i produksjonen av klær og sengetøy. Prosjektet har fått navnet «The Textile Interchange Project» (TIP).

Prosjektet fremstår som et alternativ til den prisbelønte serien «Sweatshop – dødsbillig mote», som gikk på Aftenposten TV. Mens «Sweatshop» viste tre ungdommer som kom tilbake med et kritisk blikk på klesindustrien, kom Virkes ungdommer tilbake med et svært positivt bilde.

Arbeiderne som Virkes ungdommer møtte, har ifølge prosjektets deltagere, langt bedre arbeidsforhold enn det bildet som er formidlet i norsk offentlighet de siste årene. Problemet er at arbeiderne de har snakket med, har de møtt innenfor fabrikkens fire vegger, med ledelsen og de norske selskapene til stede.

Alle som har drevet med undersøkelser av arbeidstageres rettigheter i fattige land, vet at det ikke er måten man går frem på. Det er ytterst få, om noen, arbeidere som tør å snakke fritt på egen arbeidsplass og må i det minste suppleres med samtaler eller intervjuer utenfor fabrikkområdet.

Virke sier at de ønsker at ungdommene skal få et så riktig bilde som overhodet mulig. Men hvis fabrikkene er valgt av de norske selskapene, hvis tekstilarbeiderne ikke kan snakke fritt og åpent med ungdommene, hvor riktig er da bildet de får av arbeidernes arbeidssituasjon?

Sindre Stranden Tollefsen, Kommunikasjonssjef Framtiden i våre hender

Norges konger har ikke vært nøytrale

Redaktør Harald Stanghelle har to meget interessante intervju med kong Harald og dronning Sonja i A-magasinet. Viktige synspunkter kommer frem.

Mot slutten av intervjuet med kong Harald sier han: «jeg har jo ikke lov til å snakke politikk ...»

Når kongen selv sier han ikke har lov å snakke politikk, betyr ikke det at kongen ikke kan ta klare standpunkter i ulike saker. Kongehuset er ikke nøytralt, selv om kjente personer har hevdet det. Blant andre tidligere professor i statsvitenskap, Trond Nordby, i Dagsavisen 4. 10.2014, der han mener kronprins Haakon enten må trekke seg som arrangør av en konferanse i Tromsø eller abdisere. Intet mindre.

Det gjald kronprinsen, men Nordby sa også at kongen skal være «nøytral» Tidligere sjefredaktør Finn Holmer-Hoven skrev i Fædrelandsvennen 12.12. 2012 at det norske kongehuset siden 1905 har en selvpålagt nøytralitet i politiske og «kontroversielle verdispørsmål».

Men fakta sier noe annet. I boken Kongen slik vi kjenner ham (Damm/Millennium 1998) har jeg med en rekke eksempler på at de norske kongene har tatt standpunkt i kontroversielle saker. Her er noen få:

  • Kong Haakon vant kampen med Stortinget om retten til å utdele ordener.
  • Kong Haakon var meget aktiv i sin påvirkning overfor politikerne når det gjaldt å få et bedre forsvar i mellomkrigstiden. Men det er nærmest fortiet i sentrale historiebøker.
  • Kong Haakon og kronprins Olavs standpunkter under 2. verdenskrig.
  • I nyttårstalen i 1995 tok kong Harald et klart standpunkt i en sak det er stor partipolitisk uenighet om. Kongen ønsket at «norsk landbruk fortsatt må være en hjørnesten i vårt samfunn». Sjefredaktør Kåre Valebrokk reagerte kraftig på at kongen «kastet» seg inn i debatten.

Hvem kongen og dronningen åpner Slottets dører for, kan ha stor virkning. Det vakte oppsikt da biskop Bjørn Bue og fylkesmann Tora Aasland i 1995 ba om audiens hos kong Harald for å få han til å stille noen kritiske spørsmål til regjeringen for at flykaprerdømte Souhaila Andrawes ikke skulle bli utlevert til Tyskland. De lyktes ikke med å hindre utlevering, men det er et godt eksempel på at de var klar over den makt kongen har.

Carl Erik Grimstad tok i en artikkel i VG 29. mai 2003 til motmæle mot den oppfatning at det var kongens «inngrep» som førte til dannelsen av regjeringen Hornsrud i 1928. Grimstad tar feil.

Kong Olav sa i et intervju med Lars Roar Langslet: «Jeg støttet min far i at det var riktig å la oppdraget gå til Arbeiderpartiet … det var strategisk viktig å integrere Arbeiderpartiet i det konstitusjonelle system».

Til slutt et viktig eksempel på en nyere sak. Kong Harald ville ikke at kongens kristne bekjennelsesplikt i Grunnloven skulle fjernes. Vårt Land formulerte det slik: « … kong Harald grep selv inn og gav politikerne beskjed …» Hans lutherske bekjennelsesstandpunkt var både stortingspolitikere og ledere for frikirkesamfunn sterkt uenig i. Men kong Harald fikk sin vilje i en viktig sak.

Torbjørn Greipsland, Askim


Skivebom igjen lærer Bruholt

Aftenposten

Det hjelper ikke med all verdens kunnskap når lærer’n ikke forstår begrepet didaktikk.

Bruholt, du raljerte med forfatterne av boken Fatte Matte i Aftenposten 4. mai og 24. april. Du viste til «en rekke feil», f.eks. at Et legeme kan ikke ha omkrets. Det er bare flater som har omkrets!

Vi realfagslærere lærer gjerne bort at jorden har en omkrets. Og jorden er vel et legeme, også i din begrepsverden.

Du sparker til forfatternes formel for arealet av en trekant; A=l*b/2. Er det «l»-en og «b»-en som plager deg. Selv hadde jeg valgt formelen A=g*h/2, men bokstaver er ikke pedagogisk viktige.

Det er forståelsen, hos eleven, som er helt vesentlig!, og dermed er vi rett i Fatte Matte-bokens kjerne, nemlig hullene i elevenes begrepsapparat.

Som lærer, må du, av alle, begripe hvor viktig det er at elevene har en grunnleggende forståelse av de begrep vi bruker i samfunnet, og spesielt abstrakte begrep.

Det å regne er spennende, mennår læreprosessen bråstopper fordi eleven ikke forstår allmenne begrep, som en halv eller andre abstrakte begrep, da er jeg og eleven i trøbbel. Jeg må droppe matten og undervise i almene begrep.

Det er her boken «Fatte-Matte» glimrer! Den gir oss ideer, og forslag til verktøy.

Harald Lindvik, Siv.ing og adjunkt (matematikk, naturfag, og data)


Kortreist asfalt fra Sjursøya

Asfalt omsettes i et marked hvor prisen avgjør hvor den kjøpes fra. NCC har søkt om å bygge en permanent asfaltfabrikk på Sjursøya med råvarer fra Rogaland. Miljøargumentet drukner.
Stat og kommune kjøper asfalt etter anbudsrunder. Hverken NCCs midlertidige fabrikk på Ormsundkaia eller Skanskas fabrikk på Filipstad, har vunnet kontrakter om levering til Oslo kommune de siste tre årene. Asfalten som produseres i Oslo sentrum blir brukt i Akershus.
NCC skal produsere 200.000 tonn i året. Dette tilsvarer 65 lastebiler på Mosseveien daglig. Oslo trenger bare en tredjedel av denne kapasiteten. Filipstad kan produsere det dobbelte av behovet.

NCC skal frakte råvarer (sand, pukk og grus) sjøveien fra Rogaland. Strekningen er 500 km. Det finnes pukkverk innenfor en avstand på 25 km fra Oslo som gir fem ganger bedre CO₂ regnskap.
Den største miljøgevinsten ved havnedrift er omlasting fra sjø til bane for videre transport. Det er bare flybensin til Gardermoen som går med tog fra havnen. Større arealer trengs for å øke kapasiteten til omlasting fra båt til bane.

Befolkningen fortjener en miljø- og klimavennlig havn uten asfaltfabrikk.

Einy Langmoen og Haakon Brænden, Lokallagsleder, Nordstrand MDG


En balansert åndsverklov

En lov om rettigheter til åndsverk må balansere mellom hensynet til dem som har skapt åndsverket og til brukernes og allmennhetens interesser. Vårt forslag til ny lov er balansert og tar på en god måte hensyn til alle interessene loven skal ivareta. Jeg er derfor uenig med Ingrid Kindem i NOPA og Elin Erikstad Aamodt i GramArt som hevder at forslaget til ny åndsverklov vil gjøre det vanskeligere å leve av kreativ virksomhet. (Aftenposten 10. mai 2017)
Lovforslaget styrker tvert imot de skapende og utøvende kunstnernes stilling på flere punkter:

• forbud mot strømming av f.eks. en film som er ulovlig lagt ut på nettet

• ufravikelig rett til rimelig vederlag ved overdragelse av rettigheter
• styrking av kunstnernes rett til vederlag og erstatning ved ulovlig bruk

I tillegg foreslår regjeringen å lovfeste at kunstneren ikke skal anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det en avtale klart gir uttrykk for.
Det er riktig at forslaget er noe endret sammenlignet med høringsnotatet. At det foretas endringer er helt vanlig etter en høringsprosess. Det er forståelig at rettighetshaverne er skuffet over at de ikke har fått alt de har ønsket seg, men i arbeidet med nye lover må flere interesser veies mot hverandre. Like lite som kunstnerisk produksjon oppstår i et vakuum, kan heller ikke bruk av rettighetene skje uten samspill med andre aktører.

Statssekretær i Kulturdepartementet Bård Folke Fredriksen


Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november