Debatt

Kort sagt 25. april

  • Redaksjonen

Her er dagens kortinnlegg: Handel med Russland, høyt og tett på Grefsen, Oslofjordtunnelen, forsøpling og tigging, TEK17 og boligkvalitet, moderinsering av jernbanen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nødvendige sanksjoner

Styreleder i Norsk-russisk handelskammer, Liv Monica Stubholt, reflekterer i Aftenposten 18. april over hvordan sanksjoner virker i praksis. Jeg setter pris på Norsk-russisk handelskammers innsats for handel og samarbeid med Russland. Men innlegget etterlater mange spørsmål om Norsk-russisk handelskammers syn på gjeldende restriktive tiltak. I en tid hvor vi må stå tydelig opp for internasjonale rettsnormer sender dette et uheldig signal.
Norge har i dag sanksjoner og restriktive tiltak mot 25 ulike land. Målrettede, økonomiske sanksjoner og tiltak er blitt et vanligere virkemiddel når det internasjonale samfunn skal håndtere trusler mot fred, sikkerhet og rettsorden. For et lite land med en åpen økonomi er dette svært viktig.
I innlegget skriver Stubholt at «Handelskammeret vil igjen oppfordre begge land til å engasjere seg diplomatisk for å gi grunnlag for å trappe ned sanksjoner, (...)». Mener Handelskammeret at Norge og Russland har et likestilt ansvar for å skape et grunnlag for å trappe ned de restriktive tiltakene?
Det er grunn til å minne om hvorfor de restriktive tiltakene er innført og hva som skal til for at de trappes ned. Norge står sammen med en bred gruppe allierte og partnere i reaksjonen på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. De restriktive tiltakene gjelder Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet. Kjernen er internasjonal lov og rett. Norge har fordømt Russlands ulovlige anneksjon av Krim og Sevastopol. Videre gir Russlands opptreden i Øst-Ukraina fortsatt grunn til dyp bekymring.
Det er Russland som sitter med nøkkelen til en løsning på konflikten i Ukraina og en avvikling av de restriktive tiltakene: Minsk-avtalenes forpliktelser må gjennomføres i praksis. Russland har ikke etterkommet de krav det internasjonale samfunn har stilt, blant annet om umiddelbar og fullstendig uttrekking av alt militært materiell og personell fra ukrainsk territorium.

Stubholt skriver at det knyttes mye moral til spørsmålet om sanksjoner. Og ja, et slikt sterkt virkemiddel brukes aldri uten at det er gode grunner for det. I dette tilfellet for å sikre etterlevelse av internasjonale normer for fred og sikkerhet.

Marit Berger Røsland, statssekretær Utenriksdepartementet


Høyt og tett-på Grefsen?

Naturen manifesterer seg nå ellevilt på nedre Grefsen, og fuglene kvitrer.

Det er derfor surrealistisk at på de små, grønne teigene som er igjen, har kommunen bestemt at strøket skal «fortettes helhetlig», selv om det ikke er mye igjen å fortette. Salg er såkalt frivillig, men det står «ikke til salgs» på annethvert hus på nedre Grefsen. Vi spør hvordan politikerne da skal få til en helhetlig utbygging – uten å få svar.

P. von Hall (H) sa i Aftenposten 10. april at hennes parti har fremmet forslag om å redusere fortetting i småhusområder. Ellers er det bare C. Wilhelmsen (FrP) som har forsvart oss!
Byråd H. Marcussen sa i Aftenposten 2. aapril at «ingen behøver å ha angst». Hva tror hun folk på Grefsen har hatt siden februar 2016, da trusselen mot vårt nabolag tilfeldig ble kjent?

Nå skal folk få «medvirke». Det må bety reell innflytelse og ikke bare talemåter, slik at vi får muligheten til å verne om våre eiendommer og hjem. Med snedige grep kan man angripe grunneiere, som blir forsvarsløse mot «makten» og utbyggerne.

Ødelegg ikke gode lokalsamfunn og skap ikke Oslo om til en blokk-by. Folk med byutviklingsideer om høyt, tett og «bymessig» bor ofte i egne hus i landlige omgivelser.

Befolkningsveksten avtar, boligbyggingen øker, og selvkjørende, utslippsfrie busser kommer snart. Hvorfor da plassere folk i høyden tett på en forurensende trafikkmaskin og samtidig ødelegge livet til de som bor der fra før?

Vigdis Dahlseide, Grefsenbeboer


Oslofjordtunnel hindrer sykkelbruk og gange

Hvorfor skal det ikke la seg gjøre å ta seg over, fra den ene siden av fjorden til den andre, til fots eller pr. sykkel – som på Tromsøbrua over Tromsøsundet eller på Puddefjordsbroen i Bergen? Skal fjorden elimineres som barrière, betyr det bro.
Verre er det at ett tunnelløp i tillegg til det eksisterende, trolig vil ha for liten kapasitet få tiår frem i tid – om vi skal tro Statistisk sentralbyrås prognoser som tilsier at den kraftigste befolkningsøkningen vil komme sør for hovedstaden. Det fordrer sterk utvikling av tverrveisystemene, særlig på vestsiden av fjorden, og medfører svært store krav til fremkommelighet i dette viktige krysningspunktet.
Verst blir det om bilbrann skulle inntreffe slik vi nettopp har erfart i Fjærlandstunnelen og som alt har hendt et par ganger i Gudvangatunnelen. Det blir katastrofe!
Hva gjør det om brann oppstår på en bro? Og hvor ofte hender det?

Paul Barkve, Oslo


Forsøpling og tigging

Byrådslederen vil ikke forby tigging i Oslo. Han gjør nærmest narr av dem som foreslår noe slikt. Hans løsning er mer politi for «å ta de kriminelle bakmenn», hvilket i praksis betyr at intet vil bli gjort med et akutt problem.

I likhet med Aftenposten, finner han ikke NRKs grundige dokumentasjon om sammenhengen mellom tigging og kriminalitet overbevisende nok til å gjøre noe med dette umiddelbart.
Politiets soleklare anbefaling om et forbud neglisjeres.
De såkalt «bostedsløse tilreisende» har et livsmønster som til de grader går på tvers av regelverket i et gjennomregulert samfunn. Det etableres leire på steder hvor det er ulovlig for andre. Vi har sett en hemningsløs forsøpling og et forferdelig griseri i byens parker og nære skoger. Barnehager og turgåere har måttet endre sine aktiviteter.
På Karl Johan blir vi nedrent av magasinselgere. En rolig stund på en benk forstyrres uavlatelig. Langs uteserveringene virrer det av tiggerkopper.
Er det slik vi vil ha det? Skal dette «lykkelandet» bare godta at denne folkegruppen, som i alle år har hatt et selvvalgt livsmønster utenfor det normale, får fortsette sine mangfoldige aktiviteter?
God sommer.

Runar Iversen, Oslo


Sikrer nye byggeregler gode boliger?

Regjeringen har nylig lagt frem forslag til ny teknisk forskrift for oppføring av bygg, TEK 17. Målet er å forenkle regelverket, redusere byggekostnadene og legge til rette for digitalisering av byggesakene.

Debatten rundt forslaget har gått med til dels høy temperatur. OBOS støtter i stor grad regjeringens forslag. Det mest interessante i diskusjonen om den nye TEK 17 er ikke reglene i seg selv, men de mer prinsipielle synspunktene som dukker opp i debatten.
Ofres kvalitet på profittens alter? Norske arkitekters landsforbund og Arkitektbedriftene i Norge sier i sin høringsuttalelse at «Dersom forslaget til ny TEK 17 trer i kraft, er det ingen myndighetsinstans som etterspør tilstrekkelige bo – og boligkvaliteter. Boligutbyggerne er i en posisjon til å kunne regulere tilbud og etterspørsel, og det knytter seg stor usikkerhet til om disse kvalitetene noen gang vil bli ivaretatt dersom forslaget til TEK 17 blir innført.» Senere skriver de at kostnadsbesparende tiltak kun er interessante hvis de kommer brukerne og samfunnet til gode, og dermed (indirekte) ikke utbyggerne.

Jeg blir skremt av denne mangelen på tillit fra noen av dem som burde vite bedre. For det første er også boligbyggerne opptatt av kvalitet og å levere gode bo- og bymiljøer. Norske boliger bygges med en standard og kvalitet som går langt utover kravene i teknisk forskrift. Hvorfor det? Jo, fordi vi som jobber med dette legger mye av vår yrkesstolthet i å bygge hus, leiligheter, bo – og bymiljøer med kvalitet og som folk trives i. Vi bygger kompetanse og bruker landets beste rådgivere til å hjelpe oss. For det andre etterspør kundene kvalitet, og de er villig til å betale mer for det.
Overskudd til å bygge mer

Argumentasjonen om at forenklinger ikke må føre til fortjeneste for utbyggerne holder heller ikke mål. Det er bred politisk enighet om at boligutvikling primært skal gjennomføres for private utbyggeres risiko og regning. Da må dette kunne skje med fortjeneste. Boligbyggerne investerer rekordhøye beløp i nye prosjekter i de store byene. Skal boligprisveksten kunne stagges, må boligbyggerne ha overskudd som kan reinvesteres i nye tomter for utbygging. Et enklere regelverk er samtidig til hjelp i tråere boligmarkeder, som på store deler av Sørlandet og Vestlandet.

OBOS mener at den viktigste forutsetningen for god boligkvalitet er langsiktige utbyggere som gjennom tett dialog med kunder og rådgivere setter høye krav til kvalitet og sørger for å følge dette opp i praksis. Samtidig må det offentlige regelverket legge klare rammer, og det må settes kvalitetskrav til det som bygges, både i teknisk forskrift og kommunale planer og regelverk.

Noen ganger må det komme til nye krav for å møte nye utfordringer, for eksempel på miljøsiden eller ved fortetting. Andre ganger må krav forenkles eller fjernes. Men det må starte med at alle parter tillegger hverandre de beste hensikter. Debatten rundt TEK 17 viser at vi har en vei å gå.

Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS


Norsk jernbane moderniseres

Journalist Sveinung Berg Bentzrød skriver 18. april om risiko forbundet med å skifte signalsystem i jernbanen. Artikkelen baserer seg på analyser av historiker Helge Ryggvik.
Signalsystemene i Norge er basert på teknologi som var moderne på 1950-tallet. Det er ikke lenger mulig å finne leverandører av reservedeler, og tilgangen på kompetanse er begrenset. Det er altså et akutt behov for fornyelse.
Det er alltid en risiko forbundet med omfattende teknologiske endringer. For den norske jernbanen er det dog en betydelig større risiko forbundet med ikke å gjøre noe. Tiden har løpt ut for de gamle løsningene.
ERTMS (European Rail Traffic Management System) er utviklet i EU for å unngå at hvert land har sin egen standard. Det skal sikre en fungerende leverandørindustri og muliggjør å kjøre tog fra Italia til Narvik med samme utrustning i toget. Hvert land i EU har en bindende utrullingsplan for ERTMS. Det er fordeler med ERTMS som går på at jernbanens infrastruktur forenkles. Blant annet fjernes lyssignal. Ulempen er at togene må bygges om.

Den norske regjering har bedt Bane NOR følge EU-direktiv ved å fornye til ERTMS. Dette er i samsvar med tilsvarende beslutninger i andre europeiske land. Fornyelsesbehovet i Norge setter agendaen for ERTMS-utrullingen.
I august 2015 ble første ERTMS-linje i Norge satt i drift mellom Sarpsborg og Ski. Dette representerer et fremskritt fra morsesignaler til moderne programvare. Bane Nor hadde utfordringer i perioden september 2015 til april 2016. Det var ny infrastruktur, tog ble bygget om og ny kompetanse skulle læres. Bane NOR beklager ulemper for de reisende. Siden juni 2016 har driften vært god. Ytterligere forbedringer er gjort, og linjen fremstår nå med meget god driftsstatistikk.

Jernbanen fornyes nå med moderne teknologi. Bane NOR har vilje og kraft til å levere på denne krevende oppgaven.

Sverre Kjenne, konsernsjef i Bane NOR


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Tigging
  3. Russland
  4. Oslofjordtunnelen
  5. Infrastruktur